Klart Norge kan!

Høyre vil forsterke alliansene våre, og jobbe for en regelstyrt verdensorden. Vårt forsvar hviler på vår nasjonale forsvarsevne, NATO, og bilaterale avtaler med våre allierte. Norge må bidra mer i våre allianser enn vi gjør i dag. Vårt samarbeid med EU må forsterkes, særlig innen beredskap. Høyre vil fortsette å utvikle samarbeidet med våre nærmeste allierte, som USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland og våre nordiske naboer.

EU forsterker samarbeidet på stadig flere områder, som helseberedskap, forsvar og sikkerhet. Dette er områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen, men det er i Norges interesse å delta også her. Det er i vår interesse å komme inn så tidlig som mulig i de politiske prosessene som angår oss. Dagens vente-og-se-politikk må erstattes av en effektiv europapolitikk, hvor vi får større gjennomslag for norske interesser. Høyre mener Norge ville være best tjent med å være fullverdig medlem av EU.

Høyre er prinsipielt for en mest mulig fri og rettferdig handel, og ønsker å utvide Norges handelsforbindelser. Handelen må innrettes slik at den minimerer avhengigheter og risikoer knyttet til nasjoner som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Høyre vil redusere sårbarheten som kan oppstå knyttet til handel med andre land, samtidig som vi sikrer store og attraktive markeder for våre bedrifter.

Høyre vil:

• Ivareta Norges posisjon som en aktiv og troverdig NATO-alliert, ved å styrke vårt eget forsvar og vår evne til å bidra i det kollektive forsvaret av NATO.
• Arbeide for nødvendige reformer av FN og WTO for å sikre effektivitet og legitimitet i de viktigste internasjonale organene.
• Arbeide for norsk EU-medlemskap, føre en effektiv europapolitikk og forsvare EØS-avtalen.
• Være en pådriver for global frihandel og inngåelse av frihandelsavtaler med tredjeland, herunder utviklingsland.
• Arbeide for sterkere internasjonalt samarbeid for gjensidig kjernefysisk nedrustning og mot spredning av atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen.
• Legge til grunn en tostatsløsning mellom Israel og Palestina som langsiktig mål for Midtøsten-politikken, i tråd med folkeretten og sikkerhetsrådets resolusjoner.
• Støtte land som risikerer å bli ofre for russisk aggresjon og påvirkningsaktivitet.
• Begrense hvilken aktivitet Russland får lov til å drive i norske farvann, men fortsette et samarbeid med Russland om søk og redning i nordområdene.
• Evaluere våre samarbeid med Russland, med sikte på å redusere samarbeidet til et minimum, så lenge dagens sikkerhetspolitiske situasjon vedvarer.

Høyre står skulder til skulder med Ukraina i deres kamp for frihet. Europa er ikke trygt før Ukraina har vunnet krigen og startet på sin gjenoppbygging. Ukraina kvalifiserer som mottaker for utviklingsbistand, og behovene for både bistand og private investeringer vil øke betydelig. Norge må støtte Ukrainas gjenoppbygging, både sivilt og militært.

Høyre vil:

• Støtte Ukrainas frihetskamp og gjenoppbygging gjennom Nansen-programmet.
• Ta initiativ til et gjenreisingsfond for Ukraina, der vi også inviterer andre land til å være med.
• Øke samarbeidet med Ukraina der det er relevant, og bidra til at norsk næringsliv investerer der.
• Trappe opp støtten til rehabilitering av krigsskadde fra Ukraina.

Nordområdene er Norges viktigste sikkerhetspolitiske region og strategiske satsingsområde. Sikkerhetspolitikken i nord skal bygge på beroligelse og avskrekking. Tidskiftet i europeisk sikkerhetspolitikk betyr tyngre nasjonal militær tilstedeværelse i nord, mer alliert trening i nordområdene, oppbygging av forsvarsevne og tettere samarbeid med Sverige og Finland. Det nordiske forsvarssamarbeidet, basert på NATO-medlemskap, betyr tettere samarbeid om logistikk som både har militær og sivil betydning.

Nord-Norge er viktig for Europas sikkerhet. I regionen finnes det store ressurser som kan bidra til å gjøre europeiske industri mindre avhengig av import av strategisk viktige råstoffer. Det er i Norges, EUs og NATOs interesse at nordområdene er en nærings- og befolkningsrik region. Høyre vil styrke innsatsen for å opprettholde, og helst øke, befolkningen i Nord-Norge.

Høyre vil:

• Bygge ut infrastruktur i Nord-Norge som både understøtter en økt forsvarssatsing, og legger til rette for utvikling av næringsliv.
• Jobbe or at både norske, europeiske og amerikanske aktører ønsker å investere mer i nordområdene.
• Vurdere innretningen av tiltakssonen for å få bedre resultater for tilflytting og økt verdiskaping.
• Forske mer på klima- og naturendringene i arktiske strøk.
• Sikre beredskap og overvåking av Barentshavet, og sikre norske interesser i den nordlige sjørute.
• Opprettholde norsk befolkning og suverenitet, og forsterke Norges tilstedeværelse på Svalbard.

Norge har et internasjonalt ansvar for, og en betydelig egeninteresse i, at verdens fattige land oppnår en mer bærekraftig utvikling enn i dag. Fattigdom, sult, klimaendringer og manglende tilgang på arbeidsplasser, energi, utdanning og helsetjenester er viktige årsaker til krig, konflikt og migrasjon. En verden med mindre fattigdom og mer samarbeid gir mindre internasjonal spenning og uro. Det er i Norges interesse at ulikhetene i og mellom land reduseres.

Krisene i verden blir dypere, mer brutale og mer langvarige. Derfor må den humanitære bistanden økes og sees mer i sammenheng med utviklingspolitikken. Høyre vil vektlegge langsiktig bistand som gjør at enkeltmennesker, familier og land kan klare seg selv på sikt. Vi vil bidra til at det skapes demokratiske samfunn der toleranse og frihet er bærende verdier. Vi vil videreføre satsingen på utdanning og kapasitetsbygging i offentlig sektor i utviklingsland, spesielt innenfor skatt og handel. Utviklingsland må få tilgang til privat kapital for å gjøre investeringer som er nødvendige for å jobbe seg ut av fattigdom. Høyre vil innrette utviklingshjelpen slik at den oppnår størst mulig effekt og bidrar til systemendring i landene vi engasjerer oss i. Antall mottakerland bør begrenses, og bistanden må ha mest mulig geografisk og tematisk konsentrasjon. Digitalisering og ny teknologi kan bidra til mer kostnadseffektiv bistand og humanitær hjelp som når ut til flere, med større effekt. 

Bistand alene vil aldri være tilstrekkelig for at et land oppnår bærekraftig utvikling. Bistandsprosjekter som bidrar til å mobilisere privat kapital og ressurser fra landene selv, må derfor prioriteres. Risikoavlastning for privat kapital gjennom garantiordninger og Norfund må prioriteres høyere enn i dag. Høyre vil støtte opp under multilateralt samarbeid, ved at Norge tar en aktiv rolle i de organisasjonene og bankene vi deltar i.

Høyre vil:

• Videreføre et høyt nivå på norsk bistand, og gjøre den mer effektiv og resultatorientert.
• Konsentrere bistanden om helhetlig innsats i prioriterte land og bruke en større andel på globale fellesgoder som, klima, pandemiberedskap og sikkerhet.
• Utarbeide en langtidsplan for norsk bistand med et sterkt resultatfokus, der utdanning, næringsutvikling og stat-til-stat samarbeid blir prioritert.
• Gjennomføre en kritisk gjennomgang av norske utviklingsmidler for å sikre mer målbare resultater og sørge for åpenhet om bruk av og resultater for bistanden.
• At norsk bistand skal bidra til ressursmobilisering og økt politisk vilje til endring i mottakerlandene.
• Arbeide for økt handel mellom Norge og verdens fattige land samt mellom fattige land.
• Legge til rette for betydelig økning i private investeringer i utviklingsland gjennom blant annet garantiordninger og økt kapitaltilførsel til Norfund.

Innsatsen for å ivareta Norges sikkerhet og innbyggernes trygghet må trappes opp.
Høyre vil gjennomføre en kraftig styrking av Forsvaret. Den brede, tverrpolitiske enigheten om Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) skal ligge til grunn. Planen innebærer at Norges forsvarsevne styrkes både på kort, mellomlang og lang sikt. Høyre vil sikre god styring på investeringene og vil sørge for at det er nok personell med riktig kompetanse som blir rekruttert til, og blir værende i, Forsvaret. Våre veivalg må ses i sammenheng med Finlands og Sveriges inntreden i NATO.

Høyre vil:

• Styrke Forsvaret, i tråd med forliket om Langtidsplanen for Forsvaret.
• Støtte NATOs strategiske konsept.
• Utnytte mulighetene svensk og finsk deltakelse i NATO gir for tettere forsvarssamarbeid i Norden.
• Vurdere dagens retningslinjer for militær aktivitet i lys av svensk og finsk NATO-medlemskap.
• Styrke vår nasjonale forsvarsindustri og øke den hjemlige produksjonen av ammunisjon og delta i europeiske samarbeid om forsvarsindustri.
• Styrke forsvarsviljen i befolkningen, gjennom blant annet å øke antall vernepliktige, modernisere totalforsvarskonseptet og å øke evnen til å utnytte frivillige bidrag til Forsvaret.
• Styrke opplæringen om Forsvaret og Forsvarets samfunnsoppdrag i den videregående opplæringen.
• Legge til rette for flere sivile arbeidsplasser i nærheten av der Forsvaret er lokalisert.
• Styrke karriere- og utviklingsmulighetene i Forsvaret, med mål om at flere blir lengre i Forsvaret.
• Oppheve fratredelsesplikten ved oppnådd særaldersgrense i Forsvaret.
• Ha nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.
• Vurdere ordninger hvor Forsvaret i større grad kan trekke på ekspertise i digital sikkerhet i teknologibedrifter, for å redusere bemanningsutfordringene og kunne øke Forsvarets personellstruktur på dette området i krise og krig.
• Opprette en mekanisme for å kontrollere utenlandske direkteinvesteringer, slik at ikke aktører som kan utgjøre en sikkerhetspolitisk risiko for Norge, kan utøve politisk press eller gjøre strategiske oppkjøp til skade for norsk sikkerhet gjennom sine investeringer.
• At meldeplikt for utenlandsk eierskap skal følge like strenge regler som i EU.
• At Norge skal jobbe sammen med EU om å innføre strengere regler for hva selskaper fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med kan eie i Norge og i Europa.
• Aktivt motvirke negativ innflytelse fra fremmede stater blant annet gjennom styrking av nasjonal lovgiving og samarbeid med våre allierte.

Politiet skal ha en tilstedeværelse der det er behov i hele landet og på nett. Politiet skal være lett å nå, og yte god og effektiv service.

Kriminalitetsbildet blir stadig mer sammensatt, og profesjonelle kriminelle aktører får større fotfeste i Norge. Både enkeltmennesker og bedrifter utsettes for kyniske kriminelle som utnytter enten sikkerhetshull eller folks tillit til andre. Økende ungdomskriminalitet og gjenger som utnytter unge utfordrer det tradisjonelle politiarbeidet fordi lovbryteren er ung og iblant under den kriminelle lavalderen. Høyres mål er et politi som har ressurser og omstillingsevne til å møte den økende kreativiteten hos kriminelle med stadig med effektive mottiltak. Samtidig må politiet og domstolenes verktøykasse oppdateres, slik at de kan ramme de kriminelle mest mulig effektivt.

Høyre vil:

• At politiet skal ha god bemanning og synlig tilstedeværelse i hele landet, og nå målet om 2 politifolk per 1000 innbyggere.
• Styrke politiets arbeid mot nettbasert kriminalitet som svindel, seksuelle overgrep mot barn og trusler.
• Hindre at Norge blir et transittland for narkotika, blant annet ved å forsterke tollkontrollen.
• Vurdere en separat etterforskerutdanning som et tillegg til dagens, for å forbedre etterforskningskompetansen og åpne for at sivile kan bidra til etterforskningsarbeid.
• Vurdere en ordning der ansatte med teknologikompetanse raskt kan tilegne seg politimyndighet, etter mønster fra Sverige.
• Beholde mulighetene for midlertidig bevæpning og punktbevæpning på sårbare steder etter risiko- og sårbarhetsanalyser.
  DISSENS (Tage Pettersen, Kristin Ørmen Johnsen, Andreas Vollsund, Mari Holm Lønseth, Magnus Mæland): Punktet erstattes med: «Innføre generell bevæpning av politiet.»
• Vurdere hvordan flere av politiets oppgaver kan løses av andre enn politiet, for eksempel fangetransport og psykiatrioppdrag.
• Ta i bruk alternative turnusordninger der det kan øke beredskapen, når det er lokal enighet om det.
• Sørge for mer forutsigbare rammer for politiets drift og investeringer gjennom en langtidsplan for politiet.
• At uniformerte representanter for statens voldsmonopol, slik som ansatte i Politiet og i domstolene, skal fremstå nøytrale uten bruk av religiøse symboler.
• At politiet skal arbeide for å avdekke bruk, besittelse og salg av illegale rusmidler. De som tas for eget bruk skal henvises til obligatorisk kommunalt hjelpetilbud.

Domstolene og rettsvesenet er en grunnleggende forutsetning for en velfungerende rettsstat. Domstolene må ha tilgang på kompetanse, lokaler og teknologi som muliggjør raskest mulig, rettssikker saksgang. Saker som kommer til domstolen i dag, er mer kompliserte enn tidligere. Det kan skyldes at de er mer omfattende, omhandler organisert kriminalitet eller mer kompliserte tvistesaker. Høyre ønsker å fortsette moderniseringen av domstolene.

Høyre vil:

• Øke kapasiteten ved domstolene for å håndtere økt saksmengde, både i sivile og strafferettslige saker, og korte ned tiden mellom lovbrudd og eventuell varetektsfengsling, domfellelse og soning i straffesaker.
• Legge til rette for lyd- og bildebruk i alle rettssaler, slik at saksgang og vitneprov blir dokumentert og kan brukes i en eventuell anke.
• Videreutvikle hurtigspor for ungdomskriminelle.

Høyre mener at et godt straffesystem skal sikre god rehabilitering av de som begår kriminalitet, samtidig som det skal ha en preventiv effekt og samsvare med alvoret i den kriminelle handlingen og allmenhetens rettsfølelse.

Kriminalitetsbildet er mer sammensatt. Kriminelle nettverk bruker nye metoder for å drive med kriminalitet. Grov vold, trusler, bedrageri og hvitvasking er blant de kriminelle nettverkenes forretningsmodell. Ny teknologi og en streng æres- og fryktkultur kan gjøre det krevende for Politiet å få dømt personer tilknyttet kriminelle nettverk. Det er derfor nødvendig med flere verktøy for å sikre at politiet kan etterforske og få dømt gjerningspersoner i kriminelle nettverk.

Rettssamfunnet vårt stilles overfor særlige utfordringer når personer med alvorlige psykiske lidelser begår kriminalitet. Høyre mener samfunnsvern må vektlegges sterkere, og vil vurdere en ny særreaksjon og soningstilbud for slike saker. For å forebygge, vil Høyre forbedre det psykiske helsetilbudet med hjelp som hjelper.

Høyre vil:

• Øke straffen for flere straffbare handlinger begått samtidig.
• Øke straffene for tvang og vold av særlig ydmykende karakter.
• Øke straffen for ulovlig våpenbesittelse og bæring av våpen på offentlig sted.
• Skjerpe straffene for å bruke mindreårige i kriminelle handlinger.
• Fjerne muligheten for prøveløslatelse for personer som har begått særlig integritetskrenkende kriminalitet mot personer og alvorlig kriminalitet mot grunnleggende nasjonale interesser.
• Heve straffen for seksuelle overgrep og all befatning med, og fremstilling av, overgrepsmateriale.
• Fjerne foreldelsesfristen for flere typer seksuallovbrudd mot barn under 16 år.
• Innføre en plikt for norske tjenesteleverandører til å varsle politiet dersom de oppdager at tjenestene deres brukes til å spre eller oppbevare overgrepsmateriale.
• At hovedlinjen i straffeutmåling skal være at mennesker rehabiliteres tilbake til samfunnet, men utvide strafferammen for grove forbrytelser, som i dag har strafferamme på 30 år, til 50 år.

Straffedømte

som skal tilbakeføres til samfunnet, må få god hjelp og oppfølging, både under og etter soning. Høyre vil se på boalternativ for psykisk syke innsatte som faller mellom kriminalomsorgen og psykiatrien, men som ikke skal tilbake til samfunnet. Dette vil minske belastingen på både psykiatrien og fengslene og gi de aller sykeste bedre framtidsutsikter.

Innsatte som skal tilbake til samfunnet, må få god oppfølging og et tilbud om jobb eller utdanning. Høyre mener at frivillige organisasjoner som arbeider med dette, må fortsette å få god støtte. Samtidig vil vi legge til rette for at private initiativer kan rekruttere flere innsatte til arbeidslivet.

Høyre vil:

• Endre organiseringen av kriminalomsorgen slik at vi får færre administrative nivåer og et likere soningstilbud over hele landet.
• Forbedre soningsforholdene for kvinner, som ofte har dårligere soningsforhold enn mannlige innsatte.
• At utenlandske innsatte hovedsakelig skal sone i hjemlandet, ved å inngå flere soningsoverføringsavtaler og bruke de vi har mer aktivt.
• Redusere bruken av isolasjon i norske fengsler, og fastsette en minstenorm for sosialt samvær for innsatte i fengsel for å forhindre isolasjon.
• Utvide ungdomsenhetene i fengslene, og skille voksne innsatte og unge innsatte.
• Legge til rette for mer samarbeid med private og ideelle for å få innsatte ut i arbeid etter soning.
• Styrke oppfølging og ettervern av spesielt sårbare innsatte.
• Sikre bedre oppfølging av tidligere rusavhengige som slipper ut av norske fengsel.

Høyre vil styrke ofrenes stilling. Mange ofre for kriminalitet opplever utrygghet og dårligere livskvalitet etter å ha blitt utsatt for lovbrudd. Ofre for kriminalitet er ulike og reagerer forskjellig på det de opplever. Det viktigste samfunnet kan gjøre, er å sikre at politi og rettsapparat håndterer forskjellige typer kriminalitet raskt og godt.

Høyre vil:

• At personer dømt for mishandling i nære relasjoner og andre alvorlige voldshandlinger som hovedregel skal ilegges evig kontaktforbud mot voldsoffer og relevante pårørende.
• Følge opp at omvendte voldsalarmer brukes når det er hensiktsmessig.
• At ofre for voldskriminalitet og deres pårørende varsles når det foreligger risiko for å møte på domfelte utenfor fengsel.

De fleste ungdommer er lovlydige og begår ingen kriminalitet. Likevel øker ungdomskriminaliteten, den øker i alvorlighet. Barn under 15 år begår også kriminalitet i økende grad. Høyre vil prioritere forebygging gjennom skole, familiestøtte, idrettslag, frivillighet og andre arenaer, og gjøre det enkelt for ungdom som havner på skråplanet å komme seg ut av det igjen.

Det er viktig å sikre at barn og unge ikke rekrutteres inn i kriminelle miljø. Samtidig må kriminalitet blant unge også gi en rask og følbar reaksjon. Derfor vil Høyre videreutvikle hurtigdomstoler for unge lovbrytere.

Gjenger og andre former for organisert kriminalitet bruker lojalitet, trusler og rekruttering av unge til å utøve kriminalitet på måter som gjør det vanskelig å straffe bakmenn i tilstrekkelig grad. Nettverk med internasjonale forgreininger skal ikke få rotfeste i Norge. Høyre vil arbeide systematisk med å ramme ulike deler av den organiserte kriminaliteten gjennom nye tiltak som gjør den kriminelle livsførselen vanskeligere.

Se også tiltak mot arbeidslivskriminalitet under «Arbeid».

Høyre vil:

• Sikre at utenlandske statsborgere som reiser til Norge for å drive kriminell virksomhet utvises.
• Legge til rette for muligheten til å vitne anonymt i saker der det er særlig relevant, med solide rettssikkerhetsgarantier.
• Forbedre det tverrfaglige samarbeidet mellom politiet og kommunene etter inspirasjon fra Danmark, herunder sikre at taushetsplikten ikke er til hinder for samarbeid om unge som har begått lovbrudd eller er i risikosonen for å begå lovbrudd.
• Styrke politiets forebyggende arbeid og tilstedeværelse i særlig kriminalitetsutsatte områder.
• Forsterke det internasjonale politisamarbeidet for å bekjempe etableringen av internasjonale gjengforgreininger i Norge.
• Utvide bruken av fotlenke som straff for unge som begår kriminalitet, og innføre mulighet til å ilegge oppholdsforbud ved bruk av fotlenke.
• Sikre rask, tett og koordinert oppfølging fra det offentlige til gjengmedlemmer som er motivert for å tre ut av den kriminelle løpebanen gjennom egne, lokale exit-programmer, og ha tett oppfølging etter endt soning.
• Innføre nye regler for sivilrettslig inndragning slik at verdigjenstander som kan spores tilbake til kriminelle handlinger, lettere kan tas fra de kriminelle.
• Sørge for en-til-en oppfølging av unge i risikosonen, såkalte mentorordninger.
• Etablere et landsdekkende institusjonstilbud som kan ta vare på barn som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet.
• Skjerpe kravene til foreldreinvolvering og sette inn hjelpetiltak i sårbare familier.

Utrygghet eller vold i hjemmet fra nærstående er noe av det vanskeligste og mest integritetskrenkende et menneske kan oppleve. Samfunnets reaksjon skal være klar og tydelig overfor den som utøver slik vold. Både kommunene og politiet har viktige oppgaver i arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep i hjemmet. Høyre ønsker at alle kommuner skal ha en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Høyre vil:

• Styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner gjennom bedre samarbeid mellom politiet, helsevesenet og barnevernet, blant annet gjennom RISK-samarbeidet.
• Sikre gode krisesentertilbud i hele landet, og styrke kompetansen rusproblemer og psykiske helseutfordringer.
• Vurdere å innføre mulighet for å sjekke om en partner er tidligere dømt for vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep, etter modell fra Claires law i Storbritannia, hvor politiet gjør grundige vurderinger på alvorlighetsgrad og risiko for gjentakelse før de gir ut informasjon om tidligere dommer.
• Sikre ofrene bedre ved at gjerningspersonen kan pålegges å flytte fra nærområdet der ofrene bor.
• Sikre at politiet i hele Norge har tilgang på spesialkompetanse når det gjelder vold mot barn og vold i nære relasjoner.
• Forbedre informasjonsflyten mellom ulike offentlige instanser, for å avdekke vold tidlig.
• Utrede endringer i tvungent samvær og tvungen mekling i saker med vold eller mistanke om vold.
• Endre av vilkårene for bruk av evigvarende kontaktforbud, slik at terskelen senkes og hensynet til ofre i større grad vektlegges.

Høyre mener fremveksten av høyreekstremisme, antisemittisme og radikal islam er trusler mot vårt demokrati. Kontakten mellom ekstremister skjer digitalt og over landegrenser. Bekjempelse av ekstreme holdninger som fører til vold, må skje på flere områder og i et tett samarbeid mellom det offentlige nasjonalt og lokalt, politiet, næringslivet og frivillige organisasjoner.

