Slik satser Høyre på klima

Norge står foran store utfordringer i årene fremover. Samtidig som vi skal redusere klimagassutslippene, skal vi skape trygge arbeidsplasser.

Høyre vil skape morgendagens jobber gjennom satsing på kunnskap, forskning og innovasjon. Vi satser på utvikling av ny klimateknologi, på utbygging av kollektivtrafikk og jernbane. I årene som kommer må vi bygge grønn konkurransekraft for norsk næringsliv. Slik tar vi Norge trygt gjennom den langsiktige omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Siden stortingsvalget i 2013 har samarbeidspartiene Høyre, Venstre, KrF og FrP gjentatte ganger løftet ambisjonene i klimapolitikken. Klimasatsingene har kommet på løpende bånd. I budsjettene har grønne tiltak blitt prioritert, og budsjettavtalene har styrket den grønne profilen ytterligere.

Vi har blitt enige om en grønnere retning på bilavgiftene og satt ned en grønn skattekommisjon. I februar 2015 ble partiene også enige om et nytt klimamål for Norge. Målet vårt er å kutte utslippene med minst 40 % frem mot 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Dette skal gjennomføre sammen med EU og sender et sterkt signal til næringslivet om at det vil lønne seg å satse på grønn konkurransekraft. Klimamålet representerer et tidsskille i norsk klimapolitikk. Vi har aldri tidligere hatt et like forpliktende mål for utslippskutt.

Regjeringen følger opp med konkrete tiltak. Statsbudsjettet for 2017 inneholder en rekke grønne forslag, som kommer i tillegg til den politikken som er vedtatt i budsjettene. Nedenfor finner du en liste over de viktigste klimatiltakene som har kommet de siste tre årene, inndelt etter samfunnsområde.

