Venstresiden sprer usanne påstander

Facebook-siden Lilletinget har lagt ut følgende innlegg som har fått flere tusen delinger:

Utfordringen er bare at påstandene ikke holder seg. Her kan du lese vår gjennomgang.

Skatt på kostgodtgjørelse, tjenestereiser, pendleropphold, tariffestede sluttvederlag, kost og losji for arbeidstakere på jobbreise

Dette er en feil og uriktig påstand. Det har tidligere også vært skatteplikt for fordeler vunnet ved arbeid. Skattereglene for pendleropphold, kostgodtgjørelse og jobbreise har tidligere vært uklare og unødvendig kompliserte. Kontroller viser at så mange som hver femte skattyter med reisefradrag har rapportert feil. Endringene som regjeringen har gjennomført de senere årene har vært gjort for å gjøre regelverket lettere å etterleve, og satsene endret for å gjøre systemet enklere og mer oversiktlig, og for at satsene i større grad skal reflektere den faktiske kostnaden for skattyter. Blant annet har det vært ulike grenser for reisefradrag for reiser innenfor og utenfor EØS, og satsene for skattefri dekning av diett har variert fra land til land. Samtidig har vi økt den øvre grensen for reisefradraget til 97 000 kroner, slik at de aller fleste får dekket sine reiseutgifter gjennom det generelle reisefradraget.

Det tariffestede sluttvederlaget er et engangsvederlag, en løpende utbetaling eller et tilleggssluttvederlag som ytes til arbeidstakere som mister jobben sent i karrieren, men er for gamle til å få AFP. Siden ytelsen er en utbetaling for arbeidsinnsats, er det rimelig at det vederlaget skal beskattes på vanlig måte som ordinært arbeidsinntekt.

Endringene i skattereglene gjøres for å forenkle systemet, og siden 2013 har en gjennomsnittlig familie fått 11 000 kroner i skattelette. De aller fleste kommer derfor bedre ut

Avkortning av dagpenger

Dette er en uriktig påstand. Tidligere fikk mottakere av dagpenger et ferietillegg i dagpengene. Dette var en lite målrettet ytelse til personer i arbeid, fordi tillegget ble utbetalt året etter opptjening, på et tidspunkt da mange allerede var tilbake i jobb. Ferietillegget ble derfor avviklet fra 1. januar 2015.

Som en mer målrettet ordning har regjeringen fra 1. januar 2016 åpnet for at langtidsledige som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, kan ta ferie med dagpenger i inntil fire uker. I den perioden de tar ferie er de midlertidig fritatt fra kravet om aktivt å søke arbeid og være tilgjengelig for ethvert jobbtilbud. Dagpengemottakeren vil da beholde sin løpende inntekt (dagpengene) i inntil fire uker og kan ta ferie uten å tape økonomisk.

Dagpenge-nivået er med andre ord uforandret. Både varigheten på hvor lenge man kan motta dagpenger og kompensasjonsnivå (2,4 promille av grunnlag pr. dag, cirka 62,4 % av tidligere inntekt) er uforandret.

Avkortning av uføretrygden

Dette er en misvisende påstand. Folketrygdens uføresystem ble etter forslag fra Stoltenberg-regjeringen lagt om, noe det var bred politisk enighet om. Tidligere ble uføregraden (graden av arbeidsuførhet) satt ned dersom arbeidsinntekten oversteg 1G. Nå reduseres utbetalt uføretrygd dersom man har en inntekt over 0,4G, men man beholder uføregraden. Det vil si at man kan jobbe så mye man vil ved siden av uføretrygden, og det vil i de fleste tilfeller lønne seg. Samtidig har man tryggheten ved at man får tilbake den opprinnelige uføretrygden om man ikke klarer å fortsette i arbeid. Denne ordningen sikrer at flere får anledning til å utnytte restarbeidsevnen sin.

Avkortning av etterlattepensjon

Dette er uriktig og falske nyheter. Det er ikke foretatt endringer i etterlattepensjonen, hverken av Solberg-regjeringen eller Stoltenberg-regjeringen.

Avkortning på arbeidsavklaringspenger

Dette er en uriktig påstand. Det er ikke foretatt noen avkortninger i arbeidsavklaringspengene (AAP). Regjeringen har endret beregningen på taket for hvor mye i AAP man kan få. Beregningsgrunnlaget for AAP er nå årsinntekt som tilsvarer 6 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (6G). Årsinntekt over 6 ganger gjennomsnittet av folketrygdens grunnbeløp (6G) teller ikke slik det gjorde tidligere. Regjeringen har tvert imot gjort ordningen bedre og mer fleksibel ved overgang fra AAP til arbeid. Nå kan man motta AAP som arbeidssøker i 6 måneder. Grensen var tidligere 3 måneder. I tillegg er perioden man kan ha ned mot 20 % AAP økt fra 6 til 12 måneder.