Høyre vil:

• Forebygge radikalisering og ekstremisme i særlig utsatte miljøer og under soning.
• Støtte forskning på alle former for ekstremisme.
• Utarbeide en nasjonal handlingsplan mot hatkriminalitet i samarbeid med berørte grupper.
• Sørge for bedre reintegrering av ekstreme gjennom forbedrede, lokale exit-program.
• Støtte ideelle og frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører som arbeider med å forebygge og motvirke rekruttering til kriminelle miljøer og ekstreme grupperinger
• Forbedre ordningen med radikaliseringskontakter i politiet.
• Sørge for at taushetsplikt ikke er til hinder for deling av informasjon om utsatte personer mellom ulike deler av det offentlige hjelpeapparatet.

Et godt samarbeid mellom politiet og Forsvaret er viktig i en krisesituasjon. Politiet skal ivareta den nasjonale kriseledelsen ved alvorlige hendelser. Samtidig skal det være mulig å påkalle Forsvarets bistand raskt og effektivt dersom det er behov for det. Sivilforsvaret har en viktig funksjon som forsterkningsressurs, og deres rolle i beredskapen skal styrkes. Det samme må også den uvurderlige ressursen frivilligheten utgjør. Det er viktig at det avklares hva næringslivet forventes å stille med, og at nødvendig samarbeidsrutiner gås opp.

Hver enkelt av oss spiller en viktig rolle dersom en krise inntreffer. Det påhviler alle innbyggere et ansvar om å ha forberedt seg selv på hvordan de skal håndtere ulike kriser som kan oppstå, og følge myndighetenes råd om egenberedskap. Myndighetene må sørge for at de har gode kommunikasjonskanaler som når alle grupper i samfunnet.

Samfunnet er avhengig av jevn tilgang av blant annet matvarer, legemidler, energi, vann, materialer og utstyr. Norge er i liten grad selvforsynt med legemidler, også resten av Europa er avhengig av import, spesielt av aktive virkestoff. Vi har sett sårbarheten innen smittevernsutstyr og må dra lærdom av pandemien.

Helseberedskapen må forbedres for å verne om befolkningens liv og helse, og sørge for medisinsk behandling og pleie og omsorg til berørte personer i alle situasjoner. Avklarte ansvarsforhold, tydelige varslings- og rapporteringsrutiner og god samhandling mellom aktørene ved kriser er særlig viktig.

Klimaendringene som følger av menneskeskapte utslipp øker i omfang og alvor. Vi må fremover være forberedt på at kostnadene for å forebygge og reparere skader knyttet til et endret klima og mer ekstremvær vil øke betydelig. Klimaendringene fører blant annet til økt nedbør og styrtregn, og det er behov for at kommunene og stat samarbeider om å forebygge og håndtere skader knyttet til overvann, flom og skred.

Høyre vil:

• sørge for bedre samordning mellom Norges ulike beredskapsplanverk og -etater i møte med nye kriser og større hendelser.
• sikre at kontrakter for utbygging, drift, vedlikehold og leveranser av samfunnskritisk infrastruktur ikke gis til aktører fra land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.
• sørge for at politiet og andre beredskapsenheter har nok materiell til å håndtere en krisesituasjon og styrke sivilforsvarets mulighet til å ivareta sivilbefolkningens trygghet og sikkerhet.
• sørge for at kommunene har kapasitet og kompetanse til å håndtere hendelser, kriser og katastrofer, samt styrke samordningen mellom kommune, fylke og statsforvalter.
• anerkjenne frivillighetens bidrag for norsk beredskap, styrke samarbeidet gjennom støtte og forpliktende avtaler.
• ha et godt, moderne og koordinert cybersikkerhetssystem for å beskytte samfunnsinstitusjoner, bedrifter og borgere mot hacking og annen datakriminalitet.
• delta aktivt i internasjonalt samarbeid om håndtering av trusler fra teknologisk utvikling og hackere.
• sikre stabil norsk matproduksjon, i samarbeid med produsenter og distributører, og ta initiativ til at det utarbeides en samlet matberedskaps- og forsyningsplan for Norden.
• styrke samarbeidet med EU om beredskap, og delta i EUs helseunion.
• arbeide for mer produksjon av legemidler og medisinsk utstyr i Norge og Europa. Arbeide aktivt for å sikre mot legemiddelmangel, styrke og utvide det nordiske samarbeidet om produksjon og lagring av legemidler og smittevernutstyr i Norden.
• prioritere effektiv implementering av EU-direktiv og -forordninger som angår samfunnskritisk teknologi og sikkerhet.
• oppdatere beredskapslovgivningen, og tilpasse den til dagens utfordringsbilde.

• sikre kraft- og energiinfrastruktur bedre mot sabotasje og angrep.

Barnehagen er en arena for utvikling, sosial læring, inkludering og integrering. Barnehagene må ha nok dyktige barnehagelærere, fagarbeidere og andre ansatte. De ansatte skal få tilbud om faglig utvikling. Høyre vil stille tydelige krav til et godt pedagogisk arbeid, og vil særlig prioritere tiltak for å styrke barns språkutvikling.

Det er store forskjeller i hvor modne elevene er når de begynner på skolen. Lekbaserte læringsaktiviteter har stort potensial til å utjevne disse forskjellene. Høyre vil derfor ha mer systematisk bruk av slike aktiviteter det siste året i barnehagen, samtidig som det skal være nok tid til fri lek.

Høyre ønsker at flest mulig skal ha mulighet til å starte i barnehagen når de fyller ett år, og vil utvide retten til barnehageplass til barn født i desember. Sammen med kommunene skal det vurderes nye tiltak for å sikre at barnehagene også tar opp flere barn gjennom våren.

Høyre ønsker mangfold i barnehagesektoren, med en god blanding av offentlige og private barnehager. Det viktigste for Høyre er at barnehagene har god kvalitet. Alle som ønsker det, skal ha mulighet til å velge barnehage for sine barn selv.

Høyre vil:

• gi flere ansatte og ledere i barnehagene etter- og videreutdanning, mulighet til å oppnå formell kompetanse i jobb, og utvikle flere karriereveier for barnehageansatte, etter modell av lærerspesialistordningen.
• innføre systematisk bruk av lekbaserte læringsaktiviteter for de eldste barna som en del av rammeplanen.
• innføre et system for å vurdere og forbedre kvalitet i barnehagene.
• at alle barnehager skal ha tilgang på spesialpedagog, for å kunne sette inn nødvendige tiltak tidlig.
• at alle barns språkferdigheter skal vurderes i god tid før skolestart og at barn med svak språkutvikling får nødvendig støtte og oppfølging slik at de har gode norskferdigheter når de starter på skolen.
• utvide ordningene med gratis kjernetid og redusert egenbetaling for familiene som trenger det mest, i tillegg til at barnehageprisene skal være lave for alle.
• gradvis utvide søskenmoderasjonsordningen i barnehage til også å gjelde for familier som har flere barn i barnehage og SFO/AKS.
• jobbe for at flest mulig får plass fra de er ett år, og i samarbeid med kommunene og sektoren
• vurdere tiltak som kan gi flere opptak på våren. Retten til barnehageplass skal utvides til minst å gjelde barn født i
  desember.
• likebehandle offentlige, ideelle og private barnehager for å sikre en mangfoldig og forutsigbar barnehagesektor, og ha samtidig finansiering ved innføring av nye krav.

Høyre vil ha en kunnskapsskole som gir muligheter for alle, uavhengig av bakgrunn, kjønn og hvem foreldrene er. Høyre har høye ambisjoner for hver enkelt elev. Mye er bra i norsk skole. De fleste elevene trives og har en god relasjon til lærerne sine. Vi har høy lærertetthet og bruker mye penger på utdanning for alle. Flere fullfører videregående skole enn for ti år siden.

Det er også noen utfordringer. For mange elever kan for lite etter ti års skolegang, og for mange elever går for lenge i skolen uten å lære seg å lese, skrive og regne skikkelig. Mangel på mestring fører til mer bråk, uro og fravær. Foreldres utdanningsnivå har for mye å si for barnas skoleresultater, og det er for stor variasjon i kvalitet mellom kommuner, skoler og innad i skoler. Digitale forstyrrelser svekker elevens evne til å konsentrere seg og reduserer læring i for stor grad.

Det er en klar sammenheng mellom grunnskoleresultater og fullføring av videregående opplæring. Mer av innsatsen i skolen må derfor settes inn tidlig, slik at ingen blir gående lenge i skoleløpet uten å lære grunnleggende ferdigheter.
Elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning åpner dørene for all annen læring, og skal prioriteres i alle fag gjennom hele skoleløpet.

Høyre mener digitale læremidler kun skal brukes der det har en klar læringseffekt, og fysiske læremidler skal alltid være et reelt tilgjengelig valg for lærerne. Det skal legges til rette for mer varierte og tilpassede undervisningsformer og fysisk aktivitet i flere fag. Skolen skal i større grad gi elever evne til utholdenhet, konsentrasjon og faglig fordypning. Elever skal erfare at innsats lønner seg og at de er viktige for fellesskapet.

Ungdomsskolen forbereder ikke elevene godt til videregående i dag. Overgangen mellom barneskole og ungdomsskole kan også være stor for mange. Noen elever har store kunnskapshull, mister motivasjon, opplever at undervisningen ikke er relevant for dem og går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok. Høyre vil gjennomføre en reform av ungdomsskolen for å øke læring og motivasjon i ungdomsskolen.

Høyre vil:

• styrke oppfølgingen av skolenes plikt til å gi ekstra oppfølging og intensivopplæring til elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.–4. klasse, og sette inn tiltak der skolene ikke oppfyller plikten.
• forbedre lese-, skrive- og regneopplæring for de yngste barna, blant annet ved at alle skoler har tilgang til lærespesialister i begynneropplæringen, og utvikle en strategi for bedre leseopplæring.
• åpne for mer fleksibel start i grunnskolen, ved å gi foreldre større innflytelse på om barnet skal begynne ett år tidligere eller senere på skolen ved å fjerne krav om sakkyndigvurdering.
• tilpasse undervisningen bedre til den enkelte elev, enten eleven trenger ekstra oppfølging eller ekstra utfordringer, blant annet ved økt bruk av smågruppeundervisning og mer varierte undervisningsformer.
• heve lærernes kompetanse i å fange opp elever med høyt læringspotensial, og gi flere av elevene tilbud om ekstra undervisning og forserte løp.
• gjennomgå kompetansemålene med sikte på at grunnleggende ferdigheter prioriteres i alle fag, og vurdere om det skal innføres tydeligere veiledning og forventninger til hva elevene skal lære i hvert fag.
• at elevene skal øve mer på å utvikle utholdenhet og konsentrasjonsevne, for eksempel ved å lese lengre tekster på papir, begrense bruken av skjerm og ha flere oppgaver som krever fordypning i stedet for multitasking.
• at grunnskolen skal være mobilfri, med unntak for når læreren vil ta det i bruk i undervisningen som et pedagogisk verktøy.
• at all undervisning, inkludert svømmeundervisning og leirskoletilbud, skal være kjønnsnøytral, med mindre pedagogiske hensyn taler for noe annet.
• styrke forskningen på tiltak som utjevner sosiale forskjeller i skolen, ved å etablere nasjonale forløpsregistre om barn i barnehager og skoler, innenfor strenge regler for personvern.

• utrede om endringer i skoleårets og sommerferiens lengde vil kunne være positive for læring og sosiale forskjeller, og hvilke endringer som kan være aktuelle.
• at bekymringsfullt fravær skal følges bedre opp, og at det innføres en nasjonal registrering av fravær.
• forsterke innsatsen mot mobbing, vold og diskriminering, blant annet ved å gi skoler og barnehager kompetanseheving i hvordan de skal forebygge og følge opp mobbing og vold.
• stille strengere krav om at elever med rett på individuelt tilrettelagt opplæring skal få hjelp av ansatte med spesialpedagogisk kompetanse på skolene, forsterke kompetanseløftet i spesialpedagogikk og at færre elever fritas fra fag, men heller får tilpasset undervisning med krav om vurdering.
• ha en forutsigbar og trygg finansiering av friskoler.
• legge til rette for flere profilskoler på ungdomsskolen, for eksempel yrkesfaglige friskoler og realfagsskoler, slik at skoletilbudet blir mer mangfoldig, og elever kan fordype seg i ulike områder.
• øke kvaliteten i SFO, redusere foreldrebetalingen for lavinntektsfamilier og gradvis utvide prisreduksjonsordningene til å gjelde barnehage og SFO samtidig.
• innføre en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning ved start på 8.trinn.
• innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag og motivere flere til å velge et yrkesfag på videregående.
• styrke elevenes kunnskaper i realfagene, blant annet ved å øke antallet naturfagstimer med en time i uka på 8.-10. trinn. 
• beholde karakterer i nasjonalt fastsatte valgfag, og gjennomgå valgfagene for å sørge for at de holder høy nok kvalitet og gir riktig kunnskapsutbytte.
• i større grad ta i bruk tidsbegrenset nivådeling på ungdomsskolen slik at elevene møter faglige utfordringer som gjenspeiler deres faglige nivå. 
• beholde eksamen og karakterer i ungdomsskolen.
• at eksamensoppgavene må i større grad gi elevene mulighet til å vise at de har grunnleggende kunnskap og forståelse for faget og ferdighetene faget krever, også uten hjelpemidler.

Flere elever fullfører videregående opplæring. Det er bra for samfunnet og det er bra for ungdommene. Samtidig vet vi at konsekvensene av ikke å fullføre og bestå videregående opplæring vil bli enda større i tiden som kommer. Høyre mener derfor at en av våre viktigste oppgaver fremover er å sørge for at enda flere elever fullfører og består videregående opplæring. Høyres mål er at innen 2030 skal minst ni av ti elever som begynner i videregående opplæring fullføre og bestå.

Det er avgjørende at videregående opplæring er tilpasset elevenes forutsetninger, og at det gir dem en faktisk mulighet til å fullføre. Vi må gjøre mer for å fange opp de som faller fra i skoleløpet.

Høyre vil:

• tillate flere videregående profilskoler som satser på realfag, språk og økonomi, etter modell av toppidrettsgymnas.
• gi alle elever mulighet til å velge mellom flere skoler, ved å stille krav om det i fylkenes modeller for opptak til videregående opplæring.
• redusere antall norskkarakterer slik at det blir én karakter i norsk skriftlig og én karakter i norsk muntlig i ungdomsskolen og videregående skole.
• beholde en nasjonal fraværsgrense.
• gjennomgå valgfagene for å sørge for at alle har høy kvalitet.
• flytte russetiden til etter avlagt eksamen, i samråd med elevene.
• at videregående skoler inngår samarbeid med institusjoner innen høyere utdanning for å sikre at elever som ønsker det, skal få ta fag på høyere nivå.
• innføre en plikt til at de videregående skolene gir intensivopplæring til elever som står i fare for å ikke bestå fag som følge av manglende kompetanse og at flere tilbyr et frivillig 11. skoleår etter 10. klasse.
• gi elever med svake karakterer i norsk, matte og engelsk fra ungdomsskolen et mer tilpasset og variert løp, og innføre krav om ekstraundervisning i disse fagene når de går videre til neste trinn, for eksempel gjennom sommerskole.
• styrke satsingen på kombinasjonsklasser, der elever med svake norskferdigheter får målrettet norskopplæring mens de tar fag i videregående opplæring.
• legge bedre til rette for utveksling og internasjonalisering i videregående opplæring, både innenfor studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.
• ha nulltoleranse for narkotikasalg og annen kriminell virksomhet på skolens område. Den enkelte skole må, innenfor definerte rammer, selv kunne beslutte forebyggende tiltak som eksempelvis ansettelse av flere miljøarbeidere, bruk av sikkerhetskamera og adgangskontroll.

Norge trenger flere dyktige fagarbeidere både i privat og offentlig sektor nå og i fremtiden. Uten kompetente medarbeidere i eldreomsorgen, på bilverkstedet, i IKT-bransjen eller andre steder, vil ikke samfunnet fungere. Derfor vil Høyre fortsette yrkesfagløftet for å gi elevene en god og relevant fagutdanning og sikre landet den fagkompetansen vi har behov for.

Det er for mange som dropper ut av opplæringsløpet, og mange får ikke læreplass. Det er viktig at det videregående opplæringstilbudet tilpasses samfunnets behov, slik at elever ikke utdanner seg inn i en blindvei der de enten ikke får jobb, ikke får læreplass eller ikke får en fullgod mulighet til å fullføre og kvalifisere seg.

Påbygg til generell studiekompetanse etter fagopplæring skal være en vei til videre studier, ikke en reserveløsning for elever som helst ønsker læreplass. Frafallet fra påbyggslinjene er svært stort. Høyre vil samarbeide med fylkeskommuner med mål om å redusere antallet plasser og forsterke innsatsen for å skaffe disse elevene læreplass.

Høyre vil:

• øke lærlingtilskuddet, og vurdere lærlingefond hvor alle virksomheter innen bransjer som det er utviklet fag- eller svennebrev for skal bidra økonomisk for å dekke deler av utgiftene til opplæring av lærlinger i bedrift.
• legge til rette for at elever som ikke får lærlingeplass i sitt hjemfylke, skal gis tilbud om lærlingeplass i et annet fylke om det er ledige plasser der.
• gi flere elever med svake språkferdigheter og kort botid i Norge, som sliter med å få læreplass, arbeidstrening i samarbeid med NAV for å bli læreklare.
• styrke utstyrsstipendet.
• vurdere å innføre karakterkrav for å begynne på «VG3 Påbygg til generell studiekompetanse» for å forebygge frafall, og ha en forsterket innsats for at elever med svake karakterer skal få læreplass.
• legge til rette for at elever har muligheter til omvalg mellom Vg1 og Vg2 ved at eleven kan gjennomføre enkelte fag som de mangler i tillegg til ordinær timeplan.
• at dimensjonering av studietilbud i sterkere grad fastsettes ut fra næringslivets behov og tilgjengelige læreplasser, og at Y-nemndenes rolle skal styrkes, og deres anbefalinger tillegges avgjørende vekt.
• ha forsøk hvor «VG3 Fagopplæring i skole» endres til et nytt kombinert tilbud over to år, der en betydelig del av opplæringen skal skje i bedrift.
• videreutvikle lærekandidatordningen, og vurdere om det skal innføres en egen stillingstittel for elevene som gjennomfører ordningen.
• støtte opp under yrkeskonkurranser som en viktig arena for å synliggjøre yrkesfagene og bygge fagstolthet og mestringsglede hos yrkesfagelever, for eksempel Skole-NM og Yrkes-NM.
• fortsette satsingen på «yrkesfaglærer 2»-ordningen, som gir fagpersoner i arbeidslivet mulighet til å undervise i skolen.

Læreren er sjefen i klasserommet, og den viktigste faktoren for elevenes læring. Høyre vil øke lærerens status i klasserommet og i samfunnet. Læreren og skoleledelsen skal ha de verktøyene som trengs for å fremme et godt skolemiljø som fremmer læring og trivsel, og kunne stille tydelige forventninger til elevene. Høyres mål er at alle lærere skal ha fordypning i fagene de underviser i, at lærere skal ha tid og mulighet til å gi god undervisning, og at lærerne jobber i faglig sterke profesjonsfellesskap.

I dag er det for store kvalitetsforskjeller i norsk skole, både mellom fylker, kommuner, skoler og klasser. Forskning viser at det kan skille opp til to og et halvt år med læring mellom skoler. De beste kjennetegnes av å ha profesjonelle skoleeiere som er tett på skolene, jobber systematisk med kvalitetsutvikling, kartlegger og følger med på elevenes resultater og setter inn faglige tiltak der det trengs.

Høyre vil stille tydelige forventninger og krav til skoleeiere om å løfte de svakeste skolene, slik at variasjonen reduseres. Utdanningsdirektoratet og statsforvalterne skal i større grad føre tilsyn med at elever lærer det de skal, og veilede skoleeiere i det faglige arbeidet.

Høyre mener nasjonale prøver og ulike kartleggingsprøver er viktige for å gi kunnskap om elevenes læring, og gjøre det mulig å lære av skoler som lykkes i å løfte alle elever. Tilsvarende er det avgjørende å delta i internasjonale undersøkelser som sammenligner kvaliteten i norsk skole med andre land. Høyre vil sikre åpenhet om kvaliteten i norske skole.

Høyre vil:

• innføre krav til at lærere som skal undervise i norsk, matte og engelsk skal ha fordypning i fagene, og vurdere å innføre slike kompetansekrav i flere fag.
• etablere nye karriereveier for lærerne i skolen, for eksempel som lærerspesialister.
• øke rekrutteringen av lærere og barnehagelærere til å jobbe på skoler og barnehager med svake resultater og i levekårsutsatte områder, for eksempel ved å innføre en ordning med økt lønn eller sletting av studiegjeld.
• prøve ut nye ordninger for å skaffe skolen flere kvalifiserte lærere, for eksempel ved at flere av de som ikke har lærerutdanning ansettes på vilkår om å fullføre lærerutdanningen mens de står i jobb.
• styrke veiledningen av nyutdannede lærere for å bidra til at flere blir i yrket lenger.
• fjerne muligheten for dispensasjon fra karakterkrav i lærerutdanning, innføre krav om fire i matematikk og innføre krav om fullført mastergrad for opptak til PPU.
• styrke kompetansen innen klasseledelse gjennom et nytt videreutdanningsprogram innen ledelse for lærere.
• videreutvikle rektorutdanningen, blant annet ved å gjøre rektorutdanningen til et permanent utdanningsprogram, og øke tilbudet av modulbasert videreutdanning for erfarne skoleledere.
• innføre en plikt for skoleeiere å tilby utdanning i pedagogisk ledelse for nytilsatte skoleledere som mangler dette, og å følge opp deltakerne underveis og i etterkant.
• reformere oppfølgingsordningen for kommuner og skoler med vedvarende svake resultater. Gi mulighet til å pålegge disse kommunene faglige tiltak og samarbeid med kommuner som oppnår bedre resultater, og gi noen få utvalgte forsknings- og utviklingsmiljøer ansvaret for ordningen.
• innføre en videreutdanning i skoleeierskap for å sikre at flere i kommunene får kompetanse om hvordan man skal drive kvalitetsutvikling i skolen som profesjonell skoleeier.
• sørge for at Utdanningsdirektoratets og Statsforvalterens tilsyn med skoler i større grad angår det faglige innholdet i skolen, fremfor oppfølging av dokumentasjonskrav og individuelle saker.
• styrke veiledningen fra Utdanningsdirektoratet og universitets- og høyskolesektoren overfor skolene om hvordan målene i læreplanene kan nås, nasjonale prøver kan brukes og hva som er beste praksis for undervisning.
• at skoleeiere skal kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet, ha full åpenhet om resultater på skolenivå og legge til rette for prøvesett som treffer elever på ulike ferdighetsnivå bedre.
• gjeninnføre obligatorisk kartleggingsprøve i lesing og regning i 1. og 2. klasse, vurdere behovet for flere nasjonale prøver.

Studentene skal ha et studietilbud preget av høy kvalitet, høye ambisjoner og tydelige forventninger til studentene. God prioritering av ressursbruken er nødvendig. Et lite land som Norge må satse på å utvikle noen fagmiljøer til å bli verdensledende, samtidig som vi satser tungt på forskning og utvikling innen områder hvor vi har særlige fortrinn og behov, og som er viktig for næringslivets konkurransekraft. Koblingen mellom akademia og næringslivet må styrkes. Høyre vil jobbe for at flere studenter fullfører påbegynte studier og gjennomfører på normert tid.

