Høyre arvet et Norge i motvind
De rødgrønne kom til dekket bord i 2005, mens Høyre arvet et Norge i motvind i 2013. I opposisjon etterlyste Høyre mer omstilling fordi økonomien var blitt for avhengig av oljen og trengte flere ben å stå på.
Vi sa at de rødgrønne brukte oljepengene feil, til økte driftsutgifter og ikke til investeringer for fremtiden. De rødgrønne hørte ikke etter. De var for opptatt med å gi seg selv stående applaus fordi de hadde ansatt 100 000 nye personer i offentlig sektor, og levd høyt på tidenes høyeste oljepris.
Da den rødgrønne regjeringen tiltrådte omtalte Dagsavisens (og Gro Harlem Brundtlands tidligere statssekretær) Arne Strand det som at den kom til dekket bord. Etter valget i 2013 konstaterte Aftenposten at «Høyre arver et Norge i motvind» med økt ledighet, svakere vekst i etterspørselen, og høyere prisvekst. Hvordan kunne vi komme dit etter åtte år med oljesmurt vekst?
I perioden 2005-2013 hadde de rødgrønne takket være historisk høye oljepriser også et historisk stort økonomisk handlingsrom. Oljepengebruken ble nær tredoblet. Størrelsen på statsbudsjettet økte kraftig. Pengene ble smurt utover alle deler av offentlig sektor, det ble ikke vist vilje til å prioritere, og det ble heller ikke vist vilje til å reformere offentlig sektor, utover en pensjonsreform det var bred oppslutning om. Til tross for at vi fikk en dyrere offentlig sektor økte køene i helsevesenet, forfallet på veiene økte og forskningen ble utsatt for et hvileskjær.
I 2013 var norsk økonomi svært avhengig av én sektor. Petroleumsnæringen har tjent oss godt, men norsk økonomi er sårbar for endringer i denne næringen. Sommeren 2014 kom det kraftigste oljeprisfallet på flere tiår. Titusener mistet jobben. Det var nødvendig å gjennomføre tiltak for å hindre et kraftig tilbakeslag i økonomien, og det var nødvendig å få fart på omstillingen som samarbeidspartiene i opposisjon etterlyste daglig og som den nye regjeringen tok fatt på høsten 2013.
Derfor blir det en smule pinlig når Jonas Gahr Støre i DN 10. desember forsøker å skape et inntrykk av at Høyre opptrer uansvarlig og at Arbeiderpartiet rydder opp. En slik påstand er så blottet for innsikt i realiteter og økonomi at det gir grunn til bekymring når den kommer fra en som tar mål av seg å bli statsminister. Jonas Gahr Støre står på sidelinjen og roper at norsk økonomi er i krise, mens vi andre er opptatt av å ta landet gjennom omstillingen. Fremfor polemikk er vi opptatt av å skape trygge jobber og sikre fremtidens velferd.
Ap gjør seg høye og mørke over at de vil føre en politikk hvor Statens pensjonsfond ved utløpet av neste år vil være på 7 890 mrd kroner mot regjeringens forslag om 7 886 mrd. kroner. Men den avgjørende forskjellen ligger ikke i desimaler i hvor mye oljepenger som brukes, men hva pengene brukes til. For å hindre en økonomisk nedtur som følge av at titusener har mistet jobben i petroleumsnæringen har vi gjennomført målrettede, tiltak rettet mot Sør- og Vestlandet og berørte næringer. Men på lengre sikt er det viktigere hva regjeringen har gjort for å bidra til omstillingen av norsk økonomi.
Vi bruker mer av handlingsrommet på investeringer i kunnskap, forskning og samferdsel, samt vekstfremmende skattelettelser til næringslivet. Dette er i tråd med den delen av handlingsregelen Arbeiderpartiet later som om ikke finnes. For øvrig er det ikke slik at Ap er nøkterne og bruker mindre penger totalt. Den totale pengebruken øker med Ap, men de sender en regning til landets innbyggere og næringsliv på over 10 milliarder i økte skatter og avgifter.
Regjeringen bevilger mer penger til eksempelvis kunnskap, forskning, vei og jernbane, men det er ikke tilstrekkelig. Vi må forsikre oss om at pengene blir brukt smartest mulig. Derfor gjennomfører vi en kommunereform, reform av universitets- og høyskolesektoren, reform av veisektoren med et veiselskap som bygger ut lange strekninger helhetlig og til lavere kostnad, og vi gjennomfører reform av jernbanesektoren og innfører konkurranse på jernbanen.
I tillegg forenkler, fornyer og forbedrer vi offentlig sektor, blant annet gjennom digitalisering. Digital post gir sikrere og bedre kommunikasjon med innbyggerne og sparer offentlig sektor for flere hundre millioner kroner i portokostnader som i stedet nå brukes til å gi innbyggerne bedre tjenester. Gjennom digital tinglysning slipper Statens kartverk å få tilkjørt en lastebil med dokumenter hver dag, slik de tidligere måtte. Gjennom elektronisk oversikt over statens bygningsarealer kan Statsbygg bidra til bedre bruk av lokalene og spare skattebetalerne for milliarder av kroner. For å nevne noe.
Regjeringen har gjennomført betydelige skattelettelser, først og fremst målrettet mot næringslivet gjennom blant annet redusert selskapsskatt. Vi mener at det skal lønne seg å investere i verdiskapende jobber. Et konkurransedyktig næringsliv krever at vi skaper mer, ikke skatter mer.
Arbeiderpartiet har i sitt alternative statsbudsjett foreslått en skatteskjerpelse på over 10 milliarder kroner, og bruker hver krone på økte offentlige utgifter. I tillegg vil ikke Arbeiderpartiet gi svar om sin skjulte skatteregning: De har lovet å øke pengebruken på en rekke utgiftsområder med til sammen 15-20 milliarder kroner som de ikke har funnet dekning for i sitt alternative statsbudsjett.
Vi tror på at Norge kommer til å komme styrket ut av omstillingen. Dette krever langsiktig politisk arbeid, ikke lettvint polemikk.
Ap lukker øynene og ser ut til å håpe at Høyre rydder opp, slik at de igjen kan ta over og ta æren for resultatene. Dette er overraskende lettvint fra en erfaren politiker som Gahr Støre.
Den ansvarlige økonomiske politikken har det vært og er det Høyre som står for. I Regjering hva vi vist at vi prioriterer omstilling, velferd og å skape trygge jobber.
En kortere versjon ble publisert i DN 15/12 som et tilsvar til Jonas Gahr Støres http://www.dn.no/meninger/2016/12/09/2143/Med-egne-ord/det-uansvarlige-hoyre (abb.)