Transport

• Høyre vil bygge ut mer kollektivtrafikk og jernbane. Det skal bli enklere å velge klimavennlig transport. Vi øker innsatsen til store kollektivprosjekter i byene og i tillegg overoppfyller vi planrammen i Nasjonal transportplan for jernbane i den første fireårsperioden. Det er også aller første gang at transportetatene på oppdrag fra regjeringen har utarbeidet en egen klimastrategi som del av grunnlaget for den nye Nasjonal transportplan.
• Til jernbaneformål i statsbudsjettet foreslås det bevilget om lag 18 mrd. kroner. Med budsjettforslaget har vi overoppfylt planrammene for jernbane i første fireårsperiode i NTP 2014-2023 med over 4,6 mrd. kroner.
• Et viktig prosjekt i jernbanebudsjettet er Follobanen, hvor vi vil sette av nesten 4,9 mrd. kroner til i 2017. Follobanen er blant de største prosjektene på jernbanen i nyere tid og gir en vesentlig økt kapasitet for togtrafikken mellom Oslo, Østfold og Sverige.
• I 2017 ønsker vi å bevilge over 1,1 mrd. kroner til kollektivtransport i storbyene gjennom belønningsmidlene for byområdene og belønningsmidler til bymiljøavtaler. Regjeringen ligger an til å overoppfylle planrammen i Nasjonal transportplan for belønningsmidlene i første fireårsperiode i NTP 2014-2023 med om lag 20 prosent.
• Bymiljøavtalene skal legge til rette for effektiv og miljøvennlig transport i byområdne. Vi har startet inngåelsen av bymiljøavtaler og har satt av om lag 600 mill. kroner i 2017. Det omfatter blant annet ca. 230 mill. kr i særskilt tilskudd til kollektivprosjektene Fornebubanen i Oslo og Akershus, Superbussløsningen i Trondheim, Bybanen i Bergen og Bussveien på Nord-Jæren.
• Vi satser på sykkel og gange. I statsbudsjettet 2017 foreslår vi å bruke 477 mill. kr til gang- og sykkelveier. Regjeringen foreslår også 100 mill. kr til tilskuddsordningen for gang- og sykkelveg på fylkeskommunalt- og kommunalt vegnett
• Teknologiutvikling blir helt avgjørende for å nå klimamålene vi har satt oss. Derfror har vi en storsatsing på transportsektoren under Enova. Enova har lansert en rekke støtteprogrammer til energi- og klimatiltak i transportsektoren både på land og til vanns. For eksempel har Enova utlysninger på landstrøm til skip og hurtigladestasjoner til elbiler. Enova har i løpet av det siste året tildelt over 400 millioner kroner i støtte til landanlegg for lavutslippsferger i Hordaland, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Videre har Hurtigruten blitt tildelt 45 millioner kroner som muliggjør batterihybride systemer i deres to nye ekspedisjonsskip.
• Vi jobber for å kutte utslipp på norske veier. Målet er en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Engangsavgiften for kjøretøy legges om. Vi får økt vekt på CO2- og NOx-utslipp. Vi vil også forlenge merverdiavgiftsfritaket for nullutslippsbiler frem til 2020. Det betyr at det blir flere miljøvennlige kjøretøy på veiene enn tidligere.
• Bruken av fornybar drivstoff skal økes. Omsetningskravet for biodrivstoff går opp til 7 pst. fra 2017. Vi har også lagt fram en plan for videre opptrapping og overgang til biodrivstoff med bedre bærekraft som sikrer god global og nasjonal klimaeffekt. I 2020 skal kravet være 8,5%. Dette gir utslippsreduksjoner på 150 000 tonn i Norge og 120 000 tonn globalt.
• Grønn skipsfart er et viktig område for Norge, siden vi har en sterk maritim klynge. Regjeringen foreslo i RNB 65 mill. kroner til utvikling og introduksjon av lav- og nullutslippsløsninger i innenriks skipsfart. Pengene går til en tilskuddsordning som er rettet mot private aktører, slik som rederier, verft og utstyrsleverandører, og delvis mot fylkeskommuner og kommuner. Ordningen skal bidra til at lav- og nullutslippsløsninger utvikles i maritim næring, og til styrking av fylkeskommunenes miljøkompetanse knyttet til innkjøp av fergetjenester. Formålet er å bidra til reduserte klimagassutslipp, grønn teknologiutvikling og arbeidsplasser langs kysten.
• Vi trenger nye og mer miljøvennlige skip langs kysten. I 2016 ble det derfor bevilget 40 mill. kroner til grønn fornyelse av nærskipsfartflåten. Pengene går til en ordning for utskifting av eldre skip og på en låneordning for bygging av nye grønne skip. Denne ordningen videreføres i 2017.
• På grunn av grønne krav i offentlige anskaffelser skal en ny helelektrisk ferge og en ny plug-in hybrid ferge frekventere fergesambandet Anda – Lote fra 2018.
• Kommunene er en viktig partner i det grønne skiftet. Samarbeidspartiene har blitt enige om å innføre en ny klimaordning for kommunene. Vi vil i år og neste år bruke rundt 100 mill. kroner på Klimasats. Den første utlysningen viste at det er et stort klimaengasjement i kommunene. Mye av de omsøkte midlene handler om transport.

Landbruk

• Skog og myr er viktige lagre for CO2. Derfor gir vi penger til karbonopptak i skog og myr i Norge, i 2017 ligger beløpet på 61 mill. kr i 2017.
• Biogass kan være en nødvendig klimaløsning. Regjeringen har bevilget 20 mill. kr til pilotordningen for biogassanlegg, som skal støtte anlegg som tester ut teknologi for å lage biogass basert på andre råstoff enn avfall, som f.eks. husdyrgjødsel.