Høyre vil:

• videreføre gratisprinsippet og fortsatt sikre lik tilgang og rett til høyere utdanning.
• i større grad dimensjonere antallet studieplasser og studieprogram ved universitetene og høyskolene etter arbeidslivets behov.
• øke kravene for å bli universitet.
• gjennomgå tilbudsstrukturen i høyere utdanning i samarbeid med institusjonene, med sikte på tilstrekkelig faglig kvalitet.
• utvikle et nytt rammeverk for finansiering og dimensjonering som legger vekt på institusjonens beslutninger, mangfold, arbeidsdeling og som stimulerer til kvalitet.
• fastsette realfagspoeng ved opptak til høyere utdanning slik at de særlig fremmer full fordypning i fag som matematikk og fysikk.
• sikre Norges kunnskapsberedskap, ved å sørge for at sårbare fag- og kompetansemiljøer som kan bli viktige for Norge på sikt ikke forvitrer.
• forsterke Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, slik at den gir forutsigbarhet og retning for sektoren og legger til rette for bedre resultater.
• følge opp arbeidet med akademisk ytringsfrihet i utviklingsavtalene med de offentlige universitetene og høyskolene. 
• sørge for at språklige krav i forskrift ikke må begrense institusjonenes mulighet til å tiltrekke seg den beste kompetansen, og til å arbeide målrettet mot internasjonale, fremragende fagmiljøer. 
• sørge for at flest mulig har mulighet til å tilegne seg ny kompetanse og utdanning, blant annet gjennom fleksible og desentraliserte utdanninger.
• teste ut modeller for trisemester, først og fremst på masterprogrammer, hvor studiet vil vare i 15 måneder med tre semestre med sommerferie mellom semester 1 og 2.
• innføre flere tiltak for å heve kvaliteten på undervisningen, gjennom blant annet satsingen på Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning.
• styrke innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning, med mål om å blant annet styrke studenters deltakelse i forsknings- og innovasjonsprosjekter.
• at universiteter og høyskoler skal være heldigitaliserte, og innføre krav om at offentlige universiteter skal legge ut forelesninger gratis.
• tilrettelegge for at internasjonale toppuniversiteter kan gjøre digitale utdanninger tilgjengelig for norske studenter i Norge.

Forskning og utvikling er nødvendig for å bedre produktiviteten, bidra til grønn omstilling og trygge samfunnet. Samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer er nødvendig for å trygge fremtidens arbeidsplasser. Universitets- og høyskolesektoren og forskningsinstituttene er blant aktørene som spiller en nøkkelrolle for nødvendig omstilling for næringsliv og offentlig sektor.

Forskning er langsiktig, og god forskningspolitikk krever også langsiktighet i de nasjonale planene og rammevilkårene for forskningen. Det er viktig å fortsatt prioritere toppforskningen, og målet bør være å utvikle flere verdensledende fagmiljøer i Norge. Høyres vil særlig styrke den næringsrettede forskningen, og jobbe for at mer forskning skal føre til næringsutvikling.

Høyre vil styrke forskningen for å løse store samfunnsutfordringer, bidra til innovasjon og konkurransekraft og en opplyst samfunnsdebatt. Høyre legger særlig vekt på at offentlig finansiert forskning skal ha høy kvalitet og være uavhengig av politiske føringer eller særinteresser som kan rokke ved forskningens troverdighet.

Norske fagmiljøer må samarbeide mer og bedre internasjonalt. Det er viktig for å øke kvaliteten i forskning og utdanning, for å delta i den internasjonale dugnaden for ny kunnskap, og for å hente hjem kunnskap utviklet utenfor Norges grenser. Vi har i Norge en betydelig offentlig finansiering av forskning. Det er likevel behov for en skarpere prioritering av, og strategiske satsinger på, områder hvor Norge må ha kunnskapsberedskap, på områder hvor Norge har særskilte fortrinn og ambisjoner, samt på områder hvor kunnskap er avgjørende for å innfri forpliktelsene Norge har påtatt seg for eksempel innen klima og forsvar.

Høyre vil:

• sikre norsk deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer og jobbe for at norske miljøer stiller sterkt i konkurranse om midlene, med mål om at gode norske søknader henter mer penger ut av ordningene enn Norge betaler inn.
• legge til grunn målet om at forskning og utvikling skal utgjøre tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2030, hvor det offentlige bidrar med minst en prosent og næringslivet med to prosent.
• videreutvikle virkemidler som gir en helhetlig tilnærming til å løse samfunnsoppdrag, etter modell fra Finland.
• styrke satsingen på forskning av særlig høy kvalitet, og ha gode og forutsigbare rammevilkår for forskningsinstituttene.
• styrke satsingen på kommersialisering av forskningsresultater.
• gjeninnføre satsingen på Sentre for fremragende undervisning (SFU), med mål om å styrke utdanningskvaliteten og utdanningspraksisen.
• videreføre Retur-EU-ordningen med full styrke ut hele programperioden fram til 2027. 
• etablere et målrettet samfunnsoppdrag for forskning på «Grønn omstilling og vekst», som inkluderer fornybar energi, digitalisering og bærekraftig dyrefôr til blå og grønn sektor.
• samarbeide tettere med de andre nordiske landene om felles forsknings- og utviklingsprosjekter basert på landenes naturlige fortrinn og sterke fagmiljøer.

Fagskolene er en viktig del av det norske utdanningstilbudet. Mange fagarbeidere både ønsker og har behov for kompetanse utover fagbrev, og arbeidslivet etterspør i stor grad slik kompetanse. Fagskolene er også viktige for å nå målet om at flere skal kunne lære hele livet. For Høyre er det viktig å fortsette arbeidet med å styrke fagskolene slik at flere ser mulighetene en fagskoleutdanning gir, og sikre to likeverdige søyler i utdanningssystemet.

Høyre vil:

• likebehandle offentlige og private fagskoler.
• legge bedre til rette for utveksling og internasjonalisering i fagskolesektoren.
• sikre at kriteriene for godkjenning av fagskoler bidrar til høy kvalitet og er basert på aktuell kunnskap og praksis i yrkene.
• sikre kvalitet i gjennomføringen av fagskoleutdanninger og vurdere økt bruk av eksterne sensorer og nasjonale eksamensnemder.
• gjennomføre periodiske tilsyn med fagskolene i regi av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
• etablere kobling til europeiske studiepoeng (ECTS) for fagskoler i Norge.
• åpne for fagskoleutdanninger på høyere nivå, i tråd med anbefalinger fra NOKUT.

Høyre vil legge til rette for at studenter får best mulig forutsetninger for å lykkes. Vi må øke kvaliteten på undervisningen og gjøre det lettere å studere på fulltid. For mange bruker for mange år på studiene, uten å fullføre utdanningen. Det er et mål for Høyre at flere fullfører graden raskere.

Skal Norge lykkes i den internasjonale konkurransen i fremtiden, må vi satse mer på forskning og utdanning. I Norge skal vi ha forsknings- og utdanningsmiljøer av høy kvalitet, og Høyre vil bidra til å styrke disse miljøene. Vi vil at studentene møter studietilbud av høy kvalitet, høye ambisjoner og tydelige forventninger.

Høyre vil:

• øke studiestøtten, øke inntektsgrensen for stipend- og låneordningen og åpne for ekstra studielån opp til 1,5 G.
• sørge for raskere bygging av flere studentboliger, gjennom å slippe til private og ideelle utbyggere, forenkle regelverket og fjerne fordyrende krav.
• gi norske studenter i utlandet muligheten til å jobbe ved siden av studiene uten å miste medlemskapet i folketrygden.
• legge til rette for at flere kan få barn i studietiden, blant annet ved å øke Lånekassens lånetid og øke omgjøringsstipendet for studenter som får barn.
• at alle studenter skal ha tilgang til en helse- og mestringstjeneste tilpasset studenter, herunder vurdere hvordan nettstudenter kan få et bedre tilbud.

Det er viktig at ingen går ut på dato i norsk arbeidsliv. Arbeidslivet stiller stadig større krav til formell kompetanse. Det betyr at de med ingen eller lav utdanning blir særlig sårbare, samtidig som mange med lengre utdanning vil oppleve at kompetansen deres ikke lenger er etterspurt, før de har nådd pensjonsalder. For mange vil løsningen for å komme tilbake til arbeidslivet, eller bli værende der, være å tilegne seg ny kompetanse.

Det stiller større krav til enkeltmennesket, arbeidslivet og utdanningssektoren vår for at alle skal kunne lære hele livet. Høyre vil utvikle flere skreddersydde tilbud som passer folk i ulike livssituasjoner, og etablere flere fleksible og alternative veier til et fagbrev eller mer kompetansepåfyll. Høyres mål er et utdanningssystem som sikrer livslang læring.

Fullført videregående opplæring har blitt en viktig inngangsbillett til arbeidslivet. Svært mange i yrkesaktiv alder har ikke fullført videregående opplæring, og av disse står mange utenfor arbeidslivet. Alle har nå en rett til å fullføre videregående opplæring, hele livet. Utfordringen er at utdanningstilbudet ikke er tilpasset folk med et etablert liv. Høyre vil gjøre det reelt mulig å bruke retten til å fullføre videregående, i samarbeid mellom stat, fylkeskommune og arbeids- og næringsliv.

Høyre vil:

• stimulere til at det opprettes flere fleksible videreutdanningstilbud som folk har behov for, og som arbeidslivet etterspør.
• etablere flere utdanningsprogrammer der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å skreddersy videreutdanningstilbud i utvalgte bransjer (bransjeprogrammer).
• oppfordre større bedrifter til å dele sine bedriftsinterne opplæringsprogrammer med små og mellomstore bedrifter lokalt og regionalt.
• gi støtte til arbeidsplasser som gir opplæring til de ansatte i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, muntlig, IKT og norsk for fremmedspråklige (Kompetansepluss).
• samarbeide med høyskoler og utdanningsinstitusjoner for å utvikle gode moduler tilpasset behovet i arbeidslivet.
• lage en felles portal i samarbeid med partene i arbeidslivet og utdanningssektoren for å koble sammen tilbud og etterspørsel gjennom en digital éndørs-politikk. 
• sikre at Lånekassen er tilpasset voksne som står i jobb og ønsker å gjennomføre kortere formelle utdanningsprogram ved siden av jobb.
• støtte forsøk med realkompetansevurdering, der partene i arbeidslivet samarbeider om å dokumentere realkompetansen en arbeidstaker har tilegnet seg i en bransje.
• at ordningen med fagbrev på jobb skal tilbys i alle fylker, slik at flere ufaglærte som står i jobb, kan gjennomføre yrkesfaglig opplæring i kortere moduler.
• ha flere forsøk med modulstrukturert undervisning, og prøve ut sentralgitt eksamen oftere enn to ganger i året.
• gi mulighet til å fullføre videregående opplæring samtidig som man tar en fagskoleutdanning etter modell fra kombinasjonsklasser i videregående.
• tilby voksne som tar videregående opplæring et tilleggslån for å gjennomføre utdanningen. Vurdere hvorvidt stipendandelen i Lånekassen bør øke for denne utdanningsgruppen.

Høyre skal være garantisten for trygg økonomisk styring av landet og gi folk og bedrifter større forutsigbarhet i den økonomiske politikken. Vi må skape før vi kan dele, og flere må komme i arbeid. Personlig initiativ, ansvar og skaperkraft må få større plass i økonomien, mens veksten i offentlig forvaltning må begrenses. Offentlig pengebruk må vris i retning av tiltak som gir vekst og omstilling. Folk og bedrifter bør få beholde mer av sine egne inntekter, og Høyre vil ha som mål å redusere skatt som andel av BNP. Vi har et stort ansvar for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og miljø for kommende generasjoner, og sørge for at de arver både en trygg offentlig sektor og et livskraftig norsk næringsliv.

Høyre holder fast ved handlingsregelen for bruk av penger fra Statens Pensjonsfond Utland, og at avkastningen i større grad enn i dag må benyttes til tiltak som bidrar til langsiktig bærekraft og vekst i økonomien. Fondet skal ikke brukes som et politisk verktøy, men investeres ansvarlig for å gi dagens og fremtidige generasjoner best mulig avkastning innenfor etiske rammer.

De siste års politikk har satt norsk eierskap tilbake. Politikken har vært uforutsigbar og skatteøkningene brå og kraftige. Norske privat eiere har fått dårligere vilkår sammenlignet med offentlig og utenlandsk eierskap. Stabile og forutsigbare rammebetingelser har en verdi i seg selv, og myndighetene bør bidra til å redusere risikoen ved å investere i Norge; ikke øke den. Høyre vil legge til rette for maktspredning og et bredt privat eierskap, for å fremme verdiskaping og sysselsetting i hele Norge. Statlig eierskap kan noen ganger begrunnes ut fra særlige nasjonale hensyn. Høyre mener statens rolle som eier i norsk næringsliv er for stor og bør reduseres. Det statlige eierskapet må være forutsigbart, profesjonelt og føres basert på prinsipper om god eierstyring.

Høyre vil:

• føre en ansvarlig økonomisk politikk som gir handlingsrom for investeringer til beste for fremtidige generasjoner og en god balanse mellom privat og offentlig sektor.
• benytte mer av uttaket fra Statens pensjonsfond utland til formål som øker vekstevnen i økonomien, og vurdere endringer som demper risikoen for store svingninger i overføringene fra fondet.
• sette et tak på den samlede verdien i Statens pensjonsfond Norge (Folketrygdfondet) og overføre det overskytende til Statens pensjonsfond utland.
• styrke det private eierskapet og redusere statlig eierskap uten viktig strategisk begrunnelse.
• sikre at hovedkontorfunksjoner i strategisk viktige selskaper forblir i Norge.
• vurdere en oppdeling av Statkraft, der eierskapet til den norske vannkraften forblir i statens eie, mens risikoinvesteringer i utlandet og investeringer i andre energiformer i Norge gjøres i samarbeid med private.

Høyre vil føre en skattepolitikk som kombinerer en stabil finansiering av velferdssamfunnet med forutsigbarhet for husholdninger og bedrifter. Nivå og innretning på skatter og avgifter skal motivere flere til arbeid, fremme maktspredning og privat eierskap og stimulere til miljøvennlig adferd. Høyre vil redusere skatter og avgifter som svekker insentiv til å jobbe, og som hemmer investeringer i norske arbeidsplasser. Tempoet på, og omfanget av, skatte- og avgiftslettelser må tilpasses situasjonen i norsk økonomi.

Endringer i skattesystemet skal være gjenstand for god utredning og reelle høringsprosesser, gjennomføres gradvis der de kan forårsake større omstillinger. For å skape forutsigbarhet vil Høyre legge til rette for brede forlik der det er mulig i Stortinget, slik at viktige rammebetingelser for næringslivet kan stå seg over tid. Høyre vil fortsette et grønt skatteskifte, der det er lønnsomt å ta miljøvennlige valg og hvor skatten på vanlige lønnsinntekter reduseres.

Høyre vil bygge et bredt, folkelig basert eierskap der norske investorer og gründere velger å forbli i Norge. Norge skal være et selveierdemokrati, der flest mulig får muligheten til å være medeier i næringslivet, drive sin egen bedrift og eie sin egen bolig. Rammene for investeringer i norsk næringsliv skal være attraktive, slik at flere velger å etablere eller re-etablere seg i Norge.

Høyre vil:

• skape et skattesystem som øker vekstkraften i norsk økonomi, skape forutsigbarhet, bidra til grønn omstilling og gi folk bedre privatøkonomi, særlig personer med lave og moderate inntekter.
• stimulere til arbeid gjennom lavere skatt på lønn, for eksempel med et jobbfradrag for unge arbeidstakere.
• etablere et stabilt og internasjonalt konkurransedyktig skattenivå for å eie, drive og etablere bedrifter i Norge.
• fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, og vurdere en delvis veksling mot annen næringsbeskatning.
• utforme en lavere og mindre byråkratisk beskatning av havbruk i Norge som gir forutsigbarhet og stimulerer til innovasjon.
• forbedre ordningen med skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper.
• la flere ansatte bli medeiere i egen bedrift, blant annet ved å innføre ordninger som gir gunstig skattemessig behandling av kjøp av aksjer bedriften du jobber i og forbedre opsjonsskatten.
• ikke gjeninnføre arveavgift.
• at Norge skal fortsette å være en pådriver for et internasjonalt forpliktende samarbeid mot aggressiv skatteplanlegging og uthuling av skattegrunnlag.
• opprettholde tax-free-ordningen, og gjeninnføre veksling mellom tobakk og alkohol.
• beholde hovedprinsippet om at skatt på investeringer betales ved realisasjon. Utflyttere skal betale skatt av gevinster opparbeidet i Norge når gevinstene realiseres, slik hovedregelen har vært.

. Næringslivet står sentralt i den grønne omstillingen, både gjennom å tilby løsninger som kutter utslipp og ved at de selv skal omstille sine virksomheter. Det blir ingen grønn omstilling med røde tall på bedriftenes bunnlinje. Derfor må rammevilkårene være forutsigbare, slik at bedriftene kan ta gode valg uten at arbeidsplassene forsvinner.

En endret sikkerhetspolitisk situasjon øker behovet for oppmerksomhet og sikring av viktige ressurser og forsyningslinjer. I Europa bygges industri og produksjonskapasitet opp, slik at kontinentet blir mindre avhengig av andre. Norge har en sikkerhetsinteresse i å delta i denne omleggingen. Høyre vil at Norge skal bidra til vår felles sikkerhet gjennom å utvinne mineraler og produsere de varene og tjenestene som vi er godt posisjonert for. Nasjonalt eierskap og kontroll over patenter, kunnskap og ressurser har en viktig beredskapsmessig betydning. Også private investeringer fra våre allierte kan være viktig i et sikkerhetspolitisk perspektiv, fordi det skaper felles interesse om å trygge verdier i Norge.

Små- og mellomstore bedrifter utgjør det store flertallet av bedrifter i Norge. Det er også der de fleste jobber. Det er viktig at lover og regler utformes med utgangspunkt i at de skal være mulig å overholde også for disse bedriftene. Det offentlige virkemiddelapparatet skal være lett å forholde seg til.

Det offentlige kan som innkjøper av varer og tjenester legge grunnlag for økt verdiskaping, innovasjon, eksportmuligheter og næringsutvikling i det private. Høyre vil bruke innkjøpsmakten strategisk til å bygge opp norsk næringsliv og løse offentlige oppgaver best mulig.

Næringslivet styrkes også med tilgang på rikelig med rimelig energi, flere folk med riktig kompetanse, mer fleksible arbeidsbestemmelser og bedre infrastruktur: Se kapittel om energi, lære hele livet, arbeid og samferdsel.

Høyre vil:

• gjøre Norge til et like attraktivt etableringssted som nærliggende land med hensyn til skatter, saksbehandlingstider, forutsigbarhet, energitilgang og reguleringsbyrde.
• redusere næringslivets samlede kostnader ved forenkling og digitalisering av regelverk og rapporteringskrav.
• etablere nye mekanismer for systematisk forenkling, som et forenklingspanel hvor næringslivet spiller inn regelendringer og myndighetene må enten følge eller forklare (omvendt bevisbyrde) og å utvide Regelrådets mandat til å vurdere eksisterende lover også.
• legge til rette for parallellbehandling av søknader i forvaltningen der det er hensiktsmessig for å redusere saksbehandlingstid.
• etablere en innsynsportal for seriøsitet, hvor bedrifter og privatpersoner enkelt kan sjekke om andre bedrifter innfrir kriterier for seriøsitet.
• redusere etterslepet i EØS-rettsakter, og raskt innføre nye når disse er klare slik at norske bedrifter får likeverdige konkurransevilkår som europeiske.
• at det i offentlige anskaffelser stilles klare og likelydende krav for samme formål, slik at det blir enklere for bedrifter å forholde seg til.
• legge til rette for offentlig–privat samarbeid og bruke statens innkjøpsmakt for å fremme innovasjon og bærekraft i privat næringsliv.
• styrke næringsrettet forskning og innovasjon hvor hoveddelen av virkemidlene settes inn der de gir størst nytte og mulighet til kommersialisering.
• ivareta hovedinnretningen av SkatteFUNN, men se på muligheten for å differensiere ordningen for å legge til rette for økt samarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøer.
• spisse og forenkle ordningene innenfor virkemiddelapparatet som bidrar til risikokapital i tidlig fase og til skalering, uten å fortrenge privat kapital.
• bidra til risikoavlastning i oppstarts-, pilot- og demoanlegg.
• se på hvordan kapitaltilgangen til næringslivet i skaleringsfasen kan styrkes.
• vurdere å vri mer av risikokapitalen fra virkemiddelapparatet til konvertible lån.
• sikre klyngeprogrammet forutsigbarhet og legge en langsiktig strategi for klyngene som legger til rette for økt verdiskaping og eksport.
• styrke testsentrene, og se på muligheten for å etablere nye, for å sikre at oppstartsbedrifter får bedre tilgang til utstyr og teknologi som muliggjør deres satsinger.
• utvide åpningstidene for alkoholsalg i butikk og på Vinmonopolet, og tillate salg av drikke med alkoholinnhold opp til åtte prosent i dagligvarebutikker.
• gjennomføre en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholreklameforbudet i alkoholloven med mål om å fjerne gråsoner og uklarheter.

Norsk næringsliv har et utmerket utgangspunkt for å styrke seg innen data, teknologi og innovasjon. Vi kan bli bedre på utnyttelse og industriell bruk av data, både til optimalisering av eksisterende prosesser, men også utvikling av nye produkter og løsninger.  Mange virksomheter ser ikke nødvendigvis verdien av dataene de sitter på, eller nytten av å dele dataene for å skape flere verdier.

Vi er i tet innen prosessindustri, grønn skipsfart, oppdrett og petroleumsvirksomhet. I tillegg har vi høy tillit, og en sterk samarbeidskultur mellom offentlig og privat sektor. Vi har gode offentlige dataregistre, konkurransedyktige fagfolk og et omstillingsdyktig næringsliv med tradisjon for medarbeiderdrevet innovasjon.

Tjenestenæringene utgjør en stadig større del av norsk økonomi og verdiskapingen. Det er en utvikling som drives av økt velstandsutvikling, digitalisering, teknologiutvikling og en generell spesialisering i arbeids- og næringslivet. Politikken må stimulere til gode jobber, økt eksport og verdiskaping i tjenestenæringene. Det vil gi norsk økonomi flere ben å stå på.

Høyre vil:

• sørge for at virkemiddelapparatet i større grad støtter tjeneste- og teknologinæringene og deres eksportmuligheter.
• arbeide aktivt for like konkurransevilkår på tvers av landegrensene i den digitale økonomien, blant annet ved å være en pådriver for EUs digitale indre marked.
• legge til rette for at det utvikles nye tjenester og skapes verdier ut av offentlige data og data som deles mellom virksomheter.
• sikre norsk deltakelse i felleseuropeiske digitale satsinger, på samme måte som i europeiske forskningsprogrammer, gjennom nasjonale mobiliseringsmidler.
• legge til rette for økt datadeling, og etablere arenaer der næringslivet selv får anledning til å komme med råd og anbefalinger om hvilke data som bør prioriteres for datadeling.
• igangsette etableringen av en havdatabank som et offentlig–privat samarbeid mellom etablerte aktører som er i gang med datadelingsplattformer for havspesifikke data. Plattformen skal kunne sikre deling av havdata i små og mellomstore bedrifter og i industrien.
• gjennomføre en digital lovvask, der det kartlegges hvilke deler av lovverket som er utydelige i møte med ny teknologi som kunstig intelligens. Kartleggingen skal særlig ivareta åpenhet og innsyn, rettssikkerhet, personvern og forbrukerrettigheter.
• legge til rette for en bærekraftig utvikling av datasenternæringen i Norge.
• legge til rette for regulatoriske sandkasser der bedrifter og myndigheter får mulighet til å teste ut nye teknologier og tjenester som er under oppseiling
• styrke samarbeidet med Den europeiske romfartsorganisasjonen, slik at norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg av programmene til ESA.

Reiselivsnæringen bidrar til arbeidsplasser over hele Norge. For mange er også reiselivet en inngang til arbeidslivet. Norge har en rekke attraksjoner, fantastisk natur, variert mat- og kulturliv, kulturminner og verdensarvområder som lokker turister fra hele verden til Norge. Høyre vil legge til rette for bærekraftig vekst i reiselivsnæringen.