Avkortning på sluttvederlag

Dette er en misvisende påstand. Sluttvederlaget ble gjort skattepliktig for å sikre at vederlaget også ble pensjonsgivende inntekt. Ulempen ved at sluttvederlaget ble skattepliktig oppveies langt på vei ved at inntekten nå gir pensjonspoeng. Ved å sikre at sluttvederlaget ga opptjening av rettigheter, betød det også at vederlaget må avkortes mot andre ytelser etter samme regler som for andre former for pensjonsgivende inntekt.

Egenandel for fysioterapi for kroniske sykdommer

Dette er en sterkt misvisende påstand. Regjeringen har gjort endringer i ordningen med fysioterapi som gjorde at flere fikk tilbud om gratis fysioterapi, inkludert om lag 9 000 barn. Tidligere var det enkelte diagnoser på en liste (diagnoseliste) som kvalifiserte for å få gratis fysioterapi. Dette var urettferdig fordi en rekke diagnoser ikke stod på listen. Det er pasientens behov for behandling som skal avgjøre behovet for fysioterapi, ikke diagnosen i seg selv. Ordningen ble mer rettferdig og skjermer alle med svak økonomi bedre enn tidligere.

Fjerning av tilskuddsordning for lengeværende barn

Dette er en misvisende påstand. Tilskuddsordningen for å ivareta lengeværende barns interesser ved retur, ble opprettet i 2015 for å gi bedre oppfølging til barn som hadde fått avslag på asylsøknaden sin. Frivillige organisasjoner kunne søke om å få tilskudd. Ordningen skulle gi informasjon og eventuelt yte juridisk bistand i forbindelse med retur og behandling av omgjøringsanmodning i Utlendingsnemnda. Ordningen skulle også omfatte bistand til barn uttransportert i perioden 1. juli 2014 til 18. mars 2015. Tilskuddsordningen ble forvaltet av Statens sivilrettsforvaltning.

Kraftig underregulerte løpende pensjoner og realinntektsnedgang for alderspensjonister

Dette er en delvis uriktig og sterkt misvisende påstand. Dagens regulering av pensjoner ble vedtatt med pensjonsreformen og foreslått av den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen. De senere årene har det vært lav inntektsutvikling for alle grupper, også alderspensjonistene. Pensjonsreformen sikrer at alderspensjonistene skal følge lønnsutviklingen i samfunnet og få mer når det går godt og lønnsutviklingen er god. Prognoser fra SSB viser også at alderspensjonistene kan forvente vekst i pensjonen sin de kommende årene.

I tillegg har minstepensjonister og gifte/samboende pensjonister har fått ekstraordinære pensjonsøkninger og skattelette under denne regjeringen.

Høsten 2015 ble minstepensjonen for enslige økt med 4 000 kroner og den økte igjen høsten 2016 med ytterligere 4 000 kroner. Det betyr en realvekst på 2,3 %. Fra høsten 2019 økes minstepensjonen for enslige igjen med 4 000 kroner i året. Vi har også redusert avkortningen med 8 000 kroner for gifte og samboende pensjonister. Det er et viktig grep som betyr mest for dem som har minst fra før.

Høyre ønsker også å gi skatte- og avgiftslettelser til pensjonistene og særlig på formuesskatten som særlig rammer pensjonister og andre som har spart opp formue eller betalt ned gjeld på egen bolig.

Kutt i fri rettshjelp

Denne påstanden er ikke riktig. Regjeringen har ikke foreslått kutt eller endringer i rettshjelpsordningene. Folk har dermed de samme rettighetene som tidligere. Utgiftene til fri rettshjelp i 2019 forventes derimot å gå noe ned, fordi det kommer færre asylsøkere til Norge, som oppfyller kravene til fri rettshjelp. Det betyr at utgiftene til fri rettshjelp i utlendingssaker vil gå ned. Et betyr imidlertid ikke at ordningen svekkes eller dårligere rettigheter til folk som trenger juridisk bistand. Regjeringen er også i gang med å gå igjennom de ulike rettshjelpsordningene for å gjøre de mer treffsikre og rettferdige. Blant annet skal det ses på utvidelser av ordningen.