Vindkraft må verne både naturen og klima
Regjeringen har gitt Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å samle kunnskap om virkningene av vindkraft. Nå legger de frem sin rapport.
Skal vi lykkes med det grønne skiftet, trenger vi mer klimavennlig energiproduksjon fremover. Teknologiutvikling og fallende kostnader har gjort vindkraft på land mer aktuelt i Norge. Det er derfor grunn til å tro at vi vil se flere vindmøller i fremtiden.
– Vindmølle-debatten tyder på at folk ønsker at vi skal bygge ut mer fornybar energi, men at de fleste ønsker ikke vindmøller i nærheten av der de bor. Det er forståelig, sier Stefan Heggelund, klimapolitisk talsperson i Høyre.
Regjeringen har derfor gitt Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å samle kunnskap om virkningene av vindkraft. Resultatet er en såkalt nasjonal ramme for vindkraft, som ble presentert 1. april 2019. Forslaget peker ut 13 vindkraftområder i Norge.
– Det er viktig å si at det NVE legger frem ikke er en utbyggingsplan, men et forslag til det de mener er de mest egnede områdene for å sette opp vindmøller i Norge, sier Heggelund.
Den nasjonale rammen tar også for seg hvilke områder som er sårbare og bør vernes.
Blir en slik ramme vedtatt i Stortinget vil den være et signal til utbyggere om hvor man bør lete etter nye prosjekter. Dette kan føre til mer forutsigbarhet rundt utbygging av vindkraft, fordi det generelt vil være vanskeligere å få konsesjon utenfor de utpekte områdene.
Det betyr ikke at det dermed vil være fritt frem for å bygge vindkraft der det nå pekes ut som egnet, det skal være en grundig konsesjonsbehandling.
– Viktigst av alt, må vindkraftutbygging verne både naturen og klima, avslutter Heggelund.
Må balansere ulike hensyn
I Norge er vi heldige med vår vakre, rene natur, de dype fjordene og høye fjellene. Vi har sterke friluftstradisjoner, og er opptatt av bærekraftig bruk av naturen. Mer vindkraft kan bidra til både verdiskaping og flere jobber. Men vi vet at et slikt grep kan være konfliktfylt for dem som bor og ferdes i nærområdet. Politikken må balansere disse ulike hensynene samtidig.– Vindmølle-debatten tyder på at folk ønsker at vi skal bygge ut mer fornybar energi, men at de fleste ønsker ikke vindmøller i nærheten av der de bor. Det er forståelig, sier Stefan Heggelund, klimapolitisk talsperson i Høyre.
Regjeringen har derfor gitt Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å samle kunnskap om virkningene av vindkraft. Resultatet er en såkalt nasjonal ramme for vindkraft, som ble presentert 1. april 2019. Forslaget peker ut 13 vindkraftområder i Norge.
– Det er viktig å si at det NVE legger frem ikke er en utbyggingsplan, men et forslag til det de mener er de mest egnede områdene for å sette opp vindmøller i Norge, sier Heggelund.
Den nasjonale rammen tar også for seg hvilke områder som er sårbare og bør vernes.
Vil lytte til lokale og regionale aktører
Nå vil Olje- og energidepartementet sende dette forslaget på en bred høring, med regionale innspillsmøter. Regjeringen vil lytte til lokale og regionale aktører før noe skal bestemmes.Blir en slik ramme vedtatt i Stortinget vil den være et signal til utbyggere om hvor man bør lete etter nye prosjekter. Dette kan føre til mer forutsigbarhet rundt utbygging av vindkraft, fordi det generelt vil være vanskeligere å få konsesjon utenfor de utpekte områdene.
Det betyr ikke at det dermed vil være fritt frem for å bygge vindkraft der det nå pekes ut som egnet, det skal være en grundig konsesjonsbehandling.
– Viktigst av alt, må vindkraftutbygging verne både naturen og klima, avslutter Heggelund.
Den nasjonale rammen består av to deler:
- Et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkningene av vindkraften, inkludert virkning på alt fra fugl og flaggermus til TV-signaler, lokal støy og lufttrafikk
- Kart som peker ut de mest egnede områdene