Høyre vil:

• legge til rette for at attraksjoner og aktiviteter er tilgjengelige hele året når det er mulig, og bidra til å utvikle helårsturisme.
• åpne for at kommuner som ønsker det kan innføre et besøksbidrag eller turistskatt.
• vurdere hvordan det offentlige reiselivsarbeidet bør organiseres.
• definere jakt, fiske og utmarksopplevelser som næring.
• fremme norsk mat og drikke som kulturbærer og skaper av lokal identitet, arbeide for at norsk mat- og drikkekultur skal bidra til næringsutvikling. 
• fremme Norge som destinasjon for kulturturisme.

Norge er et land med store naturressurser. Høyre mener at disse ressursene må utnyttes for å skape jobber, sikre økonomisk vekst samt bidra til å produsere de materialene som er nødvendige for å gjennomføre det grønne skiftet. Mineralutvinning i Norge er viktig for å sikre norsk og europeisk strategisk autonomi. Det er også viktig med nasjonal kontroll av eierskap i norsk mineralnæring. Nasjonal sikkerhet skal ivaretas i tildeling av rettigheter til å drive mineralvirksomhet i Norge, og det skal være mulighet å nekte adgang til å drive mineralvirksomhet av sikkerhetspolitiske årsaker.

I tillegg til å utvinne jomfruelige mineraler, bør vi legge vekt på å gjenvinne mer enn vi gjør i dag og utnytte mulighetene i sirkulærøkonomien. Se kapitel om sirkulærøkonomi under energi- og miljø.

Høyre vil:

• videreføre en trinnvis åpning av norsk kontinentalsokkel for havbunnsmineralvirksomhet, og sikre at en eventuell tillatelse til utvinning av havbunnsmineraler kun skal gis dersom det kan bevises at det kan skje bærekraftig og miljømessig forsvarlig.
• sikre parallellbehandling i konsesjonsprosesser for mineralutvikling på land for å realisere et reelt hurtigspor som får ned saksbehandlingstiden, herunder vurdere tidsfrister og ha mer veiledning av kommunene underveis.
• innføre krav om klima- og miljøregnskap og bærekraftsrapportering på tvers av verdikjeder i alle ledd og gjennom livssyklusen til mineralene, og utvikle disse i samarbeid med relaterte bransjer og aktører.
• styrke samarbeidet med våre naboland og EU for å trygge strategiske verdikjeder, teknologi, produkter og råvarer norsk næringsliv er avhengig av, og legge til rette for at norske mineraler og råvarer blir en sentral del våre alliertes verdikjeder

Nordmenn har levd av og med havet i alle tider. Vårt sjømannskap har gjort oss til en av verdens største sjøfarende nasjoner og fiskeri- og havbruksnæringen er landets nest største eksportnæring. Den forsyner store deler av verden med sunn og klimavennlig mat.

Høyre har som mål å videreutvikle en bærekraftig, moderne og variert fiskeflåte, og gjøre den enda bedre i stand til å fiske norske ressurser med svært høy kvalitet, samt hevde norsk suverenitet i havområdene våre.

Norsk havbruksnæring er verdensledende, og Høyre vil sette mål for hvor næringen skal være i 2050, i samråd med aktørene. Høyre vil vektlegge lønnsom, bærekraftig produksjon, forbedring av fiskehelse og redusert miljømessig påvirkning. Det er for stor dødelighet i dag, og Høyre vil jobbe sammen med næringen for å redusere denne.

Ved å bearbeide mer fisk i Norge, vil verdiskapingen i fiskeindustrien øke. Høyre vil føre en handelspolitikk for bedre markedstilgang for norsk sjømat. Fiskeindustrien skal få forutsigbar råstofftilgang som legger til rette for helårlig videreforedling, stabile arbeidsplasser og kompetansebygging i Norge.

Samspillet mellom de marine og maritime næringene har medført at Norge er verdensledende innen verftsindustri, utstyrsleveranser, oppdrettsteknologi og fiskeri. For Høyre vil det være viktig å legge til rette for at denne posisjonen kan videreutvikles. Med en lang kystlinje følger et stort ansvar for å ha best mulig beredskap til sjøs. Høyre vil legge til grunn nullvisjonen for dødsulykker for yrkesfiskere.

Høyre vil

• legge til rette for bærekraftig vekst og økt verdiskapning i sjømatnæringene gjennom styrket forskning og innovasjon, ressurskontroll og teknologiutvikling.
• arbeide for å redusere toll på norsk sjømat, fjerne handelshindre og bedre markedstilgangen.
• legge til rette for god sameksistens mellom de marine og maritime næringene ved utbygging av havvind, mineralvirksomhet til havs eller annen type virksomhet.
• at ressursfordelingen mellom flåtegruppene skal ligge fast.
• legge til rette for et grønt skifte i fiskerinæringen, blant annet ved å utforme fiskeflåtens  kompensasjonsordning for CO2-avgiften slik at konkurransekraften til norsk fiskerinæring kan  opprettholdes i forhold til andre sammenlignbare land.
• gjennomgå deltakerloven med mål om forenkling og klargjøring, større mulighet for generasjonsskifter i lokalt eide rederi, og bedre sikring av nasjonalitetskravet.
• legge til rette for bærekraftig utvikling av havbruk, både kystnært og til havs, og for både eksisterende og nye arter, blant annet ved å sette av tilstrekkelig med areal til dette og ha en effektiv forvalting på alle forvaltningsnivå, med mest mulig like regler og praksis i ulike opprettsoner.
• styrke og utvikle bærekraftig, miljøvennlig og fiskehelsemessig godt havbruk gjennom å bruke teknologinøytrale miljøfleksibilitetsordninger.
• legge til rette for utnyttelse av slam og andre overskuddsressurser fra havbruk til produksjon av biogass og andre produkter.

bidra til at flere norskeide skip seiler under norsk flagg, gjennom konkurransedyktige tilskuddsordninger for sjøfolk, et kundeorientert Sjøfartsdirektorat og konkurransedyktige skipsregistre.

Høyres mål er et norsk landbruk som er lønnsomt, innovativt og bærekraftig. Høyre vil føre en landbrukspolitikk som gjør næringen attraktiv å jobbe i, samtidig som den leverer god beredskap, et tradisjonsrikt og flott kulturlandskap, lavere utslipp, spredt bosetting og trygg mat som forbrukerne etterspør.

Norsk landbruk og matproduksjon påvirkes av en rekke utviklingstrekk i samfunnet. Likevel har mange av virkemidlene og ordningene ligget fast i mange tiår, samtidig som overføringene til jordbruket har økt kraftig – uten at det har bidratt til nevneverdige endringer i lønnsomheten for landbruket. Norsk landbruk ønsker mer innovasjon og en sterkere satsing på teknologi. Landbrukspolitikken må tilpasses markedet i større grad og kutte mer utslipp for å være bedre rustet for kriser.

Norge har høyere matvarepriser og mindre utvalg enn våre naboland, med noen få aktører med stor markedsmakt. Høyre vil forbedre konkurransen både i dagligvaremarkedet og i hele matkjeden

Høyre vil:

• ha matsikkerhet og verdiskaping som overordnede mål for norsk landbrukspolitikk.
• legge til grunn at bonden først og fremst skal være selvstendig næringsdrivende, og gjøre landbruket mindre avhengig av offentlige overføringer ved å legge til rette for flere inntektsmuligheter og økt lønnsomhet.
• foreta en helhetlig gjennomgang av norsk landbrukspolitikk for å modernisere og forenkle den, herunder reformere jordbruksoppgjøret og integrere det tettere i den øvrige økonomiske politikken.
• legge bedre til rette for å bevare det norske kulturlandskapet, men i større grad skille mellom støtte som går til dette formålet og det som går til matproduksjon.
• legge bedre til rette for teknologiutvikling i landbruket og lage en strategi for eksport av landbruksteknologi.
• styrke satsingen på norsk planteproduksjon, som korn, bær, frukt og grønnsaker.
• at Norge skal være fremst i arbeidet med å begrense antibiotikabruk i husdyrholdet og opprettholde et strengt regime for sprøytemiddelbruk.
• evaluere eksisterende reguleringer knyttet til markedsregulatorene, for å sikre at ikke konkurransen begrenses unødvendig, eller at det hindrer nye aktører i å komme inn på markedet.
• flytte ansvaret av markedsregulering av melk og kjøtt til en uavhengig aktør for å sikre en mer uavhengig markedsregulering og avvikle markedsregulering på egg.
• beholde et importvern, men gjennomgå og lette på importvernet for enkelte varer.
• opprettholde reindriften som en økonomisk og miljømessig bærekraftig næringsvei, og arbeide for å redusere beitekonflikter.
• fjerne boplikten, men opprettholde driveplikten.
• endre odelsloven til kun å gjelde for etterkommere etter nåværende eiere.
• utvide muligheten for lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer har til å selge varene sine til besøkende.
• gjennomføre tiltak for å styrke konkurransen i norsk dagligvare- og matbransje, inkludert en styrking av Konkurransetilsynets mulighet til å følge bransjen, og sikre mer åpenhet i verdikjeden for dagligvarer.

De norske skogene har gitt grunnlag for arbeidsplasser, verdiskaping og eksport gjennom århundrer. Skogen spiller en viktig rolle for både miljø og klima, naturopplevelser og biologisk mangfold. Den er råvare for mange viktige verdikjeder, fra biokjemi og byggematerialer til energi- og matproduksjon. Skog skaper et betydelig rom for binding av CO2 gjennom god og rasjonell skogpleie.

Norge har plass til både vernet skog og profesjonell skogsdrift, men strukturen i næringen har i praksis stått nesten stille i mer enn femti år. Med tusener av skogeiendommer og titusener av skogeiere er store deler av skogarealet forvaltet av eiere som har liten økonomisk interesse i skogsdrift. Samvirke og skogsentreprenører har tillatt økt effektivitet i skogbruket, men en struktur med mange og kapitalsvake skogeiere har holdt utviklingen av norsk skogindustri tilbake sammenlignet med våre naboland Finland og Sverige. Høyres vil arbeide for at det blir lettere for norske skogeiere å kjøpe, eie og drive skog, blant annet gjennom skattepolitikken.

Høyre vil:

• tillate skog omsatt på en måte som kan fremme aktiv forvaltning og aktivt eierskap, uten konsesjonskrav eller prisreguleringer.
• øke det private og lokale eierskap til norske skogressurser for å få bedre forvaltning.
• fortsatt satse på og støtte frivillig vern av skog, og aktivt jobbe for at skog forvaltes som en bærekraftig ressurs innenfor gjeldende lovverk og sertifiseringsordninger for å sikre økt verdiskaping og effektiv karbonfangst.
• forbedre offentlig infrastruktur som tømmerterminaler og tømmerkaier for å øke næringens konkurransekraft, men samtidig ivareta behovet for å verne myr av hensyn til karbonlageret i slike områder.
• øke satsingen på forskning og utvikling innenfor skogbruk og legge til rette for nye forretningsområder innenfor sirkulærøkonomi og bionæringer.
• bidra til å utvikle mangfoldet i næringer knyttet til skogen, inkludert kommersielle muligheter innen jakt, fiske, reiseliv, energiproduksjon og hyttebygging.

Høyres mål er at rikelig med ren og rimelig energi skal være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv i Norge, og et gode for husholdningene.

Norge styrer mot svakere kraftbalanse og vedvarende høyere kraftpriser, og det er behov for å bygge ut mer kraft, mer nett og bruke energien mer effektivt. Utbyggingen av kraft må gjøres skånsomt, med lokal aksept og ivareta viktige naturverdier. Samtidig er det avgjørende for industri og arbeidsplasser i hele landet at kraft og nett bygges ut betydelig raskere enn i dag. Energi- og klimapolitikken må sees i sammenheng med nærings- og sikkerhetspolitikken.

På kort sikt er det oppgradering av vannkraftverk, småkraft, vindkraft på land, solenergi og energieffektivisering som kan bidra til å styrke den norske kraftbalansen. Etter 2030 vil havvind kunne spille en betydelig rolle, og bidra til både mer kraft og industrielle muligheter for Norge og norsk leverandørindustri. Høyre er positiv til de fremtidige mulighetene som kan ligge i kjernekraft og SMR-teknologi, og vil følge opp utredningen om behovet og mulighetene for kjernekraft i den norske energimiksen etter 2030.

Norge er en stabil og langsiktig leverandør av energi til Europa. Norge bør opprettholde denne posisjonen, og videreutvikle aktiviteten på norsk sokkel innenfor rammen av våre klimaforpliktelser. En forutsetning for å fortsette å utvinne olje og gass fra norsk sokkel, er at produksjonen over tid skjer med null eller nær null utslipp. Det vil være behov for norsk gass til Europa i mange tiår fremover, men de neste årene kan det åpne seg et viktig marked for blått hydrogen basert på norsk naturgass med karbonfangst og lagring.

Det ligger også store muligheter for Norge innen havvind og karbonfangst- og lagring. Norge har Europas beste vindressurser, og et stort potensial for CO2-lagring på norsk sokkel. Dersom disse mulighetene skal realiseres må det føres en forutsigbar og langsiktig politikk som bygger på kompetansen og erfaringen fra norsk sokkel. Jevn tilgang på areal og rammevilkår som står seg over tid vil være avgjørende for å realisere potensialet på norsk sokkel.

Energi- og miljøpolitikken blir mest effektiv og rimeligst hvis vi realiserer våre mål i samarbeid med våre naboer i Europa, og Høyre vil derfor videreføre samarbeidet om energi- og klimapolitikken med EU.

Høyre vil:

• videreutvikle norsk sokkel som energiressurs innenfor rammene av klimamålene, og ha som hovedformål for leteaktiviteten å finne mer naturgass.
• lyse ut 26.konsesjonsrunde og legge til rette for en områdeløsning for transport av gass fra Barentshavet.
• konsekvensutrede med sikte på gjenåpning av Nordland VI.
• konsekvensutrede Nordland VII og Troms II og særlig vurdere konsekvensene for biologisk mangfold og sårbare økosystemer.
• legge til rette for utslippsreduserende tiltak på norsk sokkel, men stille krav om at selskapene sørger for utbygging av erstatningskraft ved de siste elektrifiseringsprosjektene som krever kraft fra land..
• legge til rette for nye næringer på norsk sokkel, for eksempel havvind, CO2-lagring og blått hydrogen, gjennom årlige tildelinger av areal for havvind og CO2-lagring og utvikling av infrastruktur.
• videreføre differansekontrakter som virkemiddel for å realisere nye grønne satsinger som havvind, karbonfangst- og lagring, hydrogen og ammoniakk.
• vurdere om det bør innføres grunnrenteskatt for nye havvindprosjekter.
• legge til rette for utvikling av et nordsjønett i samarbeid med andre land.
• videreutvikle norsk havforvaltning og marin miljøkartlegging for å legge til rette for mer aktivitet til havs, innenfor bærekraftige rammer.
• stille krav om solenergi på flere offentlige bygg og infrastruktur og fjerne regulatoriske barrierer som hindrer lokal energiproduksjon, blant annet tillate deling og lagring av energi i nabolag og næringsområder.
• kartlegge større områder med “grått areal” som kan benyttes til lokal energiproduksjon og innføre forenklede konsesjonsprosesser i disse områdene.
• gjennomgå verneplanene for norske vassdrag og vurdere potensialet for kraftproduksjon som ikke forringer verneverdiene og bidrar til bedre flomvern.
• utrede kjernekraft som en del av Norges fremtidige kraftsystem, og være velvillig innstilt overfor private selskaper som kan bygge, drifte og dekommisjonere prøveanlegg uten subsidier.
• sørge for at vertskommuner som tilrettelegger for kraftproduksjon får en rimelig andel av verdiskapningen, og vurdere midlertidige og tidsbegrensede incentivordninger for kommuner som bidrar til å oppnå kraftmålet og -ambisjonen innen 2030.
• bygge ut mer kraft og nett raskere, blant annet ved å redusere den samlede saksbehandlingstiden fra søknad er sendt til saken er endelig avgjort.
• sikre at nettselskapene i større grad kan forskuttere utbygging basert på forventet kraftforbruk.
• legge til rette for bedre utnyttelse av nettet gjennom krav om å vurdere alternative løsninger til ny infrastruktur som økt digitalisering, sensorbruk, batteriløsninger og mer forbrukerfleksibilitet.
• føre en energieffektiviseringspolitikk der forbrukere opplever at det lønner seg å gjennomføre tiltak, herunder vurdere krav til energifleksibilitet og innføring av energisparesertifikater.
• stille krav til gjenbruk av spillvarme fra industri, avfallsforbrenning, datasentre og hydrogenproduksjon der det ligger til rette for dette.
• støtte energilagringsløsninger og energifleksible oppvarmingssystemer som reduserer belastning på strømnettet og øke fjernvarmeproduksjon for eksempel gjennom nye finansieringsmodeller.

Klimaproblemene er vår tids største utfordring. Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn innen 2050, og oppnå betydelige utslippsreduksjoner innen 2030 i samarbeid med EU. Norge skal innfri våre klimaforpliktelser i samarbeid med EU. Dette gir større fleksibilitet og er mer kostnadseffektivt enn å oppnå målene alene, og sikrer at norske bedrifter har like rammevilkår som sine konkurrenter i Europa. 

Høyre vil ta markedet i bruk i miljøets tjeneste, for å gjøre det lønnsomt å gjennomføre god klimapolitikk og bidra til å skape vekst og lønnsomme grønne jobber. Høyre vil forsterke forurenser betaler-prinsippet i skatte- og avgiftssystemet – det skal lønne seg å ta klimavennlige valg. Høyres mål er at klimapolitikken skal være så kostnadseffektiv som mulig, og bidra til å styrke konkurransekraften i norsk industri og næringsliv og legge til rette for nye arbeidsplasser og verdiskaping.

Høyre mener det er avgjørende å sikre at industrien ikke flagger ut av Norge og Europa, både av hensyn til norske arbeidsplasser, klimagassutslipp og sikkerhetspolitikken. Mangel på kraft er i ferd med å kortslutte både klima- og industripolitikken. Det er behov for å tenke nytt om rammevilkårene for å kutte store punktutslipp, for å sikre at fastlandsindustrien er i stand til å skalere utslippsreduserende tiltak i tilstrekkelig tempo og omfang.

Høyre vil:

• fortsette opptrappingen av CO2-avgiftene, men kompensere ved å redusere andre skatter og avgifter og styrke virkemidlene for grønn omstilling.
• videreføre samarbeidet med EU om klimapolitikken for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv klimapolitikk som kutter utslipp i Europa og globalt.
• videreutvikle Enovas punktutslippsprogram for å gjøre det mulig å kutte utslippene fra alle de store punktutslippene i Norge, for eksempel gjennom karbondifferansekontrakter.
• videreføre CO2-kompensasjonsordningen for industrien, samtidig som det stilles krav til utslippsreduksjoner og energieffektivisering.
• endre Enovas mandat for å sikre at politiske mål for utslippsreduksjoner, energieffektivisering og fleksibilitet i energisystemet oppfylles, og gi Enova mulighet til å støtte moden teknologi.
• at Norge deltar fullt ut i EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) for å hindre karbonlekkasje til andre land, og jobbe for endringer som bedre ivaretar norsk industri.
• legge til rette for industriell skalering av karbonfangst- og lagringsteknologi, herunder fangst av CO2 direkte fra luft, fangst av CO2 fra biomasse og bruk av CO2 i industrielle prosesser.
• at offentlige innkjøp bidrar til lavere utslipp, effektiv ressursbruk og bedre sirkulærøkonomi.
• legge til rette for at kommunesektoren kan utvikle egne klimabudsjetter og ha en plan for å nå klimamålene i samarbeid mellom stat og kommuner.
• legge til rette for betydelig reduserte utslipp fra avfallsforbrenning, blant annet ved øke krav til utsortering og materialgjenvinning og støtte oppunder utslippsreduserende teknologi.
• videreføre en resultatbasert og kostnadseffektiv satsing på bevaring av regnskogen i samarbeid med andre land.
• innføre et forbruksbasert klimaregnskap for å synliggjøre hvordan norsk forbruk påvirker utslipp og naturinngrep utenfor våre territorielle grenser.

Transportsektoren er en av våre største innenlands utslippskilder. Høyre vil gradvis fase ut fossil energi i all transport og logistikk gjennom å innføre tiltak som bidrar til rask innfasing av null- og lavutslippsløsninger. Det skal lønne seg å ta i bruk grønne alternativer. Høyre vil opprettholde og videreutvikle vår ledende posisjon som grønn skipsfartsnasjon og bruke den til å kutte utslipp i Norge og internasjonalt.

Høyre vil:

• støtte at varebiler, tungtransporten og langdistansebussen kan gå fra fossilt til nullutslippsløsninger, og ha en plan for utbygging av lade- og fylleinfrastruktur for tungtransporten i hele landet.
• ha et mål om at alle nye personbiler skal være utslippsfrie, og ha et avgiftssystem og en ladeinfrastruktur som bygger oppunder dette.
• stille nullutslippskrav til transport i offentlige anskaffelser der teknologien legger til rette for det.
• lage en plan for å øke produksjonen av avansert bærekraftig biodrivstoff.
• legge til rette for økt innblanding av bærekraftig drivstoff som gir luftfarten et lavere klimautslipp samtidig som norske flyselskaper opprettholder konkurransekraften med utenlandske flyselskaper.
• arbeide for internasjonale utslippskrav i maritim sektor, og at alle nye skip som bygges skal ha kunne ta i bruk bærekraftig drivstoff.

En effektiv klimapolitikk forutsetter langsiktighet og en helhetlig tilnærming på tvers av sektorer. I dette spiller også natur- og arealpolitikken en viktig rolle. Sirkulærøkonomi vil bli et viktig bidrag for å kutte utslipp, redusere naturtap og utnytte ressursene bedre og mer effektivt enn i dag. Vi må skape mer med mindre. Sirkulærøkonomi har også en sikkerhetspolitisk dimensjon, fordi det reduserer avhengigheten av land utenfor Europa.

Vi må i langt større grad gjenbruke og gjenvinne ressursene i økonomien. Høyre mener produkter må designes for gjenbruk og gjenvinning fra start, og at det må innføres produsentansvar for langt flere produkter som selges på markedet for å sikre at varer gjenbrukes eller gjenvinnes forsvarlig. Mer ombruk av byggevarer og mer gjenvinning av byggematerialer er avgjørende for å sikre overgangen til en mer sirkulær økonomi og redusere ressursbruken knyttet til produksjon av nye materialer.

Høyre vil:

• gjennomgå regelverket og skatte- og avgiftssystemet for å fjerne unødvendige hindringer og gjøre det mer lønnsomt å gjenbruke framfor å produsere og kjøpe nytt.
• utvide og styrke produsentansvarsordningen ved å pålegge produsenter større ansvar for produkter de sender ut i markedet.
• legge til rette for bedre ressursutnyttelse av norsk avfall, og høyere verdiskaping i avfallsbransjen.
• utvide kravene om materialgjenvinning til flere produkter og kritiske og strategiske råmaterialer.
• fase inn krav om reduserte klimautslipp fra materialbruk i bygg, og legge til rette for etablering av materialbanker for ombruk av byggevarer.
• endre deler av grunnavgiften på drikkevareemballasje til en materialavgift som avtar med økende andel resirkulert materiale i emballasjen.
• gjennomføre tiltak for å redusere matsvinn, i samarbeid med bransjen.
• vurdere en avgift på fossil plast, og støtte etableringen av en infrastruktur for innsamling, sortering og materialgjenvinning av plastavfall.
• redusere omfanget av «fast fashion» ved å innføre produsentansvar, gode miljømerkeordninger og legge til rette for mer utsortering og tekstilgjenvinning.
• jobbe for at tekstiler bestående av syntetiske fibre tydelig merkes med «plast i produktet»-merker, etter modell av EU-kravet som omfatter alle engangsprodukter som helt eller delvis er laget av plast.
• videreutvikle miljømerkeordninger slik at forbrukerne kan ta informerte valg.
• legge til rette for å gjenbruke overskuddsmasser, blant annet ved etablering av digitale markedsplasser for overskuddsmasser.
• etablere en strategi for hvordan vår høye gjenvinningsgrad kan skape kommersielle muligheter ved å hente ut mineraler fra eksisterende produkter, såkalt «urban gruvedrift».

