Slik jobber Høyre for å redusere utslippene

Denne saken ble oppdatert 25.09.2020

Alle snakker om klimakrisen, og for mange oppleves den også i hverdagen. Mange kan føle seg litt maktesløse når det kommer til klima- og miljøsaken. Det virker kanskje komplisert og litt uoversiktlig.

Klimaendringer skaper nye typer risiko. Naturkreftene er sterke og uforutsigbare, og FNs 1,5 gradersrapport viser at det er en vesentlig forskjell på hva som skjer med jorda vår dersom temperaturen bare øker fra 1,5 til 2 grader. Her hjemme ser vi at akutte værendringer som fører til flom, skred og tørkeperioder får sosiale og økonomiske konsekvenser for folk, dyreliv, og næringer som blir rammet.

I verden ser vi at ekstremvær og varige klimaendringer fører til fattigdom, flyktningstrømmer, store ødeleggelser for lokalsamfunn, menneskers levebrød og plante- og dyreliv. Vi må gjøre noe raskt for å redusere utslippene, tenker du kanskje. Heldigvis har Norge aldri hatt en mer ambisiøs klimapolitikk enn vi har i dag.

Utfordringen kan bare løses gjennom globalt samarbeid, men Norge må også kutte egne utslipp betydelig, raskt og tilstrekkelig. Globale utfordringer krever også lokale handlinger.

Hvordan havnet verden i en klimakrise i utgangspunktet?

Den store motoren i klimakrisen er menneskers behov for energi. Vi må varme opp husene våre, og næringslivet trenger kraft for å produsere klærne dine, mobiltelefonen din og andre varer. Behovet for energi la grunnlaget for den industrielle revolusjonen, og for den velstandseksplosjonen verden har opplevd fra slutten på 1700-tallet og frem til i dag. Det er ingenting som tyder på at verden vil ha mindre behov for energi i fremtiden. Men vi må produsere mer grønn energi og erstatte flere fossile energikilder på sikt. Hvis vi i Norge ikke omstiller oss kan vi tape arbeidsplasser, gå glipp av nye næringer og økonomisk utvikling.

Grønn omstilling

Norge må ha en rettferdig omstilling som skaper nye arbeidsplasser og muligheter. Det er en tålegrense for hvor mye vanlige folk har råd til å betale av skatter og avgifter for at vi skal lykkes med det grønne skiftet. Klimapolitikken er ikke bærekraftig hvis den bidrar til økt ulikhet, og at folk faller utenfor. Flere partier på venstresiden overbyr hverandre med klimamål som kan føre til økt ulikhet fordi det er dyrt å kutte utslipp. Det faktum bør smerte for partier som er opptatt av å redusere forskjeller.

Høyre skal kutte 50-55 prosent av utslippene våre her hjemme innen 2030. Det er et bærekraftig mål som vi kan få folk med oss på, samtidig som vi sikrer at vi fortsatt har noe å leve av. Vi tror på økonomiske insentiver for å få folk til å velge grønne løsninger, og vrir skatte- og avgiftspolitikken slik at forurenser betaler. Klimapolitikken skal gjøre at også de som ikke tror på klimaendringer skal velge klimavennlig fordi det lønner seg. Næringslivet skal ta den største kostnaden, ikke folk flest. Norge skal være verdens rikeste land – også etter det grønne skiftet. Med små forskjeller mellom folk, og et godt velferdstilbud.

Teknologioptimisme

Hvert år gjør regjeringen det dyrere å forurense. Når det blir dyrere å slippe ut klimagasser, blir det også mer lønnsomt å utvikle og bruke teknologi som reduserer utslipp. Hver gang prisene går opp sender det et langsiktig signal til alle bedrifter i Norge om at det lønner seg å ta grep for å bytte til grønne løsninger, og det med en gang.
Høyre vil stanse utslippene, ikke utviklingen. Det betyr at vi ikke at vi skal slutte å fly og reise, men at vi skal fly uten klimagassutslipp. Det betyr at vi fortsatt skal kunne ha fabrikker og industri, men at vi skal gjøre det med karbonfangst og lagring for å forhindre utslipp. Dette betyr at vi skal ta i bruk løsningene som gjør at vi får flere grønne arbeidsplasser som er bra for klimaet, miljøet og fremtiden.

Her kan du se hvordan vi jobber med grønn omstilling:

Transport

Transport står for en tredel av norske klimagassutslipp. Personbiler, busser, fritidsbåter, hurtigbåter, ferger og annen næringstransport må bli utslippsfri. Regjeringen legger opp til en betydelig satsing på klima- og miljøvennlige transportløsninger. Det investeres i jernbane, kollektivtransport, og gode løsninger for sykkel og gange i de største byområdene.

Det vi gjør er at vi skaper etterspørsel etter klimavennlige produkter og løsninger. Sånn som vi har gjort med:

Elbiler: I 2014 var hver tiende nye personbil nullutslippsbil. I september i år var nesten annenhver solgte nybil i Norge en elbil. Det skyldes at vi både har gjort det billigere å kjøpe bilene og at vi har sørget for gode muligheter for å lade. Vårt mål er at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025.

Næringstransport: Regjeringens mål er å utvide suksessen fra elbilene til flere transportsegment, slik som tyngre kjøretøy og næringstransport. Vi har lansert “Nullutslippsfondet” for næringstransport.

I 2020 fikk vi verdens første hydrogendrevne lastebiler til Norge. Prosjektet eies av Asko, men fikk støtte til å starte et pilotprosjekt med hydrogenlastebiler med tilhørende infrastruktur og verdikjede.

