Stat og kirke skilles
Fra 1. januar 2017 blir Den Norske kirke skilt fra staten.
Det er en prosess som avslutter 50 år med mange skritt mot større selvstendighet for kirken.
– Det en historisk milepæl og en reform som kirken selv har ønsket. I tillegg er det bred politisk oppslutning om skillet. Men selv om kirken og statens skilles, så blir arven og historien blir med oss inn i en ny tid. I Grunnloven slås det fast at Den norske kirke skal forbli vår folkekirke, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.
Kirken må finne sin nye rolle
–Jeg tror at kirken fortsatt vil være et naturlig samlingspunkt for mange av oss, både i glede og i sorg. Vi trenger institusjoner som bidrar til etisk refleksjon og tydelighet om verdier. Men det er opp til Den Norske Kirken selv å stake ut kursen videre. Vår oppgave, som regjering og Storting, er å legge rammene, fortsetter Helleland.
Kulturministeren anser nå Regjeringens punkt i Sundvolden-erklæringen om et tydelig skille mellom stat og kirke som realisert. Fra 1.1 2017 vil Den Norske Kirke overta arbeidsgiveransvaret for prestene og andre kirkelige tjenestemenn, totalt 1700 statsansatte. Statens bevilgninger til kirken vil fra 2017 disponeres av Kirkemøtet, og ikke gjennom Stortingets vedtak av enkeltposter i statsbudsjettet. I 2017 vil det årlige beløpet Kirkemøtet være opp imot 2 mrd. Kroner.
–Helt siden reformasjonen har kirkens prester vært i Kongens tjeneste, men i et mer mangfoldig og flerreligiøst samfunn som Norge i 2017 er det ikke lengre naturlig med statsansatte prester. Den norske kirken har samme behov som andre trossamfunn for å styre seg selv, og fra og med 1.1 2017 vil Den Norske kirke være selvstendiggjort, sier kulturministeren.
Les også kulturministerens kronikk på Aftenposten.no.