Natur har både en egenverdi og gir oss mange viktige naturgoder, som rent vann, medisiner, friluftsliv, jakt- og fiskemuligheter, mat og energi. Det er viktig å forvalte naturressursene på en slik måte at vi bevarer naturens evne til å skape økonomisk vekst og velferd også for neste generasjon. Økonomisk aktivitet må skje innenfor rammene av naturens tålegrenser. Vi må begrense tap av sårbar natur og artsmangfold både på land og til havs, restaurere allerede ødelagt natur og forvalte naturen slik at den er i stand til å levere gode økosystemtjenester. Menneskeskapte klimaendringer er en av de største truslene mot natur og artsmangfold. Samtidig er det å ta bedre vare på naturen, et av de mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere klimagassutslipp. God kunnskap om naturen og artsmangfoldet er en viktig forutsetning for dette.

God natur- og arealforvaltning gir oss også flere andre fordeler. Byer og bygder som bygges innenfra og ut, legger til rette for urbane kvaliteter som etterspørres av mange. Godt forvaltede nærskoger gir grunnlag for turer, friluftsliv og god folkehelse. Det er mulig å legge til rette for nye, grønne næringer og utvikle gode og vekstkraftige lokalsamfunn, samtidig som man i større grad tar vare på viktige naturverdier.

Mange kommuner og fylker gjør en viktig innsats for å ha en mer miljøvennlig arealforvaltning i Norge. Beslutningene blir bedre når de er fattet lokalt, uten statlig overstyring. Høyre vil gi kommunene flere verktøy til å ta kloke beslutninger i arealpolitikken og gjøre gode avveininger om avbøtende tiltak når viktige samfunnsinteresser skal balanseres. Det lokale selvstyret er et godt utgangspunkt for effektive tiltak og bærekraftig arealbruk.

Høyre vil ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe, også areal og natur. Naturforvaltningen skal bygge på tiltakshierarkiet om å unngå, begrense, restaurere og om mulig kompensere for inngrep i areal og natur.

Den internasjonale Naturavtalen fra 2022 forplikter landene til å øke innsatsen for å ta vare på naturen betraktelig. Norge har over flere år gjort mye for å beskytte viktige naturverdier internasjonalt, gjennom blant annet å hindre nedbygging av regnskog og gjennom å være en pådriver for et renere hav. Høyre vil være en pådriver for sterke internasjonale forpliktelser til å ta vare på naturen.

Høyre vil:

• prioritere representativt vern av tilstrekkelig store, varierte, sammenhengende områder på land og i sjø, i tråd med forpliktelsene i naturavtalen.
• i større grad øke utnyttelsen av allerede utbygde områder i stedet for å bygge ned nye naturområder.
• støtte frivillig skogvern og vurdere om større deler av statens skogeiendommer kan vernes.
• utarbeide en helhetlig nasjonal plan for naturrestaurering, herunder satse på restaurering av tareskog.
• i større grad benytte økologisk kompensasjon som et virkemiddel for å kompensere for større naturinngrep i statlige prosjekter.
• utvikle et nasjonalt naturregnskap.
• ha økt satsing på heldekkende naturkartlegging og det økologiske grunnkartet, også gjennom bruk av fjernmåling, kunstig intelligens og sammenstilling av lokale og nasjonale data.
• støtte kommunene i å lage egne arealregnskap, og vurdere et krav om at alle kommuner har slike.
• bidra til at det etableres regionale «arealbanker», der man har oversikt over arealer som er aktuelle for naturrestaurering, slik at naturen kan forbedres på tvers av kommunegrenser.
• videreføre Norges lederrolle i den nasjonale og internasjonale i kampen mot marin forsøpling.
• bidra til reduksjon i nedbygging av karbonrik myr, og vurdere et forbud med nødvendige muligheter for dispensasjon og unntak.
• stille krav til at alle miljødata offentliggjøres i et digitalt og anvendbart format, også fra konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser.
• sikre at konsekvensutredninger på miljø oppfyller krav til uavhengighet og høy kvalitet.
• legge rovdyrforliket, og den todelte målsetningen om beitedyr og bærekraftige rovdyrbestander, til grunn forvaltningen av rovdyrbestandene.
• gjennomføre en kraftinnsats for en renere og rikere Oslofjord, blant annet stille strengere krav til nitrogenrensing og avrenning fra landbruket, og regulering av fiskeriaktivitet.

De neste årene vil etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester øke. Flere lever lenger og vil trenge behandling lenger, samtidig vil nye metoder og medisiner gi vekst i kostnader. Det krever ressurser, kompetent personell, bedre arbeidsformer og bruk av ny teknologi.

Høyre vil sikre pasienter raskere tilgang til offentlig finansierte helsetjenester med høy kvalitet, i et forutsigbart samspill mellom det offentlige, de private ideelle og de private kommersielle helseaktører. Helsetjenesten skal i større grad se forebygging, tidlig innsats, behandling, habilitering og rehabilitering i sammenheng.

Den offentlige helsetjenesten skal være et attraktivt sted å jobbe og utvikle seg faglig. Mer bruk av teknologi og smartere arbeidsfordeling skal gjøre det mulig å tilby gode helsetjenester i årene fremover. De ansatte skal møte mer fleksible arbeidstider, bedre oppgavedeling, og gode karrieremuligheter.  Pasientene skal få kompetent helsehjelp i en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste som jobber i tverrfaglige team med riktig oppgavedeling.

Høyre vil satse mer på forebygging og tidlig innsats, og legge bedre til rette for pasienters egen mestring og medvirkning. Rehabilitering og habilitering skal prioriteres og gi mennesker bedre mulighet til å leve gode og mest mulig selvstendige liv.

Høyre vil:

• gi pasienter rask tilgang til behandling av høy kvalitet gjennom en sterkt offentlig helsetjeneste og et godt og forutsigbart offentlig/privat samarbeid.
• øke pasienters valgfrihet til å velge mellom ulike tilbud, blant annet ved å gjenopprette en forutsigbar ordning med Fritt Behandlingsvalg.
• gjøre det enklere for pasienter og pårørende å forstå sine rettigheter og utøve medvirkning og innflytelse.
• utvikle flere pakkeforløp for pasienter og prioritere nye pakkeforløp for kvinnesykdommer.
• sørge for at pasienter får raskere tilgang til nye medisiner, tilgang på flere kliniske studier og tilstrekkelig tilgang til nødvendige medisiner.
• satse mer på forskning og utvikling av norsk helsenæring, og legge til rette for gründerskap.

Høyre vil videreutvikle en faglig sterk offentlig spesialisthelsetjeneste hvor pasienten får rask tilgang til behandling. Pasienter skal ha tilgang til sykehustjenester av høy kvalitet i hele landet. En desentralisert sykehusstruktur skal sikre beredskap, øyeblikkelig hjelp og nærhet til sykehustjenester og de store sykehusene og universitetssykehusene skal gi høyspesialiserte tjenester.

Høyre vil:

• sørge for en sterk og forutsigbar sykehusøkonomi som gir rom for stabil drift og nye investeringer.
• benytte ledig kapasitet hos private leverandører for å gi rask pasientbehandling og redusere ventetider.
• gi flere raskere tilgang til spesialist ved å utvikle avtalespesialistordningen, og beholde den nåværende ordningen for avtale og finansiering. 
• øke den aktivitetsbaserte finansieringen (ISF) i sykehusene, for å redusere ventetidene og gi rask pasientbehandling, ved at sykehusene får sterke insentiver til å behandle flere.
• øke digitaliseringen i sykehus og helsetjenester og sikre god bruk av ny teknologi og kunstig intelligens
• styrke helsefellesskapene for å sikre bedre samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjeneste til det beste for pasienten.
• redusere unødig rapportering og skjemavelde og forenkle hverdagen i sykehusene.

Det er billigere for samfunnet og bedre for den enkelte å forebygge uhelse, fremfor å behandle det. Ved å gjøre det enkelt å ta gode valg for egen helse og livsstil forebygger vi sykdom og øker livskvalitet. Høyres politikk bygger på positive virkemidler med belønning og stimulering. Gode levekår, god helse, livskvalitet og trivsel henger sammen. Folkehelsearbeidet må tilpasses mennesker i alle livsfaser og bidra til å redusere sosiale forskjeller. Høyre vil jobbe for redusert tobakksbruk.

Like viktig som å forebygge fysiske plager er det å legge til rette for sunn psykiske helse. Frivilligheten gjør arbeid som går forbi det som det offentlige kan og bør ta ansvar for. Se også kapittel om frivillighet.

Vaksiner har stor forebyggende effekt, og det er viktig at vaksinasjonsgraden holdes høy i hele befolkningen. Høyre vil utvikle et vaksinasjonsprogram for voksne, som vil gjøre det enklere å ha oversikt over om man har de vaksinene som helsemyndighetene anbefaler.

Høyre vil:

• satse mer på arbeidsrettet rehabilitering for å sikre at flere kommer raskere tilbake til arbeidslivet.
• bidra til at det utvikles egne planer for å styrke folkehelsen i kommunene.
• bidra til at trening, kostholdsendring og sosial kontakt oftere foreskrives fra fastleger, på samme måte som det foreskrives medisin, herunder videreutvikle ordningen med grønn resept.
• styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten som forebyggende helsetiltak.
• styrke det forebyggende arbeidet rettet særlig mot barn og unge for å redusere risikoen for helseskadelig rusbruk.

• benytte forebyggingsprogrammer som har dokumentert effekt mot selvskading og selvmord.
• ha en handlingsplan for å forebygge og redusere ensomhet, samt etablere ordninger som bidrar til å redusere ensomheten blant eldre ved å involvere frivillige organisasjoner.
• videreføre samarbeidet med næringslivet for å legge til rette for sunne produkter i matbutikkene og lettfattelig merking av sunne alternativer.
• sikre en høyest mulig dekningsgrad ved å øke kunnskapen om vaksiner, videreutvikle vaksineprogrammet for barn og innføre vaksineprogram for voksne, med automatisk påminnelsesordning.
• åpne for at snus uten tobakk kan selges i Norge.
• innføre krav om at helsepersonell med pasientkontakt har relevante vaksiner.
• gjennomføre en pilotstudie for screening av prostata.
• innføre tiltak som raskere utrydder livmorhalskreft og annen HPV-relatert kreft.

Høyre vil skape et aldersvennlig samfunn. Det handler om hva samfunnet kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i møte med alderdommens utfordringer og muligheter. Høyre mener at ingen eldre skal oppleve å ikke få bidra.

De aller fleste eldre klarer seg godt selv, og tar grep for å forberede egen alderdom i god tid. Noen eldre vil ha behov for omsorgstjenester for å kunne bo hjemme eller i tilrettelagte boliger. Det kan dreie seg om alt fra enkle tjenester til, mer omfattende omsorg og behandling. Høyre vil bygge ut tilbudet av tilrettelagte boliger og bofellesskap, der eldre kan motta tjenester, men fortsatt leve selvstendige liv. I alle faser av eldreomsorgen, skal den gamle møte et like godt helsesystem som alle andre. Demens blir en stadig vanligere sykdom, med et stort antall pårørende. Høyre vil etablere pakkeforløp for demens, slik at forutsigbarheten blir bedre for både den som rammes og alle rundt.

Eldreomsorgen vil trenge svært mange flere ansatte og nye løsninger for å redusere behovet for tjenester de neste årene. Høyre vil legge vekt på å øke kompetansen til de som jobber i omsorgstjenesten i dag, samtidig som arbeidsoppgavene deles på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Private og ideelle aktører kan spille en avgjørende rolle i å øke kapasiteten og kvaliteten i eldreomsorgen fremover. Høyre vil ta alle gode krefter med på lag for å sikre våre eldre best mulig tjenester.

Høyre vil:

• kartlegge behovet for flere faglærte i hjemmesykepleien og sette en nasjonal ambisjon om ti prosent færre ufaglærte i de brukerrettede omsorgstjenestene innen 2030, med vekt på hjemmesykepleien.
• innføre et nasjonalt regelverk som gjør det enklere for kommuner å ta i bruk fritt brukervalg i hjemmetjenestene i kommunene.
• sørge for at oppgavene i omsorgstjenestene deles slik at kompetansen brukes best mulig.
• at flere kommuner skal gjennomføre forebyggende hjemmebesøk med oppfølging.
• innføre systematiske bruker- og pårørendeundersøkelser og åpenhet om disse i helse- og omsorgstjenestene.
• tilrettelegge for at det bygges flere nye heldøgns omsorgsplasser, tilrettelagte boligformer for eldre og mennesker med demenssykdom.
• bidra til at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi.
• reformere de hjemmebaserte tjenestene ved å slå sammen for eksempel praktisk bistand i hjemmet og hjemmesykepleie, og la disse tjenestene ytes av faste team som sikrer større fleksibilitet og at eldre og pårørende får færre pleiere å forholde seg til.
• innføre pakkeforløp for demenssykdom, slik at forutsigbarheten øker for den som rammes og de rundt.

I pasientens helsetjeneste er god behandling av psykiske helseplager like viktig som for fysiske. Rask og riktig helsehjelp er først og fremst viktig for den som er syk, men det har også mye å si for samfunnet vårt. Psykisk helsehjelp må i større grad innrettes etter om hjelpen bidrar til bedre livskvalitet og mestring sett med pasientens øyne. Ventetidene må ned, og flere må få hjelp som hjelper. Høyre legger til grunn en nullvisjon for selvmord.

Den enkelte pasient skal kunne gi tilbakemeldinger underveis i behandlingsforløpet om hvordan behandlingen virker. Pasienterfaringer skal fanges opp systematisk og brukes aktivt i forbedringsarbeid. At pasienten kan ha innflytelse over behandlingen er viktig. Høyre vil sørge for at det er valgfrihet i tilbudet, og det skal være mulig å velge medikamentfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern.

Høyre vil:

• sørge for en nasjonal utrulling av Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner der det er grunnlag for det, innen 2030. Kontinuerlig evaluere effekten av den psykiske helsehjelpen, og publisere resultatene, samt ventelistetall.
• opprette et pilotprosjekt med utvikling og opprettelse av Rask psykisk helsehjelp-ung, med styrket kunnskap om sosiale medier, mobbing og familie.
• videreutvikle en mer tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste.
• innføre en rett til vurdering og møte med fagperson innen tre uker ved henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
• utvide aldersgrensen i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) til 25 år.
• etablere helseteam og andre tiltak som skal sikre at barn i barnevernsinstitusjon får den oppfølgingen innen psykisk helsehjelp de har rett på.
• øke kapasiteten innen offentlig finansiert psykisk helsevern for barn, unge og voksne innen både døgnbehandling og poliklinisk behandling, slik at alle psykisk syke som trenger døgnbehandling, får det.
• innføre krav om alle kommuner skal ha tilgang på team (ACT/FACT) som gir oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet.

Høyre vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om å forebygge rusproblemer. Høyre vil jobbe for å begrense de negative skadevirkningene som følger av rusmidler. Vi skal fortsatt ha et forbud mot bruk og besittelse av narkotika, men Høyre ønsker en rusreform der vi går fra straff til hjelp, behandling og oppfølging. Ønsket om å redde liv og sikre verdighet ligger til grunn for vår politikk.

Norge er blant landene i Europa med flest overdosedødsfall hvert år. Risikoen for overdose er spesielt høy etter utskriving fra rusbehandling. Det er avgjørende at ettervernet i rusomsorgen prioriteres gjennom samarbeid med ideelle og private aktører med kompetanse på feltet. Spesialisthelsetjenesten må samarbeide tettere med kommunene for å sikre at brukeren videreføres til et trygt og rusfritt miljø etter utskrivelse. Rusbehandlingstilbudet, inkludert antallet institusjonsplasser, skal dekke det faktiske behovet. Det trengs et bedre tverrfaglig samarbeid om behandling og ettervern mellom psykisk helsevern, rusbehandling og somatisk helsetjeneste. Ettervernet skal sikre at den enkelte kan mestre eget liv. Høyre legger til grunn en nullvisjon for overdosedødsfall.

Høyre vil:

• sørge for at det sikres nok institusjonsplasser innenfor psykisk helse og rus og at det legges til rette for både private/ideelle og offentlige tilbud for å sikre pasientene valgfrihet og hjelp når de trenger det.
• redusere ventetiden og sørge for en bedre overgang fra avsluttet behandling til oppfølging.
• sikre at pasienter med rusmiddelavhengighet får tilbud om behandlingstilbud av lang nok varighet, og har mulighet til å velge medikamentfrie og/eller recoverybaserte behandlingstilbud.
• sikre at det finnes egne behandlingstilbud for kvinnelige pasienter med rusmiddelavhengighet.
• styrke ettervernet i rusomsorgen gjennom samarbeid med private og ideelle aktører, sosiale entreprenører og kommunene slik at flere får mulighet til arbeidstrening og annen aktivitet etter rusbehandling og rehabilitering.
• bidra til flere helsetilbud som driver oppsøkende virksomhet i rusmiljøene.
• vurdere å gjøre integrert ettervern til en del av tilbudet innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
• ikke legalisere bruk og besittelse av narkotika.
• at personer som tas for besittelse av illegale rusmidler til eget bruk henvises til hjelp, behandling og oppfølging i stedet for straff. Hjelpetilbudet skal være obligatorisk og ungdom under 18 år pålegges å møte sammen med foreldrene. Manglende oppmøte sanksjoneres med gebyr.

Både kvinner og menn skal møte en god helsetjeneste tilpasset deres behov. Noen sykdommer og lidelser rammer kun kvinner, rammer kvinner i større grad enn menn, eller rammer kvinner og menn forskjellig. Kvinnehelseutvalget satt ned av regjeringen Solberg har pekt på at kvinner har et dårligere møte med helsetjenesten enn menn. Det må større endringer til for å rette opp i skjevheten i helsetjenestene våre. Norge skal ha et av verdens beste føde- og barseltilbud, og nye foreldre skal være sikre på at de får god hjelp og oppfølging dersom de trenger det.

Høyre vil:

• gå gjennom finansieringen i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for å sikre at kvinnehelse blir prioritert.
• vurdere å utvide muligheten for å få medisiner på blå resept eller individuell refusjon av utgifter til hormonbehandling i overgangsalderen.
• gjennomgå nasjonale retningslinjer og veiledere for typiske kvinnesykdommer.
• kreve at kjønnsperspektiv er ivaretatt i all medisinsk og helsefaglig forskning.
• sikre et godt og kompetent fødetilbud i hele landet, med en god følgetjeneste.
• styrke jordmortjenesten i kommunene blant annet ved å gi jordmødre et større ansvar for å sikre kvinner god helse, der jordmødre bidrar gjennom mer ansvar for svangerskapskontroller, prevensjons- og familierådgivning, helsekontroller og prøvetaking.
• lovfeste retten til å ha med en støtteperson som mor velger, under svangerskap, i fødsel og i barsel.
• sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.
• vurdere å endre finansieringsmodellen av fødsels- og barselomsorgen.
• at abort skal være et trygt og faglig forsvarlig helsetilbud, som er tilgjengelig for alle.
• utrede muligheten for at primærhelsetjenesten, i tillegg til spesialisthelsetjenesten, skal kunne tilby medisinsk abort inntil uke 10 i svangerskapet.
• gi kvinner tilbud om gratis oppfølging i forbindelse med både selvbestemt abort og spontanabort.

Norge vil i årene fremover trenge stadig flere kloke hoder og dyktige hender i helsetjenestene. Høyre vil satse på kompetanseheving, lederutvikling, forskning og faglig utvikling i hele helse- og omsorgstjenesten, og arbeide for et sterkt partssamarbeid. Høy kvalitet på den helsehjelpen som ytes, sikrer rett behandling til rett tid og skaper trygghet og verdighet for pasientene. Trygghet og verdighet må skapes hver dag i møtet mellom den som trenger helsehjelp, og den som gir helsehjelp. Høyre vil føre en kompetansepolitikk i helsesektoren som bidrar til rekruttering, samtidig som vi beholder dyktige helsearbeidere i sektoren. Høyre vil:

• legge til rette for mer fleksible arbeidstidsordninger som bidrar til å redusere arbeidsbelastningen på helsepersonell.
• stimulere til større bruk av KI og annen ny teknologi til å planlegge turnuser og arbeidsflyt bedre.
• oppnå bedre oppgavedeling i helsetjenesten i samarbeid med de ansatte.
• utvide tverrfaglige allmennhelsetjenester gjennom et fornyet takstsystem som sikrer flere helsepersonellgrupper ved fastlegekontorene og styrke ordningen for allmennleger i spesialisering.
• beholde næringsdrift som viktigste organisasjonsform for fastleger.
• utrede hvilke oppgaver farmasøyter i apotekene kan overta, for å avlaste helsetjenesten.
• innføre karakterkrav ved opptak til sykepleierutdanningen.
• jobbe for bruk av simulering som del av praksisundervisningen i sykepleierutdanningen og i kommunehelsetjenesten.
• godkjenne flere sykepleiergrupper som spesialister, for å anerkjenne kompetanse og gi flere karriereveier.
• styrke lederkompetanse i helsetjenesten, både faglig og på pasientnært nivå.

Ny teknologi og nye løsninger kan bidra til at vi får mer ut av hver helsekrone, samtidig som norsk næringsliv får eksportmuligheter. For helsenæringen er hjemmemarkedet sentralt, men for mange bedrifter er det tungt å komme inn på det norske markedet. I helse- og omsorgstjenesten kan det handle om manglende vilje, kompetanse, tid eller ressurser til utvikling og implementering, og manglende dokumentasjon om kostand og nytte sammenlignet med eksisterende løsninger.

Mangelen på erfaring med næringslivssamarbeid betyr at det flere steder i helse- og omsorgssektoren mangler rutiner, kompetanse og retningslinjer for slikt samarbeid. Dette kan resultere i en utrygghet og frykt for å gjøre feil, noe som gjør at det enkleste og tryggeste kan være å avstå fra et samarbeid.

Gjennom bedre samhandling mellom offentlig og privat sektor vil man kunne legge til rette for bedre tjenesteinnovasjon i pleie og omsorg. Det er også store muligheter i det forebyggende helsearbeidet. Bruk av velferdsteknologi, i den forstand at brukeren får teknologisk assistanse, vil kunne gi økt trygghet, sikkerhet og sosial deltagelse.

Høyre vil:

• sørge for raskere gjennomføring av og realisering av nytten ved bruk av digitale løsninger og ny teknologi i helse- og omsorgstjenesten.
• sørge for at helseteknologi raskere kan kontrolleres og valideres, slik at veien til kommersialisering blir kortere.
• vurdere om finansieringen av dagens helseteknologiklynger ivaretar det langsiktige arbeidet med helseteknologi, og legge en langsiktig plan for helseklyngene som understøtter arbeidet med helseteknologi.
• opprette egen Katapult for helseteknologi/helseinnovasjon som kobles opp mot ledende forskning- og innovasjonsmiljøer.