Industri og energi

• Regjeringen satser på utvikling av ny teknologi for å kutte utslipp og skape flere grønne arbeidsplasser. Både energi- og klimaforskningen har blitt prioritert de siste årene.
• I 2017 vil Enova tilføres om lag 2,3 mrd. kroner. Dette er en økning på 90 mill. kroner fra 2016. Enova har støtteprogrammer som dekker en rekke sektorer og er et viktig virkemiddel i vårt arbeid med klima og energi. Enova har støttet en rekke prosjekter innen ny energi- og klimateknologi i industrien, som Hydro Karmøy, Glencore i Kristiansand, Arba i Follum og Tizir i Tyssedal.
• Før valget i 2013 ønsket Høyre å trappe opp satsingen på klimateknologi. I regjering har vi levert. Regjeringen har i budsjettforslagene økt kapitalen i Enovas klima- og energifond, og dermed også økt den årlige avkastningen. Fondskapitalen er nå 67,75 milliarder kroner, som er 17,75 milliarder kroner mer enn ambisjonen i klimaforliket. I 2014 varslet Regjeringen at man siktet mot et avkastningsmål på 2 milliarder kroner.
• I budsjettforliket for 2016 ble samarbeidspartiene enige om å etablere et nytt investeringsselskap som skal bidra til reduserte klimagassutslipp (“Fornybar AS”). Investeringsselskapet skal i hovedsak investere i ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering og skal prioritere lav- og nullutslippsløsninger. Dette kan bli en viktig kilde til kapital for å finansiere grønne løsninger og bygge grønn konkurransekraft.
• Karbonfangst- og lagring er nødvendig for å nå klimamålene. Regjeringen satser videre på CO2-håndtering. Regjeringen foreslår å bevilge 360 millioner kr til videre konseptstudier av muligheter for fullskala CO2-håndtering i Norge. Vi foreslår å bevilge 225 mill. kr til utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering i CLIMIT-programmet og videre utvikling av teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad.
• Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM) står sentralt i Regjeringens satsing på CO2-fangst og lagring. Staten, Statoil og Shell har blitt enige om rammer for forhandlinger om videreføring av anlegget, i første omgang i tre år til. Regjeringen foreslår å bevilge midler til videreføring av anlegget.
• Regjeringen arbeider med en strategi for grønn konkurransekraft. Et ekspertutvalg, Connie Hedegaard og Idar Kreutzer, skal legge fram sitt innspill til strategien 28. oktober.
• Regjeringen har utarbeidet en ny lov om offentlige anskaffelser, som ble vedtatt av Stortinget i juni. Loven inneholder en ny miljøbestemmelse som slår fast at offentlige oppdragsgivere skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant. I praksis betyr dette at oppdragsgivere i offentlig sektor heretter skal ha en plan for sine innkjøp, og derigjennom bidra til å styrke klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.

Bygg

• Den mest miljøvennlige energien er den som aldri blir brukt. Energieffektive bygninger er derfor et godt miljøtiltak. Nye energikrav til bygg trådte i kraft 1.1.2016. Nye bygg vil bli 20-25 prosent mer energieffektive enn med de gamle kravene.
• Fyring med fossil olje er dårlig for klimaet og gir dårlig luftkvalitet. Derfor har Regjeringen sendt på høring et forslag om å forby fyring med fossil olje i 2020. Tiltaket vil kunne gi en reduksjon på mellom 250 000 tonn og 340 000 tonn CO2. Fossil olje som grunnlast skal fases ut av alle statlige bygg innen utgangen av 2018.

Forskning, innovasjon og kunnskap

• Bedrifter trenger støtte for å kunne ta stegene som trengs for å utvikle ny, grønn teknologi. Miljøteknologiordningen, som ligger under Innovasjon Norge, får 434,5 mill. kroner i 2017. Samarbeidspartiene har bevilget over 1,4 mrd. kroner til ordningen siden regjeringen tiltrådte.
• Vi har en bred tilnærming til klima- og miljøforskningen gjennom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. I Forskningsrådets totale portefølje i 2015 utgjorde forskning som kan føre til reduserte klima- og miljøavtrykk – i Norge og globalt – ca. 1,9 mrd. kroner. Innovasjon Norge tildelte totalt 1 113 mill. kroner til miljørettede prosjekter i 2015.
• Omstilling i transportsektoren kommer til å være en nøkkel for å nå klimamålene. I 2017 kommer Klima- og miljødepartementet med et nytt forskningsprogram på 71,5 mill. Satsingen skal ha særlig fokus på 2030-målet for ikke-kvotepliktige utslippssektorer, der transport og jordbruk er de største.
• Mer miljøvennlig energi er nødvendig for at verden skal klare å utslippskuttene som ligger i Parisavtalen. Vi arbeider langs flere fronter. Bevilgningen til Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) ble styrket med 40 mill. kr til totalt 190 mill. kr i 2016 og videreføres på samme nivå i 2017. Forskningsrådet tildelte nylig åtte nye Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME). I tillegg viderefører vi den økte satsingen fra budsjettforliket i 2016 på 20 mill. kr til forskning på klima, miljø og miljøvennlig energi.
• Ny teknologi må ha gode vilkår for gå hele veien fra utvikling, til testing og til bruk. Vi vil styrke satsingen på forskning og utvikling på energiområdet med 35 mill. under ENERGIX-programmet. Pengene skal gå til å styrke de mest markedsnære og innovasjonsrettede virkemidlene i ENERGIX.

