Regnskogsatsingen forlenges til 2030
Regjeringen viderefører Norges internasjonale klima- og skogsatsing til 2030, annonserte klima- og miljøminister Tine Sundtoft under klimatoppmøtet i dag.
Regjeringen vil videreføre Norges internasjonale klima- og skogsatsing til 2030. Det annonserte klima- og miljøminister Tine Sundtoft under klimatoppmøtet i Paris i dag.
– Å bevare regnskog er et viktig klimatiltak. En rekke regnskogland har vist vilje og ønske om å redusere utslippene fra avskoging. Klimaforhandlingene i Paris går nå mot slutten. Det er avgjørende for menneskehetens fremtid at vi oppnår en god avtale. For å bidra til en slik løsning vil Regjeringen forelegge for Stortinget en forlengelse av klima- og skogsatsingen til 2030. En forutsetning for en slik forlengelse er at utslipp fra skog i utviklingsland blir inkludert i Paris-avtalen, sier Sundtoft.
Regnskogsatsingen er blitt en viktig del av norsk klimapolitikk, blant annet etter press fra Høyre.
Pengene fra klima- og skogsatsingen skal etter 2020 i all hovedsak brukes til å betale for resultater i form av verifiserte utslippsreduksjoner fra avskoging og skogforringelse. En betydelig satsning på urfolk og sivilt samfunn vil også videreføres, samt samarbeid med privat sektor.
– Å forlenge klima- og skogsatsingen vår er det beste bidraget Norge kan gi til klimaenighet i Paris og til kampen mot klimaendringene, sier Sundtoft.
Den norske klima- og skogsatsingen ble etablert i 2008, med bred tilslutning i Stortinget, som del av det første klimaforliket. Stortinget har allerede vedtatt at satsingen skal videreføres til 2020, og gitt føringer om at pengene i stor og økende grad skal gå til å betale for verifiserte utslippsreduksjoner. Det er gjennomført flere evalueringer av satsingen, med positive vurderinger av satsingens måloppnåelse.
– Jeg er glad for at vi nå har besluttet å videreføre satsningen. Vi vet at dette vil gi nytt momentum til skoglandenes innsats for å redusere sin avskoging. Klima- og skogsatsingen er Norges største og mest vellykkede internasjonale klimasatsing. Redusert avskoging og skogforringelse i utviklingsland er god klimapolititikk, god miljøpolitikk, og ikke minst god bistandspolitikk. Satsingen er internasjonalt anerkjent som et effektivt og konstruktivt bidrag både til internasjonal klimainnsats og innsatsen for å nå FNs bærekraftsmål, sier Sundtoft.
Redusert avskogning og skogforringelse samt økt skogrestaurering og skogplanting kan i kombinasjon potensielt bidra med opptil en tredjedel av utslippsreduksjonene verden trenger de neste to tiårene. Klima- og skoginitiativets mål er å bidra til etableringen av et internasjonalt regime for reduserte klimagassutslipp fra, samt faktiske utslippsreduksjoner fra, skog i utviklingsland, og til ivaretakelse av intakt naturskog. Det er etablert storskala resultatbaserte partnerskap med Brasil, Colombia, Etiopia, Guyana, Indonesia, Liberia, og Etiopia.
I tillegg har initiativet bidratt til å bygge opp flernasjonale resultatbaserte satsinger gjennom Verdensbanken, vært viktigste bidragsyter til FNs klima- og skogprogram (UN-REDD), etablert en storskala støtteordning for sivilt samfunns – inkludert urfolks – innsats for å bevare skog, og etablert et aktivt samarbeid med privat sektor.
– Å bevare regnskog er et viktig klimatiltak. En rekke regnskogland har vist vilje og ønske om å redusere utslippene fra avskoging. Klimaforhandlingene i Paris går nå mot slutten. Det er avgjørende for menneskehetens fremtid at vi oppnår en god avtale. For å bidra til en slik løsning vil Regjeringen forelegge for Stortinget en forlengelse av klima- og skogsatsingen til 2030. En forutsetning for en slik forlengelse er at utslipp fra skog i utviklingsland blir inkludert i Paris-avtalen, sier Sundtoft.
Regnskogsatsingen er blitt en viktig del av norsk klimapolitikk, blant annet etter press fra Høyre.
Pengene fra klima- og skogsatsingen skal etter 2020 i all hovedsak brukes til å betale for resultater i form av verifiserte utslippsreduksjoner fra avskoging og skogforringelse. En betydelig satsning på urfolk og sivilt samfunn vil også videreføres, samt samarbeid med privat sektor.
– Å forlenge klima- og skogsatsingen vår er det beste bidraget Norge kan gi til klimaenighet i Paris og til kampen mot klimaendringene, sier Sundtoft.
Den norske klima- og skogsatsingen ble etablert i 2008, med bred tilslutning i Stortinget, som del av det første klimaforliket. Stortinget har allerede vedtatt at satsingen skal videreføres til 2020, og gitt føringer om at pengene i stor og økende grad skal gå til å betale for verifiserte utslippsreduksjoner. Det er gjennomført flere evalueringer av satsingen, med positive vurderinger av satsingens måloppnåelse.
– Jeg er glad for at vi nå har besluttet å videreføre satsningen. Vi vet at dette vil gi nytt momentum til skoglandenes innsats for å redusere sin avskoging. Klima- og skogsatsingen er Norges største og mest vellykkede internasjonale klimasatsing. Redusert avskoging og skogforringelse i utviklingsland er god klimapolititikk, god miljøpolitikk, og ikke minst god bistandspolitikk. Satsingen er internasjonalt anerkjent som et effektivt og konstruktivt bidrag både til internasjonal klimainnsats og innsatsen for å nå FNs bærekraftsmål, sier Sundtoft.
Redusert avskogning og skogforringelse samt økt skogrestaurering og skogplanting kan i kombinasjon potensielt bidra med opptil en tredjedel av utslippsreduksjonene verden trenger de neste to tiårene. Klima- og skoginitiativets mål er å bidra til etableringen av et internasjonalt regime for reduserte klimagassutslipp fra, samt faktiske utslippsreduksjoner fra, skog i utviklingsland, og til ivaretakelse av intakt naturskog. Det er etablert storskala resultatbaserte partnerskap med Brasil, Colombia, Etiopia, Guyana, Indonesia, Liberia, og Etiopia.
I tillegg har initiativet bidratt til å bygge opp flernasjonale resultatbaserte satsinger gjennom Verdensbanken, vært viktigste bidragsyter til FNs klima- og skogprogram (UN-REDD), etablert en storskala støtteordning for sivilt samfunns – inkludert urfolks – innsats for å bevare skog, og etablert et aktivt samarbeid med privat sektor.
