Spørsmål og svar om arbeidsavklaringspenger (AAP)

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en støtteordning for personer som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade, og har behov for hjelp for å komme tilbake i arbeid. Formålet med ordningen er å sikre inntekt og hjelp til personer som er under avklaring for arbeid eller uføretrygd. Med AAP følger det rettigheter til en rekke tiltak som skal hjelpe mottakeren tilbake i jobb.

Alle som mottar AAP har krav på individuell oppfølging og hjelp for å avklare sin situasjon. Det skal utarbeides en aktivitetsplan som kan hjelpe mottakeren tilbake i jobb. Det kan være medisinsk behandling, arbeidsrettede tiltak, arbeidsutprøving eller annen hjelp fra Nav. Mottakeren skal sammen med Nav finne gode løsninger for å komme tilbake i jobb.

Hvor lenge man kan motta AAP er individuelt. Det avhenger av hvilken sykdom eller skade man har og hvor lang tid mottakeren må være i arbeidsrettet aktivitet, eller gjennomføre medisinsk behandling, før man kan være i jobb, eller får innvilget uføretrygd. Det er Nav som bestemmer hvor lenge man går på AAP, etter en individuell vurdering.

Hvorfor ble ordningen med arbeidsavklaringspenger endret?

Den tidligere AAP-ordningen fungerte ikke godt nok for brukerne. Mange som burde fått hjelp gjennom andre ordninger gikk på AAP og for mange gikk på ordningen for lenge uten hjelp. I tillegg var oppfølgingen for dårlig. AAP var aldri ment å være en varig ordning. Formålet med ordningen da den ble innført, var at den skulle sikre inntekt til arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade hadde behov for bistand for å komme tilbake i jobb. Kun én av fem kom tilbake i full jobb etter å ha gått på AAP. Antallet unge på AAP økte også, og mange av dem hadde aldri vært i jobb.

Da AAP-ordningen ble innført i 2010 var målet tidligere og bedre oppfølging, og at flere skulle raskere tilbake til arbeidslivet. Ingen av disse målene ble nådd med endringene da. Mottakerne skal med den nye ordningen få raskere og mer individuelt tilpasset bistand. Derfor er også maksimal stønadsperiode kortet ned. Endringene vil sannsynligvis føre til at flere enn før kan gå tilbake til jobb. Det er positivt. Det finnes også gode støtteordninger for dem som ikke omfattes av AAP.

Hva er fordelene med endringene?

Fordelene med endringene er bedre og tettere oppfølging fra Nav. Målet er å hjelpe dem som trenger det, raskere og bedre. Brukerne skal nå innkalles til møte med Nav hver gang en medisinsk behandling eller et arbeidsrettet tiltak er gjennomført. Slik var det ikke tidligere. I tillegg er overgangen tilbake til arbeid gjort enklere. Dette innebærer at brukeren kan arbeide inntil 80 prosent i 12 måneder uten å miste retten til AAP. Tidligere var grensen på seks måneder.

Etter at perioden med behandling/tiltak er fullført, vil mange brukere trenge tid på å søke arbeid. Perioden som brukeren kan motta AAP mens han eller hun søker arbeid, ble utvidet fra tre til seks måneder. I denne perioden registreres man som arbeidsledig og har de samme forpliktelsene som ordinært arbeidssøkende på dagpenger. I sum betyr dette et mindre byråkratisk system med mer ressurser til å følge opp brukerne.

Hva gjøres for å hjelpe de som sliter?

For å bedre behandlingen av mennesker som sliter med psykisk helse har regjeringen tatt grep. Budsjettene til sykehusene er styrket, ventetiden og helsekøene er redusert og vi har innført fritt behandlingsvalg som gjør at pasienten selv kan velge behandling på statens regning. Fra januar i år kom de første pakkeforløpene for psykisk helse. Pasientene skal få mer forutsigbarhet og økt trygghet. Vi gjennomfører også en opptrappingsplan for psykisk helse som vil gi mer helhetlig oppfølging. Det betyr at flere får hjelp når de trenger det.

Fordi arbeid er det beste tiltaket for å motvirke fattigdom, må vi også sikre et inkluderende arbeidsliv. Derfor legger vi til rette for at alle skal få bruke arbeidsevnen sin. Regjeringen har lansert inkluderingsdugnaden hvor myndighetene og bedriftene sammen, hjelper de som sliter med å få jobb. Målet med inkluderingsdugnaden er å hjelpe folk med hull i CV-en.

Vi stiller blant annet med penger til lønnstilskudd og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det kan hjelpe mennesker med nedsatt funksjonsevne og psykisk sykdom. Vi vet at arbeid kan forebygge og forhindre sykdom og at en jobb å gå til ofte er den beste behandlingen det er mulig å få. Derfor er vi opptatt av å gi alle en mulighet til å komme seg i arbeid. Vi styrker også kvalifiseringsprogrammet for de som trenger tettere oppfølging inn i arbeidslivet. Samtidig har vi satt mål om at fem prosent av de nyansatte i staten skal være personer med hull i CV-en. Regjeringen sender snart flere forslag i dugnaden på høring. Vi ønsker innspill til hvordan disse kan bli enda bedre og mer treffsikre.

Hvorfor tar det lang tid før enkelte får svar på om de får AAP?

I vedtaket om arbeidsavklaringspenger står det angitt hvor lenge vedtaket om AAP gjelder. Alle brukere skal derfor ha forutsigbarhet for hvor lenge de mottar AAP. Vedtakene fattes for ett år om gangen. Vilkårene for å få unntak krever mer innhenting av informasjon og vilkårsvurdering i sakene enn tidligere. Dette har medført at saksbehandlingstiden har tatt noe lenger tid enn før. De siste av disse sakene rettes opp nå og regjeringen har bevilget 15 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til å styrke saksbehandlingskapasiteten i Nav. Det er også gitt 90 millioner kroner for å dekke kommunens økte utgifter til sosialhjelp som følge av dette.

Hvorfor er det noen som ikke får arbeidsavklaringspenger videre?

Alle som på starten av 2018 hadde mottatt AAP i fire år eller mer, skulle i løpet av 2018 få vurdert om de har rett til å få forlenget perioden ut over fire år etter det nye regelverket. Det utgjorde omtrent 21 000 personer.

Mange av disse har fått avklart arbeidsevnen som varig nedsatt og har søkt om uføretrygd, en del har gjenvunnet arbeidsevnen og søker om arbeid. Flere er vurdert for videre rett til AAP etter unntaksbestemmelsen og noen har fått vedtak om opphør av retten. De som ikke oppfylte vilkårene i de nye reglene må søke om å bli omfattet av andre inntektssikringsordninger hos Nav.

Er det aktuelt for regjeringen å gjøre videre endringer?

Det nye regelverket har bare virket en kort stund, og det er foreløpig for tidlig å si noe om effektene av regelverksendringene.

Regjeringen følger dette løpende, og endringene skal evalueres til høsten. Vi har tro på at de justeringene som er gjort i regelverket for AAP vil føre til bedre oppfølging, raskere avklaring og flere som kommer tilbake i jobb.

I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen endringer i AAP for unge under 25 år. Endringene skal gi tettere oppfølging, slik at flere får hjelp til å komme raskere ut i arbeid.