På Høyres vakt (2013-2021) har Norge blitt mer bærekraftig, både økonomisk og miljømessig. Utslippene har gått ned og vi er nærmere enn noen gang å nå være klimamål. Norske arbeidsplasser har styrket sin konkurransekraft og omstillingen av offentlig sektor har gjort Norge bedre rustet for en fremtid hvor oljeinntektene blir mindre og antall pensjonister blir flere.  

Styrket norsk konkurransekraft 

Høyre har senket skattene for både folk og næringsliv med 38 milliarder kroner siden 2013. Det har gjort det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser. Selskapsskatten er redusert fra 28 til 22 prosent, maskinskatten fases ut, opsjonsbeskatningen forbedret og skatten på arbeidende kapital er vesentlig lavere nå enn da vi overtok. Siden 2013 har vi hatt en reell økning på 28 % i budsjettene til forskning og utviklingsarbeid (FoU-budsjettet). 

Konkurranseevnen til norske bedrifter er styrket gjennom rekordhøye investeringer i samferdsel og forskning. Investeringen i næringsrettet forskning og innovasjon er økt fra 5 til nesten 9 milliarder kroner. Dette bidrar til at nye ideer og virksomheter vokser frem over hele landet. Samferdselsbudsjettene er nesten doblet. Dette gjør at arbeidsmarkedene utvides og at varer kommer kjappere frem til markedet. 

Det har blitt lettere å skape jobber de siste årene. Bedrifter bruker nå 28 milliarder kroner mindre på skjemaer og søknadsprosesser i det offentlige enn i 2011. Det frigjør midler til investeringer og flere ansatte. Regjeringens ambisiøse mål om forenklinger for næringslivet har dermed blitt overoppfylt både i 2013-2017 og 2017-2021.  Forenklingsarbeidet vil fortsette fremover. Denne politikken og målrettede grep for næringene, har bidratt til at sjømatnæringen setter eksportrekorder, skogbruket opplever en renessanse, datanæringen har vokst frem og at fornybarnæringen blir større. Resultatet er at Norges oljeavhengighet er lavere enn da vi tok over, samtidig som oljefondets verdi er doblet.  

Investert mer i folks kompetanse 

Næringslivet er avhengig av kvalifisert arbeidskraft fra et arbeidsliv i rask endring.  

Vi må forberede oss på å oppdatere kompetansen vår flere ganger i løpet av arbeidslivet. Høyre i regjering gjennomfører kompetansereformen «Lære hele livet». Vi vil stimulere til at flere ønsker kompetansepåfyll, åpne utdanningssystemet for flere og gjøre det lettere å koble tilbud og etterspørsel for kompetanse. Blant annet tillates fagskoler å tilby kortere og mer fleksible tilbud, vi lager digital kompetanseportal og nye skreddersydde utdanningstilbud som utvikles i et samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Antallet fagskolestudenter har for første gang bikket 20 000 og har økt kraftig de siste årene. 

Samtidig har vi gjort det mulig å studere eller være under opplæring samtidig som man mottar dagpenger.

Effektivisert offentlig sektor 

Vi har gjort omstillinger i offentlig sektor slik at kommuner, fylker og offentlige etater blir bedre i stand til å håndtere fremtidens utfordringer.  

Det har vært viktig å styrke fagmiljøene gjennom kommunereform, universitets- og høyskolereform og politireform. Vi har digitalisert tjenester folk trenger fra det offentlige, slik som søknader om foreldrepenger og byggesaker. Digitalisering av offentlige tjenester gjør at for eksempel NAV og andre etater kan bruke mer tid på dem som trenger personlig bistand. Totalt har denne regjeringen siden 2013 gjennomført forenklinger som gir næringslivet en årlig besparelse på hele 28 milliarder kroner. Dette arbeidet vil fortsette fremover, og vi ser nå på nye forenklinger for å gjøre hverdagen lettere for bedriftene. 

Bare jernbanereformen og Nye Veier har bidratt til å effektivisere for milliarder av kroner hvert år. ABE-reformen har siden 2015 omfordelt 14 milliarder kroner i det årlige statsbudsjettet fra offentlig byråkrati til andre tiltak. Gjennomføring av pensjonsreformen i offentlig sektor vil også bidra til å gjøre Norge bedre rustet for fremtiden. 

Utslippene er de laveste siden 90-tallet 

Vel så viktig som økonomisk bærekraft er et bærekraftig miljø. Da Høyre tok over regjeringsmakten i 2013 var Norge langt i fra å nå våre klimamål. Siden da har mye skjedd. Elbiler har gått fra å være et sjeldent syn på veiene til å bli den nye normalen.  

På vår vakt har vi tatt markedet i bruk i miljøets tjeneste. CO2-avgiftene har blitt trappet kraftig opp og vi har gjort det mer lønnsomt å investere i grønn teknologi og arbeidsplasser. Enova, som bidrar med investeringer i grønn teknologi for næringslivet, er doblet fra 1,5 til 3,3 milliarder kroner. I tillegg ble det bevilget to milliarder kroner til Enova i forbindelse med koronapandemien og den grønne krisepakken for grønn omstilling. Miljøteknologiordningen er mer enn doblet til nesten 700 millioner, pluss 200 millioner i den grønne omstillingspakken. Disse tiltakene har utløst milliardinvesteringer i privat næringsliv. For eksempel investerer Equinor i Hywind Tampen, som blir verdens største flytende havvindpark. Et annet eksempel er Hydros aluminiumsanlegg på Karmøy, som er verdens mest klimavennlige. Et tredje eksempel er realiseringen av “Langskip”, det største klimaprosjekt i Norges industrihistorie. Det handler om realisering av karbonfangst og -lagring i Norge, og er et prosjekt til totalt 25 milliarder kroner.  

Utslippene har gått ned under begge våre regjeringsperioder, og Norge er på vei til å nå klimamålsettingen for 2020. Det vil bety mye for denne og fremtidige generasjoner, samt dyreliv og natur. Og vi trapper ytterligere opp. Frem mot 2030 vil vi kutte utslippene med 50 til 55 prosent.  For å få til dette har vi lagt frem Norges første forpliktende klimaplan. Klimaplanen er et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk. For første gang legges det frem en helhetlig plan for å få ned utslippene i alle sektorer og øke CO2-opptaket. Klimaplanen viser hvordan Norge kan kutte utslippene samtidig som vi skaper nye muligheter og arbeidsplasser. I tillegg har vi inngått et forpliktende samarbeid med EU for å få det til. Hvert år frem mot 2030 vil vi rapportere til EU på om vi når vårt nasjonale utslippsbudsjett.