Alle mennesker har en iboende og ukrenkelig egenverdi, uavhengig av egenskaper, evner og funksjonsnivå. Høyre ser positivt på at genterapi og genredigering kan gi bedre medisinsk behandling for en rekke sykdommer og tilstander. Høyre vil ikke tillate genterapi og genredigering som ikke har et medisinsk formål, men kun tar sikte på å forbedre menneskelige evner og egenskaper. Genterapi i kjønnsceller, embryo eller befruktede egg som innebærer varige endringer i arvelige anlegg, har ukjent betydning for utviklingen av menneskeheten og må derfor forbys ut fra en føre-var-tenkning.

Høyre vil:

• sørge for en moderne regulering av bioteknologi, basert på et etisk forsvarlig rammeverk.
• styrke forskningen på bioteknologi.

Høyres mål er et trygt, godt organisert og fleksibelt arbeidsliv hvor de som kan og vil jobbe, får muligheten til det. Den norske arbeidslivsmodellen hvor arbeidstaker og arbeidsgiver har et godt samarbeid, tjener både næringslivet, landet og den enkelte. Høyre vil legge til rette for et velfungerende og reelt trepartssamarbeid og en høy organisasjonsgrad, som sikrer nødvendig omstilling og produktivitetsvekst. For at trepartssamarbeidet skal være reelt må det involvere alle hovedsammenslutninger på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, hvor disse lyttes til på like vilkår.

Hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være hele, faste stillinger. En forutsigbar arbeidshverdag bidrar til et mer familievennlig og inkluderende arbeidsliv. Samtidig som Høyre aktivt vil jobbe for å redusere ufrivillig deltid, skal det legges til rette for at folk skal få tilpasse arbeidslivet og hverdagen på den måten som passer den enkelte og familien best. I en tid hvor næringslivet mangler arbeidskraft samtidig som mange står utenfor arbeidslivet er det viktig å legge til rette for flere måter å inkludere folk i arbeidslivet på.

Høyre vil:

• beholde faste, hele stillinger som hovedregel og utvikle arbeidstidsbestemmelser som gjør at flest mulig kan jobbe i hele og faste stillinger, særlig i offentlig sektor.
• legge til rette for økt bruk av alternative turnusordninger for å få mer kontinuitet og heltid.
• senke terskelen inn i arbeidslivet ved å åpne for en generell adgang til å ansette i midlertidige stillinger innenfor et strengt regelverk.
• åpne for delvis uavhengige stillinger med sterkere vern enn dagens uavhengige stillinger.
• gjøre det enklere for unge å få kvelds- og helgejobber ved å åpne for noe lengre arbeidstider og forenkle regelverket rundt servering av alkohol.
• sørge for at næringslivet kan leie inn arbeidskraft ved behov, i tråd med reglene som gjaldt fra 2019.
• videreføre godkjenningsordningen for bemanningsforetak, og åpne for at enkeltpersonforetak og aksjeselskap med en ansatt kan få godkjenning.
• beholde et fagforeningsfradrag, og vurdere om det er andre tiltak som kan øke organisasjonsgraden.

Det er for mange veier ut av arbeidslivet i dag, og for mange blir værende utenfor. Høyre vil gjennomføre en inkluderingsreform for å skape flere veier inn og tilbake i arbeidslivet og sørge for at hjelpetiltakene bidrar til at flere kan stå lengre i jobb. De mange ulike ordningene for inntektssikring gir i dag ulike insentiver, og fremstår uoversiktlig for de som mottar dem. Det bidrar til økt utrygghet, og mangel på kontroll over hverdagen. Inkluderingsreformen må gjøre det enklere å forstå ytelsessystemet og hvordan man kan forsøke seg i jobb uten å miste inntektssikring.

Høyre mener det viktigste vi kan gjøre for å inkludere flere unge i arbeidslivet, er å sikre at flere fullfører skolen. Jo lenger man blir stående utenfor arbeid og utdanning, jo større er sjansen for at man aldri kommer seg inn. Høyre vil derfor særlig prioritere unge hos Nav, sikre tettere oppfølging av unge uten jobb eller utdanning og satse på aktiviteter som gir arbeidserfaring og kompetanse. Vi må også stille krav til unge som er i ferd med å falle ut av arbeid og utdanning. Høyres mål er at samfunnet aldri skal gi opp unge som kan jobbe.

Høyre vil:

• gjennomføre en helhetlig reform av ytelsene ved å blant annet gjennomgå alle inntektssikringsordninger for å sikre at det lønner seg å jobbe for de som kombinerer sosiale ytelser med arbeidsinntekt, og at det blir enklere å gå fra ytelser til arbeid og lønn.
• samordne utbetaling av ytelser fra Nav, og vurdere om noen ytelser kan utmåles for lengre perioder av gangen for å gi mottakerne en mer stabil livssituasjon.
• innføre en hovedregel der personer under 30 år ikke skal innvilges uføretrygd, med mindre det er åpenbare grunner til at man skal ha det, og at de unge heller får inntektssikring gjennom en arbeidsrettet ytelse.
• sørge for at flere unge havner i et mer arbeidsrettet løp fremfor den helserelaterte ytelsen arbeidsavklaringspenger (AAP), og utrede en statlig arbeidsrettet inntektssikringsordning etter inspirasjon fra kvalifiseringsprogrammet (KVP).
• gjennomføre forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye, unge søkere.
• redusere avkortningen av uføretrygd for de som er 100 prosent uføre og har lønnsinntekt slik at det lønner seg bedre å jobbe.
• utvide aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere så den omfatter alle, i første steg alle opp til fylte 40 år, og gjøre norskopplæring til en del av aktivitetsplikten i alle kommuner.
• nedsette et utvalg som skal gjennomgå hele arbeidsmiljølovgivningen for å kartlegge hindre for inkludering i arbeidslivet.
• gjeninnføre målet om at fem prosent av de nyansatte i staten skal være personer med hull i CV-en eller nedsatt funksjonsevne, og jobbe for at kommunene skal innføre det samme målet.
• forbedre arbeidsgivers insentiver til å redusere langtidsfravær, blant annet gjennom å vurdere å la bedriftene betale en andel av langtidsfraværet mot å betale færre dager av korttidsfraværet.
• bidra til økt kompetanse i bedriftene om hvordan langtidssykmeldte bør følges opp.
• sikre at legens vurdering av restarbeidsevne, og begrunnelsen for sykemeldingsgraden, alltid skal komme frem av sykemeldingen.
• forbedre informasjonsutvekslingen mellom helsetjenesten og NAV, i større grad vektlegge betydningen arbeid har for god helse, og øke satsingen på programmer som kombinerer helsebehandling med jobbtrening og arbeidsdeltakelse.
• vurdere et oppfølgingsansvar for Nav, for tilfeller der den uføres helsetilstand er bedret og den uføre selv vil og kan prøve seg i jobb.
• gjennomføre en innovasjonsreform i Navs arbeidsmarkedstiltak hvor gode forsøk skaleres opp, flere sosiale entreprenører får bidra gjennom innovative innkjøp og økt lokal kontroll, samt flere mindre anbudsrunder og forenkle anbudsrundene. 
• prioritere bruk av lønnstilskudd og andre arbeidsmarkedstiltak som har bevislig god effekt for å sikre en mer effektiv og målrettet bruk av ressursene.
• gjennomføre forsøk hvor brukere selv får velge hvilken type tiltak og tiltaksplass de ønsker å prøve, med mål om å øke overgangen til jobbgjennomføre et forsøk med fritt brukervalg for enkelte tiltaksplasser
• øke antall plasser og omgjøre varig tilrettelagt arbeid (VTA) og varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTA-O) til en mer fleksibel og individorientert ordning kalt tilrettelagt arbeid (TA), med tettere oppfølging både i og utenfor ordinært arbeidsliv.

Et seriøst arbeidsliv er en forutsetning for lønnsomme bedrifter, trygge jobber og finansieringen av vår felles velferd. Arbeidskriminalitet bryter ned grunnmuren i velferdssamfunnet, svekker konkurransekraften blant seriøse norske virksomheter og undergraver rettighetene til arbeidstakerne. Derfor skal arbeidskriminalitet og økonomisk kriminalitet bekjempes i samarbeid mellom offentlige myndigheter og partene i arbeidslivet.

Det er viktig at ikke reglene mot arbeidskriminalitet legger unødige ulemper på det store flertallet som følger reglene, og dermed gjør fordelen ved å ikke følge reglene større. Den overordnede retningen i regelverksarbeidet skal være forenkling.

Se også tiltak under næring.

Høyre vil:

• oppdatere verktøykassen i kampen mot arbeidskriminalitet, blant annet gjennom bedre informasjonsdeling, strengere regler for innkjøp, samarbeid med partene, nye godkjenningsordninger og styrking av sentre for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.
• offentliggjøre grove og gjentatte brudd, der pålegg eller stansingsvedtak fra Arbeidstilsynet ikke etterleves innen fastsatte frister. 
• utrede krav om skriftlig arbeidskontrakt fra første arbeidsdag, og som minimum innføre krav om at lønnsopplysninger og de mest sentrale arbeidsvilkårene skal være gitt skriftlig fra dag én.
• utrede et bot-system (parkeringsbot-system) for mer åpenbare brudd på arbeidsmiljøloven og annen arbeidskriminalitet, med forenklet bevisbyrde for Arbeidstilsynet.
• vurdere å avskaffe tusenlappen som kontantenhet.
• la staten overta inndrivingen ved de mer åpenbare tilfellene av lønnstyveri og gjøre lønnsinndrivelse for arbeidstakere som ikke får utbetalt lønn fra arbeidsgiver til en del av ordningen med fri rettshjelp.
• utrede en egen A-krimlov, med hjemler for informasjonsdeling og gjennomføring av felles stedlige kontroller.
• styrke satsingen på forebyggende kampanjer på arbeidstakernes eget morsmål, slik som Arbeidstilsynets “Know Your Rights”.
• vurdere utvidet foreldelsesfrist for lønnskrav til lønnsgarantiordningen ved konkurs, herunder vurdere om fristen skal avbrytes ved rettslige skritt fra arbeidstaker.
• innføre et prikk-system/rulleblad for juridiske og fysiske personer som har blitt dømt for arbeidslivskriminalitet, der gjentatte grove brudd medfører karantene/tap av rettighet til å eie og drive bedrift.
• utvide ordningen med HMS-kort til flere utsatte bransjer, forsterke kortene med biometriske data og formelle kvalifikasjoner, og deretter utvide kortenes gyldighetstid.
• øke bruken av IKT, registerdata og kunstig intelligens i etterretningsarbeidet ved a-krimsentrene.
• jobbe for et tettere internasjonalt samarbeid mot den grensekryssende arbeidslivskriminaliteten.

Folk lever lenger enn før, men er også friske lenger, og flere kan og vil jobbe lenger. For å bevare bærekraften i velferdssamfunnet blir vi fremover avhengige av at flere jobber mer og står lenger i arbeid. Høyre vil videreutvikle et bærekraftig og forutsigbart pensjonssystem som stimulerer til å stå lenger i arbeid, samtidig som det skal finnes ordninger for de som er utslitte etter et langt arbeidsliv. 

At folk har jobb, er et gode for både den enkelte og samfunnet. Høyre vil bekjempe aldersdiskriminering i arbeidslivet og evaluere ytelser og ordninger som kan skape barrierer for bedrifter eller arbeidstakere for å kunne stå lenger i arbeid.

Høyre vil:

• gjennom partssamarbeidet ta initiativ til å finne ordninger der flere kan stå i lengre i jobb, med justerte lønns- og arbeidsvilkår slik at både arbeidstaker og arbeidsgiver tjener på dette.
• arbeide for å fjerne fratredelsesplikten ved oppnådd særaldersgrenser i alle yrker for å stimulere til fortsatt arbeid.
• gjennomgå hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrenser, samt hvilke aldersgrenser som skal gjelde, i samråd med partene.
• fjerne aldersgrensen for stillingsvernet i arbeidslivet på 72 år og fjerne adgangen til å fastsette en lavere bedriftsintern aldersgrense.
• etablere en ordning i folketrygden for de som velger å gå av tidligere, etter modell av gjeldende ordning i privat AFP.
• øke beløpet selvstendig næringsdrivende kan sette av til pensjon før skatt.
• gjøre det mer lønnsomt å spare til egen pensjon ved å øke det årlige sparebeløpet i Individuell pensjonssparing (IPS).

Arbeidsinnvandring bidrar til at både offentlige og private arbeidsgivere får utført flere oppgaver som det ikke finnes nok kompetent arbeidskraft til i Norge. Høyre mener det er positivt at flinke folk fra utlandet ønsker å jobbe i Norge. Det må gå raskere å få godkjent kompetanse i Norge, og å få arbeidstillatelse. Mange blir lenge, og blir en viktig del av det lokale samfunnet. Det skal legges til rette for at det er tilgjengelig norskopplæring i samarbeid med arbeidsplassene.

Noen arbeidsinnvandrere opplever uakseptable arbeidsforhold. Høyre vil styrke informasjonen som arbeidstakere mottar når de kommer, og slå hardere ned på arbeidslivskriminalitet.

Høyre vil:

• at flere får godkjent sin utdannelse fra utlandet raskere.
• utrede felles nordisk godkjenningsordning for høyere utdanning.
• innføre en fast-track-ordning for høykompetent arbeidskraft etter inspirasjon fra Danmark, med forhåndsgodkjenning av arbeidsgivere som får forenklede prosedyrer for søknader.
• sikre at regelverket legger til rette for at høykompetent arbeidskraft kan få arbeidstillatelse i Norge, også der det ikke foreligger formell kompetanse.
• utvide ordningen med digital lærerstyrt norskopplæring slik at flere arbeidsinnvandrere kan lære norsk.

Den viktigste utfordringen er å få mest mulig ut av hver samferdselskrone. Det må bygges sammenhengende og helt, ikke stykkevis og delt. De siste årene har løsninger som Nye Veier og konkurranse på jernbanen blitt rullet tilbake. Høyre vil ha en fornyet satsing på grep som kan gi mer samferdsel for pengene. Ny teknologi skal tas i bruk, slik at investeringer kan optimaliseres og eksisterende infrastruktur kan bli tryggere og utnyttes bedre. Vedlikeholdet må styrkes, for det er billigere å ta vare på det vi har, enn å bygge nytt. Mange steder er det likevel behov for å bygge nye traseer, for å binde landet tettere sammen.

Sikkerhet og beredskap har fått forsterket betydning. God infrastruktur er viktig for at beredskapen i kriser fungerer, samtidig som infrastrukturen må sikres mot ondsinnede handlinger. Det er avgjørende at infrastrukturen gjennomgås og sikres med utgangspunkt i den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen.

Transportsektoren står for store utslipp og nye infrastrukturprosjekter innebærer i mange tilfeller store naturinngrep. Det grønne skiftet i transportsektoren må akselereres. Det må gjøres bedre valg i utredningsfasen for å redusere inngrepene, og Høyre vil blant annet at det oftere vurderes å gjenbruke eksisterende trasé og hensynta natur og naturkvaliteter i planlegging og utbygging av infrastruktur.

Høyre vil:

• binde Norge sammen med god infrastruktur, gjennom å øke ambisjonsnivået i Nasjonal transportplan.
• utvikle Nasjonal transportplan for å få bedre sammenheng mellom planlegging og utbygging, og få mer ut av hver krone vi investerer.
• ta vare på den infrastrukturen vi allerede har, og redusere vedlikeholdsetterslepet for å øke trafikksikkerheten og fremkommeligheten.
• sørge for tilstrekkelige insentiver til å øke den samlede samfunnsnytten i prosjektene og bruke verktøy som verdianalyser systematisk for å holde prosjektenes omfang og kostnader under kontroll.
• utforske nye modeller for finansiering av store infrastrukturprosjekter.
• sørge for at krav og normaler i samferdselssektoren legger til rette for best mulig ressursbruk.
• bruke teknologi til å forbedre transportløsningene, bygge og vedlikeholde bedre, og for å fordele trafikken mer utover tidspunkt hvor det er bedre kapasitet.
• ta i bruk sensorteknologi og andre nye løsninger for skredsikring og -varsling, samtidig som arbeidet med fysisk sikring fortsetter.
• inkludere konsekvensen av nye teknologiske trender og sårbarhet for teknologisk endring i utredningen av prosjekter.
• legge større vekt på innovasjon i anskaffelsene i transportsektoren som stimulerer til nyskaping og utvikling av nye løsninger.
• endre det offentlig finansierte tilbudet for postombæring, slik at det ivaretar ulike befolkningsgruppers behov, møter samfunnet behov for beredskap og frigjør statlige midler. Økt offentlig-privat samarbeid skal vurderes.
• sikre at det er god mobildekning på veinettet, i tunneler, langs kollektivårer og på jernbanen.

Veiene er livsnerven som knytter sammen regioner og landsdeler, for verdiskaping i næringslivet og for bedre hverdager for familiene. Høyre vil gjennomføre tiltak som løfter kvaliteten og sikkerheten i transportsystemet, ha hyppige ferjeavganger og legge til rette for oppgradering av fylkesveiene.

Høyre legger nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken til grunn. Dessverre har utviklingene de siste årene gått gal vei. Det er viktig å øke kunnskapen om hvilke tiltak for bidrar til økte trafikkdødsfall, samtidig som vi fortsetter med målrettede tiltak for økt trafikksikkerhet.

Høyre vil:

• tildele Nye Veier AS flere prosjekter og sørge for forutsigbare rammevilkår.
• gi Statens vegvesen mer fleksibilitet i sin porteføljestyring og i drift- og vedlikeholdsarbeidet, slik at ressursene brukes mest mulig effektivt.
• ha målrettede og øremerkede medfinansieringsordninger til fylkene for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.
• åpne for å kjøre autonome kjøretøy i normal trafikk og i normal hastighet på utvalgte deler av det ordinære vegnettet, når teknologien ligger til rette for dette.
• legge til grunn nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken og prioritere holdningsskapende arbeid, møtefrie hovedveier og vedlikehold og fornying av infrastrukturen for å øke trafikksikkerheten.
• fortsette det målrettede arbeidet i samarbeid med internasjonale aktører for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og ulovlig kabotasje, legge til rette for ryddige konkurransevilkår og ivareta trafikksikkerheten på norske veier.
• styrke kontrollvirksomheten langs veien, særlig om vinteren.
• benytte ny teknologi og digital informasjon for å varsle for eksempel føreforhold, og forebygge ulykker.

Jernbanen er spesielt godt egnet for å frakte folk inn og ut av byene og gods på de lange strekningene. Kunden skal være i sentrum, enten det er en godstransportører eller passasjerer. Konkurranseutsetting av togtilbudet har gitt oss et bedre tilbud for lavere pris på de strekningene. Høyre vil fortsette å konkurranseutsette strekninger og beholde Flytoget AS.

Punktligheten og regulariteten er stadig for dårlig på jernbanen, til tross for økte bevilgninger. Mange prosjekter løper ut av kontroll i planleggingsfasen. Det er nødvendig å finne nye løsninger som gir bedre resultat. Høyre vil at de gode erfaringene med Nye Veier AS også kan brukes på jernbaneutbygging.

Høyre vil:

• sette kunden i sentrum for videreutvikling av jernbanetilbudet og forbedre togtilbudet gjennom flere togavganger, nyere tog og bedre service.
• legge til rette for at mer gods flyttes fra vei til bane.
• videreutvikle jernbanereformen og åpne flere persontogstrekninger for konkurranse.
• beholde Flytoget som eget selskap og legge til rette for en dedikert og effektiv tilbringertjeneste til og fra Oslo lufthavn.
• at Nye Veier AS skal bygge jernbane i tillegg til vei.
• bygge ut jernbanenettet for å korte ned reisetiden, øke kapasiteten og bedre punktligheten for gods og passasjerer.
• legge økt vekt på beredskapshensynet i jernbaneutbyggingen, ved å se det skandinaviske jernbanenettet under ett og bygge ut grensekryssende jernbane
• ta i bruk nye teknologiske løsninger for å redusere utslipp av klimagasser fra tog som i dag bruker diesel.

Det er behov for å videreutvikle havnene og skipsleden for å opprettholde og styrke konkurransekraften og beredskapen.

Høyre vil utvikle mer effektive havner for at mer av godstransporten kan flyttes fra vei til sjø.

Høyre vil:

• styrke sjøsikkerheten og beredskapen mot utslipp og ulykker til sjøs.
• satse på vedlikehold og utvikling av farledene og innseilingene til havner.
• bidra til gode og effektive havner og forbedre infrastrukturen i tilknytning til havnene.
• oppgradere fiskerihavner slik at de kan ta imot større båter og økt produksjon fra havnæringene.
• legge til rette for mer gods fra vei til sjø.

Flytilbudet knytter oss sammen og gir tilgang til resten av verden. Luftfarten utgjør mange steder kollektivtilbudet for å frakte folk over lengre avstander. Et godt flytilbud er vesentlig for et eksportorientert næringsliv og for internasjonal turisme til Norge. Høyre vil arbeide for en mest mulig sikker, effektiv og miljøvennlig luftfart og et godt flytilbud over hele landet. Det skal legges til rette for god tilgang på bærekraftig flydrivstoff i Norge.

Høyre mener staten skal stille tydelige krav og være en langsiktig og forutsigbar eier av Avinor. Selskapet må ha rammevilkår for å gjennomføre nødvendige investeringer i flyplassene.

Høyre vil:

• legge til rette for kommersiell konkurranse og lønnsom luftfart gjennom et balansert avgiftssystem og tilrettelegging av infrastruktur.
• legge til rette for bedre konkurranse på FOT-rutene, for å gi folk et godt rutetilbud til en rimelig pris.
• bevare på Avinor-modellen hvor Avinor-lufthavnene med best økonomi finansierer lufthavnene med svak økonomi.
• ha forutsigbare rammevilkår både for Avinor og de ikke-statlige flyplassene.
• stille større krav til effektivisering av Avinor, blant annet gjennom innføring av ny teknologi, åpne for mer konkurranseutsetting og tydelige krav til rimeligere løsninger.
• sørge for et oppdatert regelverk for droner, som ivaretar flysikkerheten, samfunnssikkerheten samtidig som den legger til rette for utvikling av ubemannet luftfart i Norge.
• forenkle regelverket for rekreasjonsflyvning med droner, med den hensikt å avgrense regelverket til hva som er formålstjenlig, samt å styrke forståelsen for gjenværende reguleringer.
• legge til rette for økt innblanding og norsk produksjon av bærekraftig flydrivstoff.
• at Norge skal kunne være et testland for el-fly når teknologien ligger til rette for det.
• legge bedre til rette for utdanning av trafikkflygere i Norge.

Høyre vil sørge for et godt kollektivtilbud i alle deler av landet. Behovene og mulighetene er ulike i store byområder og områder med spredt bebyggelse. I områder med lav befolkningstetthet er gode overganger til buss og tog et viktig tilskudd til bilen.

I storbyene er et fleksibelt, klimavennlig kollektivtilbud kombinert med gode gang- og sykkelveier nødvendig for å håndtere en fremtidig befolkningsvekst. Det krever store statlige investeringer. Høyre mener at bruk av statlige midler må følges av krav om å legge til rette for boliger, næring og velferdstilbud i nærheten av kollektivknutepunktene. Byvekstavtaler er et strategisk verktøy for å stimulere til bruk av kollektive løsninger og til sykling og gange gjennom en mer miljøvennlig arealpolitikk.