Skatter og avgifter

• Høyre vil at det skal lønne seg å velge miljøvennlig. Gjennom skatte- og avgiftssystemet kan man oppnå utslippsreduksjoner og oppfordre både forbrukere og næringsliv til å velge effektive, klimavennlige løsninger.
• Regjeringen har foreslått økte drivstoffavgifter i budsjettet for 2017. Regjeringen vil øke veibruksavgiften på autodiesel reelt med 35 øre per liter. Øke veibruksavgiften på bensin reelt med 15 øre per liter. Avgiftsøkningene motsvares av sektorvise reduksjoner av andre skatter og avgifter og direkte kompensasjoner.
• Vi har økt CO2-avgiften på mineralolje reelt med 20 øre per liter, opp til avgiftsnivået på bensin og diesel.
• Vi har økt avgiften på de farlige klimagassene HFK og PFK opp til avgiftsnivået på bensin og diesel.
• Vi har innført en egen sats for CO2-avgiften for utslipp av naturgass til luft i petroleumsvirksomheten slik at klimavirkningen prises likt med forbrenning av naturgass. Dette er en skjerping av klimakravene for olje- og gassektoren.
• Bruk og bygging av batteridrevne skip kan bli viktigere i fremtiden og vil kunne skape nye grønne arbeidsplasser. Samarbeidspartiene har derfor blitt enige om at elavgiften for skip i næringsvirksomhet reduseres til 0,48 øre/kWh (normalsats ca. 16 øre/kWh).

Internasjonale klimatiltak

• Parisavtalen er en av vår tids viktigste internasjonale avtaler. Høyre vil følge opp avtalen ved å gjennomføre effektive internasjonale klimatiltak, som bidrar til omstilling og fattigdomsreduksjon.
• Klima- og skogsatsingen er Norges viktigste internasjonale klimatiltak. Det ble en del av det første klimaforliket, blant annet etter press fra Høyre. Norge samarbeider med land som Indonesia og Brasil om å redusere avskogingen. Bevaring av regnskog gjør at skogen binder mer CO2. Dette kan levere opp mot 30% av klimaløsningen verden trenger frem mot 2030. For å redusere avskogingen er det også viktig å redusere fattigdommen, slik at folk får inntekter som baserer seg på bærekraftig bruk av skogen. I 2017 legges det opp til at Norge betaler for om lag 40 mill. tonn CO2 i utslippsreduksjoner i Brasil, Colombia og Guyana, potensielt også i Indonesia og Peru. Til sammenligning er Norges samlede utslipp i 2015 rundt 53 mill. tonn CO2. Regjeringen har en intensjon om å videreføre Klima- skogsatsingen til 2030.
• Vi må trappe opp internasjonale investeringer i fornybar energi internasjonalt. Vi har ønsket å dreie innsatsen innenfor fornybar energi mer i retning av private investeringer. Kapitaltilførselen til Norfund har derfor blitt økt de senere årene og videreføres på et høyt nivå i budsjettet for 2017.
• Vi har gitt tilsagn om 1,6 mrd. kr til FNs grønne klimafond for 2015–2018. Norge vil øke sitt bidrag innen 2020, med mulighet for en dobling, dersom fondet sikrer verifiserte utslippsreduksjoner fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.
• Norge har arbeidet målrettet for at utviklingsbankene skal øke støtten til klima, og andelen de gir til klimafinansiering vil øke vesentlig i løpet av de neste tre årene. F.eks. vil Afrikabanken tredoble sin støtte til klima, og Asiabanken vil doble innen 2020
• Regjeringen foreslår 260 mill. kroner til kjøp av FN-godkjente klimakvoter i 2017. Kvotekjøp under Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) utløser investeringer i klimatiltak i utviklingsland og sørger for at Norge kan innfri sin klimaforpliktelse under Kyoto-avtalen.

Her kan du lese mer om Høyres energi- og miljøpolitikk

Vi tar gjerne imot dine innspill til Høyres klimapolitikk her.