Ferger og hurtigbåter: I 2013 hadde vi ikke én ferge eller hurtigbåt med lavutslippsteknologi. Ampére ble verdens første batteridrevne ferge i 2015, og Lote-Anda ble landets første helelektriske fergesamband i 2018. Nå er 80 nullutslippsferger på vei inn norske fjorder på løpende bånd, takket være strenge klimakrav i offentlige anbud, og støtteordninger som også setter fart på privat kapital. I 2021 få vi også verdens første bil og- passasjerferge drevet på hydrogen i Rogaland. Høyres mål er å halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030.

Kollektivtransport: Stadig flere tar tog, buss og bane. De siste par årene har det vært en historisk økning i antall kollektivreiser. Antall passasjerer på jernbanen har økt med over 30 prosent. Regjeringen har også lagt frem en handlingsplan for fossilfri kollektivtrafikk innen 2025. Tiltakene i handlingsplanen gjelder buss, ferge, hurtigbåt og jernbane.

Engangsplast og marin forsøpling:

Regjeringen legger opp til å forby engangsartikler av plast i 2020. Det innebærer engangsplast som plastbestikk, emballasje, bomullspinner i plast og sugerør. Norge har tatt på seg ledertrøyen i verden, og vi fører en offensiv politikk for å begrense marin forsøpling. I FNs miljøforsamling har Norge fått gehør for et nytt vedtak om marin forsøpling. Der har vi satt som mål om å stoppe tilførsel av plast til verdenshavene.

Forbud av bruk av mineralolje:

1. januar ble det forbudt å bruke mineralolje til oppvarming av bygninger. Bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket blir forbudt fra 2025. Oljefyrforbudet er beregnet å redusere utslippene med minst 340 000 tonn CO2 årlig, i gjennomsnitt over perioden 2016-2035. Dette tilsvarer omtrent utslippene fra alle personbiler og lettere kjøretøy i Oslo.

Innovasjon:

Vi har mange måter å bidra fra statens side til teknologiutvikling; Enova, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, NOx-fondet og Nysnø støtter utvikling av ny teknologi og utbygging av nødvendig infrastruktur.

I Norge har vi sett mange eksempler på dette. Senest denne uken annonserte regjeringen sitt nye prosjekt for fangst og lagring av karbondioksid (CCS). Karbondioksid er den klimagassen vi slipper ut aller mest av, og selv om vi allerede har kuttet mye av disse utslippene fra fossildrevne biler, er det vanskelig å gjøre tilsvarende kutt fra fabrikker og industri. Derfor er CCS utrolig viktig for å skape utvikling, samtidig som vi kutter utslipp.

Enova, Nysnø og Innovasjon Norge har investert og bidratt med penger til små bedrifter som vil realisere sine grønne teknologiideer. Dette har bidratt til alt fra solcellepaneler hos privatpersoner, til CSS og verdens største havvindanlegg ute i Nordsjøen.

Profilering av norsk klima- og miljøteknologi:

For å synliggjøre norsk klima- og miljøteknologi i det globale markedet, og trekke internasjonale investorer til Norge, har regjeringen etablert en satsing på profilering av norske, grønne løsninger. Innovasjon Norge har i samarbeid med næringslivet utviklet nettsiden The Explorer, som skal vise verden de beste grønne og bærekraftige løsningene fra Norge.

Landbruk:

Jordbruket er en viktig del av klimakampen, både gjennom å redusere utslipp og gjennom å øke opptaket av karbon gjennom planter og vekster som tar opp CO2 via fotosyntesen. Vi har nå en historisk avtale mellom regjeringen og landbruksorganisasjonene som tydeliggjør jordbrukets ansvar for bidrag til utslippsreduksjoner og opptak i perioden, og hva regjeringen kan jobbe med som kan bidra til reduserte klimagassutslipp.

Det offentlige må prioritere grønt:

Regjeringen har utarbeidet en lov om offentlige anskaffelser som trådte i kraft 1. januar 2017. Loven inneholder en ny miljøbestemmelse som skal bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant.

Bærekraftig prosessindustri og fossilfrie byggeplasser:

Regjeringen har etablert Prosess21 for å få strategiske råd og anbefalinger om hvordan Norge best kan få en utvikling i retning av minimale utslipp fra prosessindustrien i 2050, og samtidig legge til rette for at virksomheter i prosessindustrien har bærekraftig vekst i denne perioden. I samarbeid med bransjen, vil regjeringen legge til rette for fossilfrie bygge- og anleggsplasser i 2025.

“Hvorfor kan vi ikke bare slutte med oljen?”

Mye av kunnskapen vi har lært oss i løpet av snart femti år med oljeproduksjon kan brukes videre i nye fornybarprosjekter, slik som vindkraftprosjektene våre. Equinors havvind-prosjekt «Hywind Tampen» er et eksempel på hvordan vi kan utnytte og overføre kompetanse i olje- og gassektoren til å utvikle ny teknologi. Enova vil støtte dette demonstrasjonsprosjektet med 2,3 milliarder kroner. Norge har en unik mulighet til å ta en ledende rolle internasjonalt innen utviklingen av vindmøller til havs, takket være kompetansen vi har bygget opp i olje- og gassindustrien over flere år. Høyre ønsker en omstilling, ikke en avvikling av oljeindustrien. Det er slik vi kan bevare velferden, arbeidsplassene og vår verdensledende kompetanse, samtidig som vi utvikler nye grønne innovasjoner.

Hvorfor klimapolitikk er krevende

Klimakrisen er ikke midlertidig og kjenner heller ingen landegrenser. Den krever langsiktige, helhetlige løsninger for alle sektorer som forurenser. Ikke bare for Norge, men for verden.

Dette kan bli historien om hvordan Norge er den globale motoren for det grønne skiftet.