Tenker nytt om omsorg
Vi må vurdere dagens velferdsordninger og spørre: Treffer de riktig og rettferdig, skriver Torbjørn Røe Isaksen og Nikolai Astrup.
Vårt samfunn er bygget på noen grunnleggende verdier som gjør at Norge er godt land å leve i for de aller fleste; vi har tillit til hverandre, vi tar ansvar for oss selv og andre, vi har et godt sosial sikkerhetsnett og vi har en stor grad av mangfold og maktspredning. Samtidig vil Norge endre seg mye i årene fremover. Det krever ny politikk å bevare de kvalitetene vi setter pris på i dagens samfunn: små forskjeller, trygge lokalsamfunn, gode velferdsordninger og muligheter for alle til å realisere sitt potensial.
Det betyr også at det aldri er et alternativ å trekke i reformbremsen. Det blir trolig et av de tydelige valgene frem mot 2017: Et Høyre som vil reformere mot et Arbeiderparti som vil reversere. Når kommunevalget er over, skal Høyres programkomité ha sitt første møte.
Sammen med tusenvis av lokale tillitsvalgte er det vår oppgave å utvikle den politikken Høyre skal gå til valg på i 2017.
Hvilke utfordringer skal vi løse?
Vi må omstille velferdstjenestene i takt med utviklingen i resten av samfunnet.
Denne omstillingen har Høyre-Frp regjeringen allerede begynt på, men omstilling er en kontinuerlig prosess som ikke styres av stortingsperioder. Den styres derimot av teknologiske fremskritt, den globale utviklingen og våre egne forventninger.
Helt siden globaliseringsdebatten vokste frem på 1990-tallet, har det vært en økende bevissthet knyttet til grenseoverskridende utfordringer. Skillet mellom utenriks- og innenrikspolitikk blir stadig mer uklart. Den globale konkurransen, folkevandring og innvandring, klima og miljø, et økende utenforskap og ekstremisme griper rett inn i hverdagen, inn i folks arbeidsplasser, nabolag, velferdstjenester og trygghet.
Sikkerhetssituasjonen i Syria eller fattigdom på det afrikanske kontinent gir flere flyktninger der folk bor og flere trusler mot Norge. Den økonomiske situasjonen i Asia vil påvirke norske arbeidsplasser. Utdanningsreformer i andre land utfordrer vår egen jakt på talenter. En av de største utfordringene i vår tid er den enorme belastningen skadelige utslipp til luft og jord, vann har for matproduksjon, helse og biologisk mangfold. Utslipp av klimagasser i Latin Amerika og miljøgifter i leker fra Kina påvirker også vårt miljø og vår helse.
Velferd som fungerer i hverdagen
Utfordringen for et moderne velferdssamfunn i fremtiden er todelt. For det første blir vi stadig flere eldre og færre yrkesaktive. For det andre forventer vi at det offentlige fornyer seg og tilbyr moderne velferdstjenester av høyere kvalitet enn i dag. Teknologiske fremskritt gjør det også mulig å tilby helt andre former for velferdstjenester i fremtiden enn i dag.
Når behovene våre er i endring, må også dagens velferdsordninger være i endring. Folk skal ikke måtte tilpasse seg systemet. Systemet skal tilpasse seg de utfordringene folk opplever i hverdagen. Frem til nå har en av løsningene for å oppnå valgfrihet og kvalitet i omsorgstilbudene vært å tillate flere aktører å konkurrere om å gi det beste tilbudet. Det har ført til mange nyvinninger og at det offentlige tilbudet er blitt vesentlig forbedret.
Likevel vil dette neppe være nok i årene fremover. Vi må tenke helt nytt i en virkelighet der mange flere vil leve vesentlig lengre med mer sammensatte behov enn før.
Flere ben å stå på
Fallet i oljeprisen det siste året har vist oss hvor sårbare vi er for internasjonale svingninger. Selv om oljenæringen vil ha en sentral rolle i norsk økonomi i mange tiår fremover, trenger vi flere ben å stå på. All erfaring tilsier at politikere hverken er i stand til å spå om fremtiden eller plukke kommersielle vinnere i et fritt marked.
Den grønne økonomien er i sterk vekst. Skal vi være med, må vi henge på. Fremtiden tilhører alltid dem som tør å ligge foran.
Vi har et fantastisk utgangspunkt med verdensledende teknologimiljøer, god tilgang på kapital og rikelig tilgang på fornybar energi. Dette må omsettes i nye bedrifter, nye arbeidsplasser og grønn verdiskaping. Det er ikke en enkel oppgave.
Mange peker på hva andre land gjør og mener Norge bør gjøre det samme. Det er feil svar. Å kopiere andre har begrenset oppside. Norge er der vi er fordi vi har gått foran, ikke fordi vi har diltet etter.
Vi har gode forutsetninger for å få dette til, men da må vi sørge for at vi har gode og forutsigbare rammevilkår for næringslivet. Målet må være å utvikle teknologi som flere enn verdens rikeste land kan ta i bruk, som samtidig styrker vår egen konkurranseevne og skaper nye grønne arbeidsplasser for fremtiden.
Den onde sirkelen
I dag står over en halv million mennesker i yrkesaktiv alder helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Vi vet at mange av dem som står utenfor har helseutfordringer. Vi vet at mange av dem aldri fikk de mulighetene som de burde fått gjennom et godt og gratis skoletilbud. Vi vet at mange ikke har klart å fullføre videregående skole.
Den onde sirkelen mange havner i viser at systemene vi har i dag ikke er gode nok. De det gjelder mister et sosialt arbeidsfellesskap og blir hengende etter i velstandsutviklingen. De er først og fremst en utfordring for dem som ønsker å delta og bidra, men ikke klarer å bryte ut av den onde sirkelen. Men også som samfunn vil vi tape på det.
Velferd for som trenger det
Dette betyr ikke at velferdsstaten skal gjøre mer for alle, men at den skal gjøre mest for dem som trenger det. Istedenfor at staten skal tilby enda flere tjenester, må vi gjennomgå de velferdsordningene vi allerede har og stille de vanskelige spørsmålene: Treffer de riktig og rettferdig? Bør vi gjennomføre arbeidslinjen enda mer konsekvent? Har vi et system som i for stor grad er avhengig av at individet må oppsøke hjelp, fremfor at hjelpen kommer til dem som trenger det?
Utfordringene må løses med ny politikk. Skal vi finne de beste løsningene som fungerer i hverdagen til folk, så må vi ut av møterommene og treffe folk i hverdagsliv og arbeidsliv over hele landet. Vi må ha en åpen prosess og være villige til å revurdere våre egne standpunkter.
Vi løser ikke fremtidens utfordringer ved å tviholde på alt som har vært, heller ikke i et partiprogram.