Arkivert artikkel

Nyttårstale 2016 Statsminister Erna Solberg

Mennesker som får opphold i Norge må følge våre lover og regler, arbeide og delta i samfunnet. Du og jeg kan også bidra til den gode hverdagsintegreringen gjennom våre hverdagsvalg.

Hva kan du bidra med? Har du et ekstra sete i bilen på vei til fotballtrening, eller noen barnebøker du kan gi til familien som nylig har kommet til bygda?

Del gjerne Erna Solbergs nyttårshilsen med vennene dine. Her kan du lese hele hennes nyttårstale:

Kjære alle sammen,

Vi er flere som ønsker det nye året velkommen i Norge enn vi var i fjor. Både fordi 60 000 barn er født og mange har kommet fra Europa for å arbeide. Men også fordi 30 000 mennesker har kommet som asylsøkere.

Kriser og konflikter driver millioner på flukt fra nød og brutalitet.

Ringvirkningene opplever vi her hjemme.

Vi har sett nordmenn som reiser ut, blir fremmedkrigere og deltar i brutale krigshandlinger.

Vi har tatt imot asylsøkere fra de samme konfliktene.

Vi har sett terror i Paris, Beirut, København og andre byer. Norske statsborgere i utlandet har mistet livet.

Lidelse og grusomhet formidles på internett, i avisene og på TV.

Jeg forstår at mange føler uro.

Derfor er det viktig for oss å løfte beredskap og bekjempe terror.

Vi skal være trygge på at vår måte å leve på, vårt demokrati, ikke er truet.


Når konflikter ute i verden får konsekvenser her hjemme, er det slik at også vår sikkerhet starter med det som gjøres ute.

I Afghanistan og Irak trener norske soldater dem som skal bekjempe terrorister i eget land. Slik bidrar de også til vår trygghet. Bistandsarbeidere og frivillige bidrar også til å styrke freden.

Jeg hilser til norske soldater og andre nordmenn som bidrar til fred og sikkerhet, og takker for den viktige jobben dere gjør på vegne av oss alle.


Fungerende demokratier, bygget på menneskerettigheter og sikkerhet, forebygger konflikt og at mennesker legger på flukt.

Mange som nå er på flukt har måttet forlate noen de er glad i. Noen har sett små og store bli tatt av bølgene i Middelhavet. Noen har vandret gjennom Europa med et lite barn på skuldrene.

Det 2015 de tar farvel med, er ganske annerledes enn det 2015 du og jeg legger bak oss.

Men ønskene for det nye året deler vi alle, uansett hvor vi kommer fra.

Ønsket om å kunne forsørge seg og sine.

At familien skal leve i sikkerhet og være ved god helse.


Mange av de som har kommet trenger beskyttelse. Men mange kommer også fra trygge kår.

Derfor har vi strammet inn lover og regler. Nå kommer det færre, og vi returnerer de som ikke skal ha opphold raskere.

Politiet og sikkerhetstjenestenes arbeid er grunnleggende for vår trygghet. Vi må ha kontroll med våre grenser og med hvem som kommer inn i landet.

En streng, men rettferdig asylpolitikk gir signal om at asylinstituttet er til for de som trenger beskyttelse.

De som får innvilget opphold skal vi ta imot i tråd med god, norsk folkeskikk.

Eller som Solbjørg Mikkola fra flyktningtjenesten sa, da jeg møtte henne i Sør-Varanger: Med medmenneskelighet, respekt og samarbeid.

Samarbeid er viktig for å få til integrering.

Nyankomne må være villige til å følge våre lover og regler. Til å lære seg norsk, arbeide og delta i samfunnet.

Integrering er aldri problemfritt. Men det er heller ikke håpløst.

I Aftenposten skrev 16 år gamle Ali Al-Jabri fra Stovner at integrering ikke trenger å være vanskelig.

Han og andre unge besøker eldre, til gjensidig glede og nytte. Besøksordningen er et forbilde for unge fra hele landet.

Ali Al-Jabri inviterer folk på besøk for å se hvordan integrering fungerer i praksis. Jeg takker ja til den invitasjonen.

Han er en flott representant for mange barn av innvandrere som står frem med evne til å løfte integreringen.

I mange land ser vi en kamp mellom verdier. Mellom våre verdier og verdiene til ekstremister.

I Norge har vi ingen ghettoer. Ingen steder hvor unge bare opplever håpløshet.

Vi må klare å holde fast ved dette. Alle som vokser opp i Norge må oppleve at vårt samfunn gir de som jobber hardt og står på mulighet til å lykkes.

Stortinget, regjeringen og kommunene kan ikke klare den oppgaven alene.

Skal våre verdier vinne, må vi også få til det vi kan kalle “hverdagsintegrering”.

Her kan vi alle bidra.

Kan skoleklassen ha vennegrupper for at de nyankomne barna får oppleve flere norske hjem?

Har du et ekstra sete i bilen slik at flyktningbarna også kan være med på fotballtrening?

Har du noen gode norske barnebøker som du kan gi videre til flyktningfamilien som akkurat er kommet til bygden?

Har du mulighet til å melde deg som verge eller være fosterforeldre for et barn?

