Rusavhengige skal få hjelp, ikke straff
Med rusreformen tenker vi helt nytt. Vi skal fjerne stigma, og gi bedre hjelp, behandling og oppfølging.
– Dette er en stor og viktig reform og et paradigmeskifte i norsk ruspolitikk. Vi skal møte mennesker på en annen måte enn før. Vi går fra straff til helsehjelp. Dette er drevet frem ikke minst av brukerorganisasjoner på rusfeltet, sier helseminister Bent Høie.
Regjeringen er allerede i gang med å styrke behandlingen og ettervernet innen rusomsorg og psykisk helse. De har lagt frem en strategi mot overdosedødsfall, og pakkeforløpene for rusbehandling ble innført 1. januar 2019. Dette er basert på malen av pakkeforløpet for kreft, der ruspasienter umiddelbart går fra avrusning til behandling.
Rusreformen kommer i løpet av 2020
Rusreformutvalget har utredet en modell for hvordan ansvaret for samfunnets reaksjoner for bruk og befatning med narkotika til egen bruk flyttes fra justissektoren til helsetjenesten.
Forslaget innebærer opprettelse av en funksjon i kommunene som rådgivende enhet for narkotikasaker, forankret i helse- og omsorgstjenesteloven. Politiet skal gjennom en ny bestemmelse i politiloven kunne ilegge møteplikt til denne enheten for personer som tas for befatning med narkotika.
I Granavolden-plattformen er regjeringspartiene enige om å gjennomføre en rusreform, men alle detaljene er ikke fastsatt. Rusreformutvalgets NOU danner grunnlag for det videre arbeidet. Høringsfristen er 2. april. I etterkant vil regjeringen ta stilling til de enkelte forslagene. Målet er at alle nødvendige vedtak og lovendringer skal være gjort i løpet av 2021.
Ikke frislipp av narkotika
– Rusreformen innebærer ikke en legalisering av narkotikabruk. Vi skal også i fremtiden reagere på bruken av illegale stoffer, og arbeide for at færre barn og unge tester og begynner med illegale rusmidler, men det kan skje med andre virkemidler enn straff, avslutter Høie.
