Flere lærer mer. Færre dropper ut.

Jente som smiler foran datamaskin

Da Høyre overtok regjeringskontorene, opplevde vi at for mange elever gikk ut av 10. klasse uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. I videregående skole var det for høyt fravær og frafall, og elevene lærte ikke nok. Nå lærer elevene mer, fraværet i videregående har gått ned, yrkesfag har fått et oppsving og rekordmange fullfører skolen. 

Høyre vil ha en skole der elevene lærer mer og flere gjennomfører. Da er lærerens rolle uvurderlig. En faglig sterk lærer ser og forstår elevene, og kan være forskjellen på om elevene mestrer skolehverdagen eller ikke. Vi har gitt lærerne både et faglig løft og et statusløft. Vi har satt høyere karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen. Høyere karakterkrav gjør at de som kommer inn på studiet har bedre forutsetninger for å fullføre. Grunnskolelærerutdanningen har blitt en femårig mastergrad, og siden 2014 har over 40 000 lærere fått tilbud om videreutdanning. Vi har innført kompetansekrav i matematikk, norsk og engelsk, og innen 2025 skal alle som underviser i disse fagene oppfylle disse kravene. 

For elevene betyr dette bedre undervisning, og at de møter lærere med større faglig tyngde. Økt rekruttering til lærerutdanningene, flere som gjennomfører lærerutdanningen og flere lærerårsverk i skolen betyr bedre mulighet til å gi god og tilpasset undervisning.  

Mer læring og kunnskap i skolen 

Elever som står i fare for å ikke gjennomføre, skal bli sett og få hjelp så tidlig som mulig. Vi har gitt skolene en plikt til å gi intensiv opplæring i lesing, skriving og regning til elever som står i fare for å bli hengende etter. Spesialundervisningen i skolen er blitt styrket. Vi har strammet inn på bruken av assistenter og vi har fått mer spesialpedagogisk kompetanse i skolen.  

I 2016 innførte vi en fraværsgrense i videregående skole, og fraværet falt med 27 prosent. Elevene er nå mer til stede i undervisningen, får bedre resultater og aldri før har så mange fullført videregående opplæring. Det viser at vi går i riktig retning.

På barne- og ungdomsskolen presterer færre elever på laveste mestringsnivå i lesing, og det har blitt mindre forskjeller på gutter og jenter i resultatene på nasjonale prøver.  

Nye læreplaner fra høsten 2020 gjorde at de grunnleggende ferdighetene fikk en viktig plass i skolen. Det ble mer rom for faglig fordypning og flere fag ble mer praktiske. Digitale ferdigheter og kritisk tenkning er sentralt, og gir elevene relevant kunnskap for fremtidens arbeidsliv.  

Færre elever blir mobbet 

Alle barn skal ha det trygt og godt på skolen. Høyre har satt i gang tiltak for å forebygge mobbing. Vi har innført en ny og streng mobbelov som gir barnet som blir mobbet bedre rettigheter. Skolene har fått et større ansvar for å følge opp mobbesaker. Vi har innført klagemuligheter for elevene hvis skolen ikke tar ansvaret sitt, og det finnes nå mobbeombud i alle fylker. Antall barn som blir mobbet har gått ned de siste årene. Mobbesaker blir fulgt opp og håndtert raskere og mer systematisk ved skolene.  

Et løft for yrkesfagene 

Arbeidslivet har et stort behov for fagarbeidere. Vi har derfor hatt som mål at flere elever skal velge og fullføre en yrkesfagutdannelse. Vi har innført et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen. Faget gir elevene en forsmak på yrkesfag og inspirerer dem til å gå på videre med dette på videregående. Når elevene velger yrkesfag på videregående, får de nå tidligere spesialisering i faget de tar utdanning i. Vi har også jobbet for å øke antallet læreplasser, blant annet ved å øke lærlingtilskuddet som gjør det gunstig for bedrifter å ansette lærlinger.  

Høyre mener at det offentlige må gå foran med et godt eksempel. Derfor har vi laget en strategi som pålegger alle statlige virksomheter å ha lærlinger, og vi har skjerpet kravet om at bedrifter må ha lærlinger for å vinne offentlige anbud. Resultatet er at mange flere elever får lærekontrakt. For dem som er usikre på om de vil satse på en yrkesfaglig karriere, har vi innført rett til påbygging til studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring, og vi har utvidet ungdomsretten, som gir deg rett til videregående opplæring fra 21 til 24 år. Til sammen har endringene gjort at søkertallene til yrkesfag har steget i flere år.