Kan du som er arbeidsgiver innkalle personer med utenlandsk navn til jobbintervju?

Våre hverdagsvalg er det som gir hverdagsintegrering.

Alle vil vinne hvis vi lykkes med integreringen. Alle vil tape hvis vi mislykkes.

Vårt kjære kongepar har vist stort engasjement for inkludering. I 2016 skal vi markere kongeparets jubileum som regenter. Gjennom 25 år har de med klokskap, innsikt og omtanke bidratt til samholdet og fellesskapet som kjennetegner Norge.

Det takker vi dere for.

Kongeparet besøkte i fjor ankomstsenteret for flyktninger i Østfold. De så hvordan et stort apparat ble etablert på rekordtid. Jeg vil takke alle de ansatte i Utlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet.

Få forstår hvilken krise dere håndterer over hele landet. Jeg er imponert over deres stå-på-vilje og gjennomføringsevne. De frivillige har også bidratt til å løse utfordringen.

Vår neste utfordring er alle som skal starte sine liv i en ny kommune, og som skal inn i arbeidslivet, samtidig som vi har økende ledighet.

Vi står foran en krevende omstilling av vår økonomi. Oljeprisfallet har gjort at omstillingen skjer raskere.

Flere spør hvordan vi skal mestre dette.

Svaret er at vi må skape flere jobber.

Vi skal bygge landet i årene som kommer. Vi skal bygge nye veier, ny jernbane, utvikle nye ideer, skape nye produkter og klimavennlige løsninger.

Vi skal forske mer, og støtte mer utvikling og nyskaping i bedriftene.

Vi har store uløste oppgaver. Og vi har mange ledige hender. Da må vi koble dem sammen.

Flere av oss må være villige til å skape våre egne arbeidsplasser. Flere må investere i norske arbeidsplasser.

Utfordringen kan virke stor.

Men vi har en godt utdannet befolkning, god teknologisk kompetanse, rike naturressurser og et godt samarbeid i arbeidslivet.

Vi har det beste utgangspunktet. Derfor er jeg trygg på at vi sammen skal klare også denne utfordringen.


Arbeidet for å sikre flere en jobb å gå til vil være regjeringens viktigste oppgave i årene som kommer.

Fremtidens jobber vil kreve kompetanse.

Et arbeidsliv hvor flere skyves ut vil føre til sosial ulikhet.

Et slikt samfunn ønsker ikke jeg.

Derfor gjentar jeg oppfordringen til arbeidsgiverne: Gi en flyktning eller noen med hull i CV-en en sjanse.

Mange arbeidsgivere har prøvd. Få har angret.


Voksne som ikke når opp til kravene i arbeidslivet om å kunne lese, skrive og regne må få bedre hjelp.

Vi må kartlegge hva hver enkelt trenger, og gjøre det lettere å fylle på det som mangler.

Når vi får dette på plass, så åpner vi mulighetene for den enkelte.

Det krever mot av en voksen mann å be om hjelp til å lære å lese. Men jeg har hørt at menn er modige.

Enten du er mann eller kvinne, ung eller gammel: ikke vær redd for å be om hjelp. Hjelpen kan være nærmere enn du tror.

Arbeidslivet byr på fantastiske muligheter. Vi trenger også deg der.

Ved årsskiftet tenker vi over mulighetene som ligger foran oss. Foran hver og en, foran landet vårt og jordkloden vi alle deler.

Før jul var en hel verden samlet i Paris.

Muligheten vår var en klimaavtale som gjør at verden unngår farlige temperaturøkninger.

Verdens ledere grep den muligheten. Hvis den følges opp, kan Paris-avtalen bli vendepunktet vi har håpet på.

Norge har påtatt seg omfattende forpliktelser om reduserte utslipp. Arbeidet har allerede startet.

Det vil kreve mye av oss å nå målene.

Men vi skal stå ved løftene vi har gitt til resten av verden, og til våre barn og barnebarn.

De store internasjonale avgjørelsene, Paris-avtalen og verdens samling om nye bærekraftmål, viser at på tross av en urolig tid, går verden fremover. Skritt for skritt.

Her hjemme utvikler vi også samfunnet videre. Skritt for skritt.

De store utfordringene, som klima, flyktninger og ledighet, får mye oppmerksomhet. Man kan lett tro at alt annet stopper opp.

Slik er det heldigvis ikke.

Pasienter venter nå kortere tid på behandling enn før, og vi jobber for enda kortere ventetid i 2016.

2015 ble året med færrest antall drepte i trafikken i moderne tid. Bilene og veiene våre blir stadig tryggere.

I 2014 økte bedriftene sin forskning og utvikling kraftig. Det vil bidra til nye jobber.

Vi løser stadig flere oppgaver.

2016 vil by på utfordringer. Vi må få til hverdagsintegreringen og vi må skape de nye arbeidsplassene.

I Norge har vi, i fellesskap, vist en enestående evne til å finne løsninger. Til å gjøre samfunnet vårt bedre og sterkere. Skritt for skritt.

Det er jeg trygg på at vi vil klare også denne gangen.

Godt nytt år.