Et mer bærekraftig Norge

Styrket norsk konkurransekraft

Høyre har senket skattene for både folk og næringsliv med 25 milliarder kroner siden 2013. Det har gjort det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser. Selskapsskatten er redusert fra 28 til 22 prosent, maskinskatten fases ut, opsjonsbeskatningen forbedret og skatten på arbeidende kapital er vesentlig lavere nå enn da vi overtok. Disse lettelsene har utløst store investeringer som skaper flere jobber.

Konkurranseevnen til norske bedrifter er styrket gjennom rekordhøye investeringer i samferdsel og forskning. Investeringen i næringsrettet forskning og innovasjon er nær doblet fra 5 til 9 milliarder kroner. Det bidrar til at nye idéer og virksomheter vokser frem over hele landet. Samferdselsbudsjettene er økt med 80 prosent. Dette gjør at arbeidsmarkedene utvides og at varer kommer kjappere frem til markedet.

Det er blitt lettere å skape jobber de siste årene. Bedrifter bruker nå 15 milliarder kroner mindre på skjemaer og søknadsprosesser i det offentlige. Det frigjør midler til investeringer og flere ansatte. Frem mot 2021 skal vi redusere rapporteringsbyrden for næringslivet med ytterligere 10 mrd. kroner til. Denne politikken og målrettede grep for næringene, har bidratt til at sjømatnæringen setter eksportrekorder, skogbruket opplever en renessanse, datanæringen har vokst frem og at fornybarnæringen har nådd nye høyder. Resultatet er at Norges oljeavhengighet er lavere enn da vi tok over, samtidig som oljefondets verdi er doblet.

Investert mer i folks kompetanse 

Næringslivet er avhengig av kvalifisert arbeidskraft fra et arbeidsliv i rask endring. Vi må forberede oss på å oppdatere kompetansen vår flere ganger i løpet av arbeidslivet. Regjeringen gjennomfører nå kompetansereformen «Lære hele livet». Vi skal stimulere til at flere ønsker kompetansepåfyll, åpne utdanningssystemet for flere og gjøre det lettere å koble tilbud og etterspørsel for kompetanse. Blant annet tillates fagskoler å tilby kortere og mer fleksible tilbud, vi lager digital kompetanseportal og nye skreddersydde utdanningstilbud som utvikles i et samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

Effektivisert offentlig sektor

Vi har gjort store omstillinger i offentlig sektor slik at kommuner, fylker og offentlige etater blir bedre i stand til å håndtere fremtidens utfordringer. Det har vært viktig å styrke fagmiljøene gjennom kommunereform, universitets- og høyskolereform og politireform. Vi har digitalisert tjenester folk trenger fra det offentlige, slik som søknader om foreldrepenger og byggesaker. Digitalisering av offentlige tjenester gjør at for eksempel NAV og andre etater kan bruke mer tid på dem som trenger personlig bistand.

Nettopp for å kunne bruke de store pengene på dyktige fagfolk innen skole, helse, politi og forsvar – hvor veksten har vært kraftig, har vi gjennomført effektiviseringer av offentlig sektor. Digitaliseringen er nevnt, men like viktig er avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen som siden 2013 har redusert statens utgifter med rundt to milliarder per år, og dermed samlet spart skattebetalerne for flere titalls milliarder kroner. Antallet ansatte i statsforvaltningen er på vei ned. Og bare jernbanereformen og Nye Veier har bidratt til å effektivisere for milliarder av kroner hvert år. Gjennomføring av pensjonsreformen i offentlig sektor vil også bidra til å gjøre Norge mer bærekraftig.

Utslippene er på sitt laveste siden 1993

Vel så viktig som økonomisk bærekraft er miljømessig bærekraft. Da Høyre tok over regjeringsmakten i 2013 var Norge langt i fra å nå våre klimamål. Siden da har mye skjedd. Elbiler har gått fra å være et sjeldent syn på veiene til å bli den nye normalen. Innen 2025 skal alle nye biler solgt være lav- eller nullutslippsbiler.

Vi har tatt markedet i bruk i miljøets tjeneste. CO2-avgiftene har blitt trappet kraftig opp og vi har gjort det mer lønnsomt å investere i grønn teknologi og arbeidsplasser. ENOVA, som bidrar med investeringer i grønn teknologi for næringslivet, er doblet fra 1,5 til 3,2 milliarder kroner og miljøteknologiordningen er også tredoblet til 750 millioner. Disse tiltakene har utløst milliardinvesteringer i privat næringsliv.

Gode eksempler er Equinors enorme investering på Hywind Tampen, som blir verdens største flytende havvindpark, Hydro aluminiumsanlegg på Karmøy, som er verdens mest klimavennlige eller realiseringen det største klimaprosjekt i Norges industrihistorie; realisering av karbonfangst og lagring i Norge. Dette er et prosjekt til totalt 25 milliarder kroner. Lykkes Norge med dette prosjektet tar verden et stort steg nærmere en grønn fremtid hvor industri kan forenes med klima.

Utslippene har falt betydelig siden 2013 og Norge er nærmere enn noen gang å nå klimamålsettingen for 2020. Og vi trapper ytterligere opp. Frem mot 2030 vil vi mer enn halvere utslippene, og vi har inngått et forpliktende samarbeid med EU for å få det til. Hvert år frem mot 2030 vil vi rapportere til EU om vi når vårt nasjonale utslippsbudsjett. Snart vil vi legge frem en konkret plan for å kutte utslippene sektor for sektor. Vi tror at et utslippsfritt Norge er mulig.