Høyre vil:

• ha brukerfokus i kollektivtransporten for å gjøre den mer attraktiv og brukervennlig.
• videreutvikle kollektivtilbudet til å levere mer individuelle tjenester, som tilbringertjenester, tilpasset transport for eldre eller muligheten til å organisere samkjøring via kollektiv-appen.
• videreutvikle byvekstavtaler og belønningsordninger som bidrar til økt kollektivsatsing og økt utbygging av traseer for sykkel og gange i byer og tettsteder, samt legger til rette for en bevisst arealbruk som bygger opp under de miljøvennlige transportformene.
• videreutvikle drosjenæringen som en viktig del av kollektivtransporten og bedre kundenes informasjon om pris.
• etablere flere pendlerparkeringer med større kapasitet på jernbanestasjoner og andre kollektivknutepunkt.
• at varetransport skal ivaretas bedre i byplanleggingen og vurdere å gi insentiver basert på effektivitet og fyllingsgrad for varetransport i bysentra for å få ned antall kjørte kilometer i byen.

Høyre mener at det offentlige skal bidra der foreldre ikke strekker til, men hovedsakelig hjelpe foreldrene til å klare seg selv, fremfor å overta deres oppgaver. Mange barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Høyres mål er at disse barna skal ha de samme mulighetene til utvikling, deltakelse og fellesskap som alle andre barn. Det må bli enklere for familiene med lav inntekt å finne ut hvilke tilbud som er tilgjengelige, og de offentlige støtteordningene må gi mer forutsigbarhet i hverdagen.

Beslutningen om å få barn er blant de viktigste valgene en familie tar. Høyre ønsker å gjøre dette valget enklere, gjennom å forbedre forhold som kan hindre folk i å få så mange barn som man ønsker seg. Det omfatter blant annet økonomi, boforhold, helsetilbud og arbeidslivstiltak. Målet er å øke antallet barn som fødes i Norge.

Høyre vil:

• redusere antallet barn som vokser opp i fattigdom ved å øke yrkesdeltakelsen og gjøre endringer i de samlede ytelsene som lavinntektsfamilier mottar og styrke forutsigbarheten i ordningene.
• øke barnetrygden og beholde den som en skattefri, universell ytelse.
  DISSENS (Magnus Mæland, Charlotte Spurkeland, Tage Pettersen, Andreas Vollsund, Harald Furre, Nikolai Astrup): Punktet erstattes med: øke barnetrygden, dele den likt mellom foreldrene og skattlegge den som inntekt. Omleggingen skal gjøre at de som trenger støtten mest får mer enn i dag.
• fjerne kontantstøtten, men innføre en ventestøtte til foreldre som venter på å få barnehageplass.
• beholde en tredeling av foreldrepermisjonen.
  DISSENS (Charlotte Spurkeland, Andreas Vollsund, Magnus Mæland, Kristin Ørmen Johnsen, Jon Gunnar Pedersen, Ola Svenneby): Punktet endres til «øke familienes mulighet til å selv disponere foreldrepermisjonen ved at fedre- og mødrekvoten settes til ti uker ved fullt uttak og tilsvarende for lavere uttak».
• åpne for bedre fleksibilitet i uttaket av permisjon, og åpne for å endre uttaket underveis, uten at det totale beløpet utbetalte foreldrepenger skal bli mindre.
• at foreldre får like lang permisjonstid med barnet etter fødsel, uavhengig av når termin er.
• dele opp engangsstønaden i flere utbetalinger for å sikre økonomisk forutsigbarhet, og vurdere å erstatte engangsstønad med en minsteytelse i foreldrepengene.
• gi fedre og medmødre selvstendig uttaksrett for foreldrepenger.
• bidra til bedre koordinering av tjenester til familier i kommunene, blant annet ved å spre erfaringer fra kommuner som lykkes.
• styrke familievernet og sørge for et godt tilbud over hele landet.
• styrke helsestasjonens veiledning av foreldre og forebygging av vold og overgrep mot barn.
• gjøre delt bosted til utgangspunktet ved samlivsbrudd, og sikre barns rett til samvær med begge foreldre.
• sørge for et trygt og forutsigbart adopsjonssystem, og styrke veiledningen av foreldre som har adoptert, herunder vurdere et nasjonalt kompetansesenter for adopsjon.
• at barn unnfanget ved surrogati sikres fulle rettigheter til begge sine foreldre ved ankomst til Norge.
• utrede utfordringer for aleneforsørgere ved å kartlegge risikofaktorer og muligheter for å forebygge utenforskap og uhelse.

Barnevernet tar hånd om de mest sårbare blant oss. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får riktig hjelp og omsorg til rett tid. Samtidig vet vi at barnevernet har et stort forbedringspotensial. For mange barn og ungdommer i Norge venter på plass i et fosterhjem. Det er en utfordring at mange barn må gjennom mange flyttinger fordi riktig hjelpetiltak ikke settes inn fra starten av og fordi endringer i barnets situasjon gjør at barnet må flyttes til en helt annen institusjon. Høyre vil at barnevernet skal ha like god kvalitet over hele landet, og vil ta alle gode krefter i bruk, både det offentlige og i det private for å gi de mest utsatte barna et best mulig tilbud.

Det forbyggende arbeidet, og samarbeidet mellom barnevern og andre hjelpeinstanser, må forbedres. Barnevernsreformen la et større ansvar på kommunene gjennom ansvarliggjøring, økt vekt på forebygging og mulighet til å sette inn riktig tiltak tidlig. Offentlig overtakelse av omsorgen skal alltid være en siste utvei. Høyre vil stille sterkere krav til kommunene om å lykkes med dette, og følge opp de som ikke gjør det. Høyre vil særlig legge vekt på å spre de gode erfaringene fra kommuner som lykkes med samarbeidet i dag.

Høyre vil: 

• gjennomføre en helhetlig gjennomgang av institusjonstilbudet i tett dialog med alle relevante aktører.
• at alle kommuner skal ha tilgang på døgnberedskap med barnevernsfaglig kompetanse.
• stille krav om interkommunalt samarbeid om barnevern for kommuner som har fem eller færre ansatte i barnevernstjenesten, og innføre statlig oppfølging av kommuner med vedvarende utfordringer.
• inkludere private aktører som tilbydere av barnevernstjenester, med forutsigbare vilkår som gir stabile tilbud.
• forsterke Bufdirs plikt til å gi bistand til kommunene ved å inkludere spesialiserte fosterhjem og at staten skal ta regningen dersom kommunene kjøper institusjonsplasser når ikke Bufdir kan tilby en egnet plass.
• utarbeide og gjennomføre standardiserte brukerundersøkelser for barnevernet.
• sikre at barns rett til å ha med seg en tillitsperson gjennomføres i praksis, blant annet gjennom bedre veiledningsmateriell.
• inkludere barnevernet i mandatet for Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.
• beholde kompetansekrav for ansatte i Barnevernet, og forbedre etterutdanningstilbudet for ansatte.
• sørge for at informasjonsdeling mellom samarbeidende aktører blir enklere og i større grad utløses automatisk ved flere varsel til ulike instanser.
• at barn med psykiske problemer eller rusproblemer under barnevernets omsorg skal motta behandling i spesialisthelsetjenesten.
• styrke plikten til fysisk og psykisk helseundersøkelse av barn som det offentlige overtar ansvaret for.
• utrede en modell der kommunene får ansvar for den forebyggende og veiledende delen av barnevernet, og spesialisthelsetjenesten får ansvar for barn som er i barnevernsinstitusjoner.
• styrke fosterbarns rettsikkerhet.
• innføre rett til tilleggspensjon for alle fosterforeldre som må ta permisjon for å følge opp fosterbarn. 
• forbedre informasjonen om hjelpetilbud for pårørende til barn og unge som sliter.

Høyre ønsker et samfunn der alle har de samme mulighetene for å lykkes og oppleve trygghet i hverdagen uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisitet, religiøs overbevisning, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Høyre vil legge til rette for at alle skal kunne leve frie og selvstendige liv, og blant annet være en pådriver for at universell utforming legges til grunn for samfunnsplanleggingen. Respekt for mangfoldet i samfunnet er en grunnleggende verdi for Høyre.

Høyre vil:

• gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral.
• heve kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold for ansatte som jobber i tjenester for barn og unge.
• prioritere barnehager, skoler og offentlig transport i arbeidet for et universelt utformet samfunn.
• at familier med barn med funksjonsnedsettelser skal motta gode, tilrettelagte og koordinerte tjenester.
• at personer med utviklingshemming får tjenester som i størst mulig grad gjør det mulig å leve fullverdige liv.
• innrette ordningen med aktivitetshjelpemidler til mennesker med nedsatt funksjonsevne slik at flest mulig

i målgruppen kan dra nytte av den.

• forbedre ordningen med Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) for å sikre reell likestilling og deltagelse i samfunnet for funksjonshemmede som har rett til denne ordningen.
• innføre et nasjonalt regelverk som kommuner kan benytte for å gjennomføre fritt brukervalg for BPA.

En stabil og forutsigbar offentlig finansiering av musikk- og scenekunstinstitusjonene er viktig for utviklingen i bransjen og et styrket tilbud til publikum over hele landet. Høyre vil bidra til at institusjonenes rammetilskudd ikke splittes opp i uforutsigbare engangstilskudd og prosjekttilskudd som truer institusjonsautonomien og bidrar til å utarme kjernevirksomheten. Høyre vil også gjøre det enklere og mer attraktivt å bidra med privat finansiering som en viktig inntektskilde for kultursektoren. Mer privat finansiering vil bidra til økt maktspredning og mangfold.

Høyre mener at det er stort potensiale for vekst i kulturnæringen. Vi trenger flere som lever av sin skapende virksomhet og flere som jobber med distribusjon og markedsføring av kunstneriske og kulturelle uttrykk. Digitaliseringen og globaliseringen representerer nye muligheter for distribusjon av kultur. Kulturnæringen vil også øke kulturturisme og bidra til destinasjonsutvikling.

Høyre vil:

• arbeide for et fritt og levende kulturliv, tuftet på både offentlig finansiering og private bidrag.
• gjennomføre en forenklingsreform i kultursektoren for å redusere byråkratiet, forbedre oppgavedelingen, forenkle søknadsprosesser og rapportering og styrke transparens og demokratisk forankring.
• bidra til kvalitet og mangfold i kulturlivet med sterkere vektlegging av kulturens næringspotensial.
• stimulere til god infrastruktur som skaper «kulturklynger» og økosystemer der kunstnere utnytter felles kompetanse og kan dele på utgifter.
• vurdere å etablere et investeringsmandat rettet mot kreative næringer, for eksempel i Investinor, og i samarbeid med regionale aktører.
• styrke rammebetingelsene for offentlig–privat samarbeid, ved å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen og innføre en ordning hvor sponsorbidrag til kultur er fradragsberettiget.
• endre stiftelsesloven, blant annet for å legge til rette for mer privat kapital til kultur og frivillighet.
• utvide satsingen på Talent Norge og norsk talentutvikling for å inkludere talenter fra flere sektorer.
• videreutvikle Kulturskolen som en viktig arena for mangfoldet av unge og deres møte med ulike kunstuttrykk, og styrke Kulturskolens rolle som regional talentutvikler.
• utvide bruk av praksis- og lærlingplasser og aspirantordninger ved kulturinstitusjoner som mottar statstilskudd.
• styrke Utenriksdepartementets og Kultur- og likestillingsdepartementets arbeid med å fremme norsk kunst og kultur i utlandet.
• videreutvikle og trappe opp filminsentivordningen for film- og serieproduksjon til en internasjonalt konkurransedyktig ordning, og overføre ansvaret for den fra Kulturdepartementet til Næringsdepartementet.
• ivareta nasjonalt viktige kulturbygg i hele landet, samtidig som oppussing av Nationaltheatret prioriteres.

Vår kulturarv er en viktig del av vår demokratiske og historiske infrastruktur. I dagens verdenssituasjon er kunnskap om egen kultur viktigere enn på lenge. Bare vi kan ta vare på vår kultur, og Høyre vil styrke arbeidet.

God språkforståelse viktig for å forstå samfunnet og det er den viktigste kulturelle fellesmarkøren vår. For Høyre er det viktig å legge til rette for leseinteresse og leseferdigheter så tidlig som mulig. Bibliotekene har en viktig rolle i dag som møteplass og for å gi leseglede, og må styrkes ytterligere. Norsk språk er også avgjørende for forståelsen av våre skandinaviske søsterspråk og sammen bidrar dette til en felles skandinavisk identitet som Høyre ønsker å ta vare på.

I vår digitale og globaliserte tidsalder, er det grunn til å ha en nasjonal diskusjon og konklusjon om hva som er sentrale kulturelle verdier, immateriell kulturarv og verker. Høyre ønsker å utvikle en norsk kulturkanon for å slå fast hva som er essensielle verk i Norges kunst- og kulturarv. Kulturkanonen bør liste de viktigste verk innen arkitektur, billedkunst, design, kunst og håndverk, film, litteratur, musikk og scenekunst. Dette vil være en måte å synliggjøre kulturhistorien vår for fremtidige generasjoner, men også for våre nye landsmenn.

Høyre vil:

• utarbeide beredskapsplaner for ivaretagelse av norsk kulturarv i krise og krig.
• sette ned et utvalg som skal utarbeide en norsk kulturkanon.
• bidra til aktiv overlevering av folkemusikk, folkedans og håndverk, spesielt små og verneverdige fag.
• bygge opp under både bokmål og nynorsk som skriftspråk.
• styrke det nordiske språksamarbeidet med mål om at skandinaviske språk skal forstås og brukes når skandinaver snakker med hverandre.
• styrke bibliotekenes rolle som en viktig samfunnsaktør i lokalsamfunnene og som bidragsyter i et nasjonalt leseløft, blant annet ved å styrke innkjøpsordningen.
• styrke produksjonen av norsk skjønn- og faglitteratur og bidra til at den når ut til et større internasjonalt publikum, og evaluere bokloven med sikte på å styrke konkurransen i bokmarkedet.
• fremme samarbeid om norske og nordiske språkmodeller for kunstig intelligens.
• styrke museenes evne til å ta vare på og gjøre vår nasjonale kulturarv mer tilgjengelig.
• gi lokale myndigheter større innflytelse over skrivemåten av lokale navn.

Frie og uavhengige medier er en av grunnsteinene i demokratiet. Det offentlige skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale gjennom gode rammevilkår for mediene. I en tid med økt polarisering og spredning av falske nyheter, blir redaktørstyrte medier med høy tillit stadig viktigere. Vilkårene for lokalmedier og medier som driver undersøkende journalistikk skal forbedres. De økonomiske virkemidlene skal innrettes plattformnøytralt og understøtte innovasjon og utvikling. 

NRK er en viktig allmennkringkaster, men har en dominerende rolle i medielandskapet. Høyre vil videreføre ordningen med en kommersiell allmennkringkaster som et supplement til NRK og påse at NRKs dominerende rolle benyttes til å styrke mediemangfoldet over hele landet.

Erfaringene med de algoritmestyrte sosiale mediene siden de kom, er at det er behov for sterkere regulering. For mange unge får tilgang på innhold de ikke burde se, og algoritmene forsterker ekkokamre på en måte som vil være skadelig for samhold og demokrati på sikt. Norge bør gå foran der vi kan, og arbeide for internasjonale regler der vi må.

Ytringsfriheten er fundamental for demokratiet, og må beskyttes kontinuerlig. Ytringsfrihetskommisjonen ga oss verdifull innsikt i hvor friheten er truet i dag, og Høyre vil treffe målrettede tiltak for å styrke ytringsfrihetens plass og utvide ytringsrommet.

Høyre vil:

• beholde et offentlig finansiert, reklamefritt og allment tilgjengelig NRK, og videreføre ordningen med tilskudd til en kommersiell allmennkringkaster.
• trappe ned pressestøtten til riksdekkende aviser, styrke den for lokalmedier, etablere ordninger for å tilgjengeliggjøre nyheter for flere og prioritere midler til digitalisering og et fond for undersøkende journalistikk og verifisering.
• jobbe for strengere, internasjonal regulering av algoritmestyrte sosiale medier, for å ivareta personvernet og for å forhindre manipulering av brukerne.
• innføre en myndighetsbestemt aldersgrense på 15 år for sosiale medier, og kreve at norske brukere verifiserer sin alder, for eksempel med elektronisk ID.
• arbeide for at selskaper som mottar annonseinntekter fra selskaper i Norge rettet mot et norsk publikum, også betaler skatt i Norge.
• oppdatere åndsverksloven for å harmonisere regelverket med EU.
• motarbeide politiske og sosiale innskrenkinger av ytringsfriheten.
• endre ordlyden i straffelovens § 185 om hatefulle ytringer, for å gjøre bestemmelsen lettere å forstå.
• etablere en digital hjelpeportal som kan samle og synliggjøre lovverkets grenser for ytringsfrihet.

Retten til å tro, eller ikke tro, er viktig å beskytte i vårt samfunn. Samfunnet skal kunne romme både utøvelse av religion og respekt for et sekulært og humanistisk livssyn. Ytringsfriheten gjelder for både religiøse og religionskritiske ytringer.

Høyre vil ta vare på Norges forankring i en kristen-humanistisk kulturarv og verditradisjon. Kirken har en stor kulturell betydning, også for ikke-troende, i Norge. Mange ønsker å benytte kirken til å markere viktige begivenheter, og vi trekkes dit ved lokale og nasjonale kriser. Høyre vil sikre at dette tilbudet er tilgjengelig i hele landet.

Religiøse ledere og andre nøkkelpersoner i trossamfunnet har en viktig rolle i å forebygge ekstremisme og radikalisering. Det er derfor viktig at disse har god kunnskap om grunnleggende norske verdier. Høyre vil derfor at flere av disse får tilleggsutdannelse fra Norge. Høyre vil:

• opprettholde og finansiere Den norske kirke som folkekirke og kulturbærer i det norske samfunnet.
• endre finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunnene for å redusere de totale kostnadene på statsbudsjettet.
  DISSENS (Nikolai Astrup, Charlotte Spurkeland, Magnus Mæland, Ola Svenneby): fjerne trosstøtten og erstatte den med en frivillig kirkeskatt, men sørge for fortsatt finansiering av Den norske kirke og dens kirkebygg over statsbudsjettet.
• videreføre Kirkebevaringsfondet for å sikre den nasjonale kulturarven som våre historiske kirkebygg representerer.
• at trossamfunn utenfor Den norske kirke skal få insentiver til å ansette religiøse ledere som har godkjent tilleggsutdannelse fra Norge.
• sikre kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold blant religiøse ledere i tros- og livssynssamfunn.
• vurdere å innføre standarder for god gravferdsskikk for gravferdsbransjen.

Norge har gjennom nasjonale vedtak og ratifiseringen av internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å verne om et mangfold som ivaretar det samiske folk, som urfolk, og nasjonale minoriteter. Disse har alle rett til å utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Høyre mener dette mangfoldet er en berikelse for landet og vil arbeide for gjensidig respekt og solidaritet mellom folkegruppene.

Sannhets- og forsoningskomiteens rapport har gitt viktig kunnskap om historien for hvilke konsekvenser fornorskningen har hatt for enkeltpersoner, familier og samfunn langt inn i vår tid. Det er denne kunnskapen om historien som kan hjelpe oss til å ikke gjøre samme feil igjen. Høyre vil føre en politikk for likeverd mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen og arbeide for å øke den generelle kunnskapen i samfunnet om urfolk og nasjonale minoriteter.

Høyre vil:

• bevare og videreutvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv som en del av Norges felles kulturarv.
• støtte institusjonene som har ansvar for at minoritetsspråk som nord-, sør- og lulesamisk, kvensk, romanes og romani bevares.
• ivareta samiske kulturtradisjoner som blant annet joik, duodji (håndverk) og fortellertradisjoner.
• ta vare på nasjonale minoriteters kultur og historie.

Idretten og frivilligheten gir møteplasser og er limet i lokalsamfunnet, og nordmenns deltagelse ligger i verdenstoppen. Derfor er det viktig med gode idrettsanlegg, attraktive anlegg for egenorganisert aktivitet og tilrettelagte friluftsområder.

For mange barn og unge opplever at økonomi er en barriere for å delta i de fritidsaktivitetene de ønsker, med det utstyret som trengs. Høyre vil samarbeide med kommunene om å sikre at alle barn og unge kan delta på minst én fritidsaktivitet og styrke utlånsordninger for utstyr.

Det skal være gøy å være frivillig, uten at tiden brukes opp på administrasjon. For å sikre at den frivillige innsatsen brukes til aktivitet skal Høyre gjøre det enklere og mer forutsigbart å forholde seg til de ulike offentlige støtteordningene, samtidig som vi ønsker å myke opp regelverket for privat medfinansiering. Frivilligheten skal være fri og uavhengig og ha gode og forutsigbare vilkår. Høyre vil:

• sørge for, sammen med kommunene, at alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes inntekt, kan delta på minst en fritidsaktivitet.
• sørge for at økonomi ikke er et hinder for at barn kan delta i fritidsaktiviteter, og derfor styrke utlånsordninger.
• støtte idrettens nasjonale strategi for idrettsanlegg som inkluderer både nasjonalanlegg, breddeanlegg og fleridrettsanlegg der det er fornuftig, og gi fylkene et større oppdrag med å prioritere lokaliseringen av kostnadskrevende anlegg.
• legge til rette for mer egenorganisert aktivitet gjennom flere nyskapende og fremtidsrettede aktivitetsarenaer som er tilrettelagt for flerbruk.
• ha en forutsigbar momskompensasjon for nye idrettsanlegg, vurdere ordninger for å utbetale tilsagnsmidler tidligere og forenkle regelverket for anlegg som investeres og/eller driftes i kombinasjon av offentlige og private aktører. støtte idrettens arbeid for mer bærekraftig drift ved å gjennomgå virkemiddelapparatets støtteordninger for energitiltak og støtte til større tiltak som alternativer til kunstgressbaner.
• forenkle søknads- og rapporteringsrutinene, bidra til større forutsigbarhet gjennom flerårige tilskudd og ha en god og forutsigbar ordning for momsrefusjon for frivillige og ideelle organisasjoner.
• forbedre rammevilkårene for frivillige organisasjoners lotterier med tillatelse gitt i pengespilloven.
• sørge for at frivillige organisasjoner, kultur- og idrettsaktiviteter får god tilgang til lokaler og arealer gjennom å legge til rette for gratis utlån av offentlige bygg utenom arbeidstid.
• bevare enerettsmodellen og Norsk Tippings ansvarlige pengespillmodell, hvor hensynet til de spilleavhengige skal veie tyngst.
  DISSENS (Magnus Mæland, Ola Svenneby, Tage Pettersen, Anita Oterhals Eide): Punktet erstattes med: «erstatte dagens enerettsmodell med en lisensmodell for å øke inntektene til staten, ha statlig kontroll med nordmenns pengespill og større muligheter til å hjelpe de som sliter med problemspilling. Innretning og rammevilkår utredes med utgangspunkt i erfaringene fra Sverige, Danmark og Finland.
• satse på møteplasser for dataspilling og den digitale kulturen, gjerne i samarbeid med lokale idrettslag og andre frivillige organisasjoner.
• arbeide for større internasjonale arrangementer i Norge med internasjonale aktører som innfrir krav om godt styresett.
• støtte arbeidet med skilting, merking og kartfesting av stier og turruter i kommunene.

Norge har en plikt til å hjelpe mennesker i nød og gi beskyttelse til personer som er forfulgt. Høyres mål er at vår hjelp skal nå flest mulig. Derfor er hjelp i nærområdene Norges viktigste bidrag for å hjelpe mennesker på flukt. Økonomisk støtte til oppbygging i nærområdene vil være langt mer effektiv hjelp enn å øke antall flyktninger til Norge.

Dagens asylsystem har svakheter. Systemet legger opp til at svært mange legger ut på lange, dyre og farlige reiser for å komme dit de ønsker å søke beskyttelse. Svært mange som reiser, har ikke krav på beskyttelse.. Høyre vil jobbe nasjonalt og internasjonalt for at færre skal reise langt for å få asyl, og heller få den nødvendige beskyttelsen i nærområdene. Målet er felleseuropeiske løsninger på flyktning- og migrasjonsutfordringer og bidra til effektiv grensekontroll. Norges bidrag bør først og fremst være økonomisk, fremfor å ta imot personer med uavklart flyktningstatus. Det er et mål at Norge ikke skal oppfattes enklere å få opphold i, enn våre naboland.

Høyre vil:

• føre en streng, forutsigbar og bærekraftig innvandringspolitikk.
• ha rask og rettferdig behandling av asylsøknader og sørge for at returer gjennomføres hurtig.
• holde antallet kvoteflyktninger lavt i årene fremover, og se antallet kvoteflyktninger i sammenheng med asylankomstene.
• prioritere diskriminerte seksuelle minoriteter, hele familier uten behov for familiegjenforening og personer med høy sannsynlighet for god integrering ved uttak av kvoteflyktninger.
• stramme inn vilkårene for familiegjenforeningen innenfor handlingsrommet av internasjonale konvensjoner og menneskerettigheter, herunder vurdere å innføre forsørgerkrav for flyktninger som søker familiegjenforening.
• utrede nye krav til deltakelse i integreringstilbud for personer med familieoppholdstillatelse, herunder krav om å bestå prøver i norsk muntlig kort tid etter ankomst etter dansk modell.
• som hovedregel kun gi midlertidig opphold og forvente tilbakeføring til områder personer har flyktet fra, når dette blir trygt.
• returnere asylsøkere som har vært i andre trygge land før de kom til Norge.
• være en pådriver for avtaler hvor mennesker med reelt beskyttelsesbehov får opphold i land nærmere hjemlandet.
• utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til andre trygge land nærmere hjemlandet.
• styrke returarbeidet, herunder arbeide aktivt for å inngå flere returavtaler for å sikre effektiv retur av personer uten oppholdstillatelse.
• utrede innstramminger i regelverket for familieetableringer med hensikt om å stanse partnervold, for eksempel ved å innføre en karanteneordning for familieetablering for voldsutøveren.
• gjennomgå regelverk og praksis knyttet til tilbakekall av oppholdstillatelser med mål om at flere straffbare handlinger skal føre til utvisning.

Det norske velferdssamfunnet er bygget på tillit og deltagelse. Det er en forutsetning at flest mulig jobber, deltar i lokalsamfunnet og respekterer grunnleggende norske verdier. Høyre vil sette kravene for å oppnå statsborgerskap og permanent oppholdstillatelse slik at de understøtter disse forutsetningene. Samtidig skal vi gi gode muligheter til å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse gjennom integrering og arbeidsdeltakelse.

Det er avgjørende at de som skal oppnå norsk statsborgerskap kan norsk og kjenner samfunnet godt. Permanent oppholdstillatelse betyr at man ikke lenger forventes å returnere dit man flyktet fra, selv om forholdene der bedres. Det er viktig at det å få permanent oppholdstillatelse også innebærer å forsørge seg selv, ha respekt for norske verdier og delta i arbeidslivet.

Høyre vil:

• innføre krav om å ha forsørget seg selv i minst fire år gjennom arbeidsdeltakelse for å få permanent oppholdstillatelse, med mindre særlige grunner tilsier at det er urimelig.
• innføre krav om at personer ikke kan ha gjeld til det offentlige, herunder manglende skattebetalinger eller pålagte tilbakebetalingskrav for offentlige ytelser, dersom de skal få permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.
• evaluere språkkravet om B1-nivå muntlig og vurdere å øke språkkravet for å få statsborgerskap til B2-nivå muntlig.
• styrke UDIs arbeid med å bekrefte identitet, og ikke innvilge statsborgerskap eller permanent oppholdstillatelse dersom det er tvil om søkerens identitet.

Hver enkelt som innvandrer til Norge skal møtes med forventninger, krav og muligheter. Å bli integrert betyr å kunne delta i det norske samfunnet gjennom arbeid, utdannelse og aktivitet i lokalsamfunn. Det handler også om å ha respekt for grunnleggende norske verdier som likestilling, religionsfrihet, ytringsfrihet og alles rett til å leve et fritt og selvstendig liv.

Høyre vil forbedre introduksjonsprogrammet. Oppfølgingen folk får må være tilpasset den enkeltes behov og potensiale. De aller fleste som kommer seg til Norge, er i stand til å få en jobb etter kort tid. Kommuner og lokalsamfunn skal ha et godt integreringstilbud, i samarbeid med frivillighet, ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører. Det viktigste for å lykkes med integreringen, er innsatsen til den enkelte innvandrer.

Det norske samfunnets kapasitet til å integrere innvandrere er begrenset. Den spredte bosettingsmodellen fungerer godt, men må følges opp av bedre arbeidskvalifisering tilpasset lokale behov.

Høyre vil:

• heve kvaliteten i introduksjonsprogrammet og ha som mål at deltagerne skal komme varig ut i arbeid.
• styrke opplæringen i norske verdier og samfunnsnormer, særlig knyttet til ytringsfrihet og aksept for kvinner og minoriteter.
• innføre nasjonale prøver på norskopplæringen for å kvalitetssikre opplæringen.
• at kommunen og den enkelte flyktning inngår en «integreringskontrakt» for å opplyse om rettigheter, plikter og forventninger i Norge.
• kartlegge den enkelte flyktnings kompetanse tidlig, slik at utdanningstilbud i introduksjonsprogrammet og bosettingskommune kan tilpasses og øke sannsynligheten for å komme tidlig i jobb.
• holde fast ved en styrt og spredt bosettingsmodell, der kommuner som har gode resultater i introduksjonsprogrammet prioriteres. Flyktninger skal som hovedregel ikke bosettes i områder med levekårsutfordringer eller en innvandrerandel over 25 prosent.
• jobbe for at flyktninger blir boende i første bosettingskommune, blant annet gjennom mer treffsikker bosetting og ved å vurdere å forlenge perioden en kommune kan henvise en flyktning til første bosettingskommune for å motta sosiale ytelser.
• sikre at foreldre som benytter seg av tilbud som gratis kjernetid i barnehagen eller redusert foreldrebetaling i SFO eller barnehage deltar i norskopplæring eller kvalifiseringsprogram, dersom de ikke er i annen aktivitet.
• vurdere å knytte aktivitetsplikt og videre norskopplæring til flere ikke-universelle ytelser.
• bruke lønnstilskudd og jobbprogrammer for å få innvandrere raskere ut i arbeid, særlig innvandrerkvinner.
• bruke frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører i integreringsarbeidet for å få flere i jobb og inn i samfunnslivet raskere.
• jobbe for å øke andelen barn med minoritetsbakgrunn som går i barnehage, særlig de første årene.
• tilby mottaksklasser ekstra norskopplæring i sommerferien, og stille tydelige krav til at mottakselever skal bli inkludert i skolens aktiviteter og læringsmiljø.

Den sterkeste motkraften til at vi lykkes med integreringsarbeidet er negativ sosial kontroll og æresrelatert kriminalitet. Det fratar både unge og voksne den friheten som alle andre i samfunnet nyter. Høyre vil styrke kompetansen om utfordringene i alle førstelinjetjenestene, slik at hjelpen kan settes inn tidlig og de som utøver kontrollen veiledes bort ifra det.

Høyre vil:

• etablere et tverrfaglig oppfølgingsprogram i samarbeid mellom skole, barnevern og helsetjenestene for barn som har vendt hjem etter en lengre periode i utlandet.
• styrke arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert kriminalitet, blant annet ved å styrke kompetansen om hvordan det kan oppdages og håndteres i førstelinjetjenestene som politi, barnevern og skole.
• styrke innsatsen for å avdekke tvangsekteskap og kjønnslemlestelse med mål om å forhindre dette i størst mulig grad.
• utvide adgangen til å gi fengselsstraff og vurdere økonomiske sanksjoner for foresatte som etterlater barn i utlandet mot deres vilje.
• gjennomføre nødvendige lovendringer for å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll og radikalisering.
• sikre at kommunene har hjemmel til å føre tilsyn med og stanse virksomheter og fritidsaktiviteter rettet mot barn og unge som anses å ha en klart integreringshemmende effekt, innenfor rammen av tros- og forsamlingsfriheten.

De offentlige tjenestene skal kjennetegnes av kompetanse, kvalitet og høy grad av gjennomføringsevne. Det offentlige skal være en god og attraktiv arbeidsgiver. Innbyggerne bør få mer innflytelse over hvilket tilbud det offentlige yter, enn i dag. Gjennom å kunne velge mellom tilbud, ha flere valgmuligheter innenfor de enkelte tilbudene og gi tilbakemeldinger på tjenestene som ytes, kan folks påvirkning styrkes. Høyre mener de beste ideene for bedre offentlig tjenester kommer gjennom samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige aktører. Det styrker kvaliteten, innovasjonen og valgfriheten.

Høyre vil:

• utvide innbyggernes valgfrihet innenfor og påvirkningsmuligheter på det offentlige tjenestetilbudet.
• gjennomføre faste og sammenlignbare brukerundersøkelser for alle offentlig finansierte tjenester i stat, fylke og kommune for å utvikle tilbudet videre i tråd med brukernes behov.
• gjøre informasjon om kvaliteten i ulike tilbud tilgjengelig for innbyggerne, sammen med informasjon om valgmuligheter der det er relevant.
• utrede handlingsrommet for å stille krav til transparens og lønns- og arbeidsvilkår hos private og ideelle tilbydere av velferdstjenester.
• være positiv til forsøk med nye måter å løse oppgavene på, og bidra til at forsøk med gode resultater skaleres opp.
• øke graden av innovasjon i offentlige anskaffelser, vektlegge bærekraft og legge til rette for deling av gode erfaringer.
• etablere et fast, årlig effektiviseringsmål i statlig forvaltning på områder der bedre organisering og digitalisering kan gi økt effektivisering og produktivitetsvekst.
• sette ned en ny forvaltningskommisjon for å gjennomgå statens organisering, med sikte på å gjøre staten mer effektiv og bedre i stand til å håndtere store samfunnsmessige utfordringer som går på tvers av sektorer.
• styrke kostnadskontrollen i statlige byggeprosjekter, blant annet ved å bruke erfaringene fra Nye Veier og vurdere verdianalyser og andre verktøy for å holde kostnadene og omfanget av prosjektene nede.
• bruke intern konkurranse på nye områder for å forbedre kostnadskontroll og øke innovasjonen i statlig forvaltning.
• vektlegge lederutvikling, gjennomføringskraft og kompetanseheving i den statlige arbeidsgiverpolitikken.
• være positiv til at mer av lønnsdannelsen i offentlig sektor kan skje gjennom lokale forhandlinger.

Norge har kommet langt i arbeidet med digitalisering, men det er fortsatt et stort potensial for å bruke digitale løsninger for å tilby innbyggere og bedrifter enda bedre tjenester og effektivisere offentlig sektor slik at de samme tjenestene kan ytes med mindre arbeidskraft. Høyre vil i alle sammenhenger legge vekt på at personvernet ivaretas.

En sentral utfordring for å lykkes med digitaliseringen i Norge er å sikre at alle har tilgang til digitale tjenester, uavhengig av individuelle forutsetninger og bakgrunn. Samtidig som tjenester digitaliseres, må effektiviseringsgevinstene hentes ut. Det krever en helhetlig tilnærming som adresserer både teknologiske, juridiske og samfunnsmessige barrierer.

Kunstig intelligens utfordrer samfunnet på nye måter. Høyre mener at det er avgjørende at Norge griper mulighetene og deltar aktivt for internasjonale fora for trygg og innovativ utvikling, samtidig som utfordringene tas på alvor.

Høyre vil:

• bruke kun-én-gang-prinsippet, slik at innbyggere og bedrifter ikke trenger å sende inn samme informasjon til det offentlige mer enn én gang.
• bekjempe digitalt utenforskap gjennom å tilby hjelp, alternativer og ha godt designede løsninger.
• stimulere til økt bruk av KI i offentlig forvaltningen, blant annet gjennom bruk av offentlige anskaffelser.
• bruke felles IT-standarder i stat, fylke og kommune for å øke mulighetene for samhandling.
• at alle husstander skal ha tilgang på enten fast, mobilt eller satellittbasert høyhastighets bredbånd, og åpne fibernettet for konkurranse, på lik linje med det vi har for strøm og telefon i dag.
• legge til rette for flere regulatoriske sandkasser for uttesting av ny teknologi i offentlig sektor.
• legge til grunn et hovedprinsipp om at data fra det offentlige skal åpnes når det kan, men skjermes når det må. Personvernet skal respekteres og sikkerhet prioriteres.
• etablere et råd for kunstig intelligens som vurderer etiske spørsmål, ser mulighetene og truslene med teknologien i et langsiktig perspektiv og identifiserer behov for ansvarlig bruk av kunstig intelligens, etter modell fra Bioteknologirådet.
• utrede om konsekvensene generativ kunstig intelligens har for opphavsrett, media, kultur, demokrati og ytringsfrihet og mulige tiltak for å møte disse konsekvensene.

Kommuner og fylker har ulike forutsetninger for å levere gode tjenester. Det viktigste for Høyre er at innbyggerne i hele landet skal få et velferdstilbud av høy kvalitet. Kommuner og fylker er forskjellige, og må utforme tilbudene ulikt. Staten bør i større grad følge opp at det leveres god kvalitet, fremfor å detaljstyre hvordan tjenestene skal innrettes. Detaljerte krav går utover kommunenes mulighet til å tilpasse velferdstilbudet til sine innbyggeres behov.

Kommunene og fylkene å være rustet til å møte morgendagens utfordringer og levere gode tjenester til sine innbyggere. Mange små kommuner opplever at kompetansemiljøene forsvinner og de klarer ikke å levere sine lovpålagte tjenester på en god nok måte. Høyre vil at flere kommuner skal frivillig velge å slå seg sammen, og vil støtte opp om slike prosesser.

Høyre vil:

• utforme et inntektssystem for kommunene som legger til rette for likeverdige tjenester og stimulerer til effektiv ressursbruk, lokal verdiskaping og samarbeid med andre offentlige og private aktører.
• gjennomgå statlige føringer for hvordan tjenestene skal leveres, med mål om å gi større handlingsrom til å tilpasse tjenestene til det innbyggerne i den enkelte kommunen eller fylket har behov for.
• styrke de frie inntektene for kommuner og fylker og redusere omfanget av øremerkede midler.
• vurdere mer fleksibilitet i bemanningsnormene, slik at kommunene kan sette inn ekstra ressurser der det trengs for å gi et likeverdig tilbud til alle.
• at statsforvalteren ved samordning av innsigelser prioriterer hvilke som veier tyngst.
• avvikle statsforvalterens godkjenningsordning for turistkommuner og overlate til kommunen selv å bestemme hvorvidt det skal være tillatt med søndagsåpne butikker i hele eller deler av kommunen.
• vektlegge lokale vedtak i statens innsigelsesbehandling.
• legge til rette for større kommuner med større fagmiljøer som er bedre i stand til å gi gode tjenester til innbyggerne, og til å overta flere oppgaver fra staten og fylkeskommunen.
• at kommunesammenslåinger skal være basert på frivillighet.
• ha to forvaltningsnivåer i Norge, og derfor avvikle fylkeskommunen.
• utvikle muligheten for statlig pålegg om samarbeid med andre kommuner i tilfeller hvor kommuner over tid leverer for dårlige tjenester til innbyggerne.
• samarbeide med kommunene om tiltak som bidrar til at lokale skatter, avgifter og gebyrer holdes nede.
• gjennomføre tiltak for å oppnå mer effektiv organisering i vann- og avløpssektoren, mindre vannlekkasje, bedre rensing og lavere gebyrer for brukere.
• at lokal råderett skal være det førende prinsipp i lokale arealplanleggingssaker, og at avveining av ulike hensyn primært avklares i lokaldemokratiet.
• styrke eiendomsretten, forenkle plansystemet og gi grunneierne økt innflytelse på forvaltning og bruk av arealer, også i verneområder, så lenge det ikke går på bekostning av verneverdiene.

Norske byer vokser fordi folk ønsker å bo der. Bedrifter får tilgang på mer kompetanse, folk får flere arbeidsgivere å velge mellom og får tilgang på et bredt underholdningstilbud. Det er bra at vi har voksende byer i Norge, og at vi over tid har klart å kombinere utbygging med bevaring av grønne kvaliteter. Sterke, attraktive byer er et gode for hele Norge.

Samtidig har byene våre noen utfordringer, knyttet til miljø, transport og levekår, Høyre vil videreutvikle målrettede løsninger for å møte disse utfordringene bedre enn i dag. Det krever tiltak på tvers av en lang rekke sektorer. Høyre mener oppgavene blir enklere å løse om den samme myndigheten har ansvar for mest mulig.

Høyre vil:

• ha en helhetlig tilnærming til levekårsutfordringer og særlig sette inn tiltak rundt familier for å sikre bedre sosial mobilitet, i samarbeid med frivillige organisasjoner.
• videreutvikle områdesatsingene med mer vekt på arbeidsdeltakelse og sosiale tiltak.
• videreføre byvekstavtaler som et virkemiddel for bedre samordnet transport og arealplanlegging mellom stat, fylke og kommune.
• gjennomføre flere prøveprosjekter hvor store kommuner overtar ansvar for fylkeskommunale eller statlige oppgaver.

Mulighetene er større enn noen gang til å få til en mer positiv utvikling i distriktene. Ressursene som finnes der, som fisk, jordbruksareal, skoger, mineraler, energi og naturopplevelser er etterspurt verden over i større grad enn før. Samtidig har mange jobber blitt mindre stedbundne, og kan nå utføres nær sagt alle steder hvor det er internett.

Den største utfordringen er mangel på arbeidskraft. Demografien i mange kommuner, med få fødsler og mange eldre, skaper utfordringer. Norges forsvar er avhengig av at det bor mennesker i hele landet vårt. Samtidig har mange jobber blitt mindre stedbundne, og kan nå utføres nær sagt alle steder hvor det er internett. De siste årene har skatteendringer rammet næringslivets investeringer i distriktene hardt. Høyre vil sikre at rammevilkårene for å investere i arbeidsplasser i distriktet er forutsigbare, stabile og gode.

Det viktigste grepet for å hindre sentralisering til de største byene, er å styrke de mindre byene. Høyre vil forsterke regionsentrene, som er en kraftsamling av private og offentlige tjenester for sine omland. Forutsetningen for å få det til, er gode samferdselsløsninger, kombinert med smart arealutvikling der boliger og tjenester bygges innenfra og ut, og gir kvaliteter som øker bolysten og attraktiviteten.

Høyre vil:

• videreutvikle digitale offentlige tjenester, slik at behovet for å møte opp på et offentlig kontor blir mindre.
• bruke teknologiske løsninger og desentralisering av egnede helsetjenester slik at antall pasientreiser går ned og tjenester tilbys nærmere pasienten.
• videreføre differensiert arbeidsgiveravgift.
• anerkjenne forskjellene mellom kommunene og tillate en strandsone- og utmarksforvaltning som åpner for mer utbygging i områder med lav utbyggingspress.
• legge til rette for størst mulig lokale ringvirkninger av verdiskapingen som gjøres basert på bruk av lokale naturressurser.
• prioritere økning i frekvens og kvalitet på fergetransporten, istedenfor å ha gratis ferge.
• flytte statlige arbeidsplasser ut av hovedstadsområdet og opprette flere statlige arbeidsplasser som er stedsuavhengige.
• tilby flere statsansatte digitalt arbeidssteder, slik at man kan ansette i hele landet.
• jobbe for at kommuner tilbyr konsepter som «Jobb til to», partnerarbeidsplasser for tilflyttende.
• videreutvikle trygghetsboliger for eldre nær tjenestesentra, som kan bygges av både det offentlige og private.

Å eie egen bolig gir større økonomisk trygghet og forutsigbarhet for familiene. Samtidig er det blitt vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Hovedårsaken til at boligprisene har steget mye over lang tid, er at det bygges for få boliger, og at det er for dyrt å bygge bolig som følge av mange kostnadsdrivende krav.

Høyre vil gjøre det enklere å bygge flere boliger raskere og billigere. God tilgjengelighet på byggeklare tomter er en forutsetning for dette. Forenklinger i plan- og bygningsloven og i reguleringsprosesser, raskere saksbehandling, modernisering av teknisk forskrift samt digitalisering og bruk av kunstig intelligens er andre tiltak som kan bidra til at det bygges flere boliger, og at byggekostnadene reduseres.

Det er et politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme seg inn på boligmarkedet. Det viktigste virkemiddelet for dette er Husbanken, som har en svært viktig rolle som en boligsosial aktør.

Høyre vil:

• iverksette et forenklingsprogram for boligsektoren, der lover og forskrifter gjennomgås og utvidete forsøks- og dispensasjonsordninger brukes for å øke tilbudet og redusere prisene.
• øke digitaliseringstempoet innenfor byggesaksbehandling og planarbeid, herunder pilotprosjekter for bruk av kunstig intelligens.
• legge til rette for flere boligkjøpsmodeller for å gjøre veien inn på boligmarkedet enklere.
• at utlånsforskriften skal gi fleksibilitet for førstegangskjøpere og de som har betjeningsevne, men ikke nok
• egenkapital.
• teste ut pilotprosjekter for å hjelpe personer i lavinntektsgrupper inn på boligmarkedet, gjennom et alternativt startlån i Husbanken.
• gi mennesker med utviklingshemming eller funksjonshemming større mulighet til å eie sin egen bolig ved at tilskudd til bolig ikke går via bostedskommunen, men direkte til personen det gjelder eller til private aktører som eksempelvis boligbyggelag, når disse bygger på vegne av pårørende.
• forbedre ordningen med Boligsparing for Ungdom (BSU).
• øke makstiden for utleie av borettslagsleiligheter fra tre til fem år.

Norge har et av verdens mest velutviklede demokratier. God valgdeltakelse, tillit til valgresultatet og til institusjonene er avgjørende for at demokratiet skal overleve. Det er et selvstendig poeng at flest mulig velgere opplever at deres stemme blir hørt, og at de kan utøve innflytelse på samfunnet de lever i. Høyre vil derfor sikre større medbestemmelse i valg, slik at velgere reelt sett kan bli hørt i sammensetningene av alle folkevalgte organer.

Land som ikke vil det liberale demokratiet vel oppmuntrer til polarisering og splittelse, og det påhviler alle partier og opinionsdannere et ansvar for en åpen og respektfull debatt. Også norske valg er utsatt for påvirkning fra autoritære aktører.. Høyre vil arbeide både nasjonalt og sammen med våre allierte for å hindre valgpåvirkning finner sted og for å minimere konsekvensene om det skjer. Kunstig intelligens gir nye muligheter for ondsinnede aktører, og det er avgjørende at denne risikoen begrenses.

Høyre vil:

• gi velgerne muligheten til i større grad å påvirke personsammensetningen av Stortinget i stortingsvalg, for eksempel ved at de kan sette kryss ved personer på listen som de helst ønsker skal komme inn.
  DISSENS (Jon Gunnar Pedersen, Lisbeth von Erpecom Vikse): Punktet strykes.
  DISSENS (Ola Svenneby, Charlotte Spurkeland): Nytt punkt: «gjeninnføre muligheten til å stryke kandidater ved kommune- og fylkestingsvalg»
• sikre valg i Norge mot utenlandsk påvirkning ved å forsterke valgprosessene samt styrke myndighetenes arbeid med å forebygge og avdekke mulige påvirkningsoperasjoner.
• etablere mekanismer for å håndtere risikoen som kunstig intelligens medfører for gjennomføring av valg og demokratisk diskusjon.