Opptatt av klima? Da bør du stemme Høyre
Her kan du lese hvordan Høyre jobber for at Norge skal bli et nullutslippsamfunn.
Den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) bekrefter igjen at de menneskeskapte klimaendringene er det største problemet verden står overfor.
Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget vårt på spill og truer velferd og vekst.
For å forhindre dette er vi nødt til å kutte utslippene våre. Vi må kutte utslipp uten å stanse utviklingen. Samtidig som vi omstiller oss, må vi også sikre at vi skaper utvikling og nye muligheter for dem som kommer etter oss.
Ny type risiko
Klimaendringer skaper nye typer risiko. I verden ser vi at ekstremvær og varige klimaendringer fører til fattigdom, flyktningstrømmer, store ødeleggelser for lokalsamfunn, menneskers levebrød og plante- og dyreliv. Det er grunnen til at Høyre har revolusjonert norsk klimapolitikk.
Så langt har Høyre gjort mye for å redusere utslippene i Norge. I 2020 var utslippene de laveste siden 1992, til tross for at vi både har blitt én million flere mennesker og den norske økonomien (BNP-en) har doblet seg.
Rettferdig klimapolitikk
Norge må ha en rettferdig omstilling som skaper nye arbeidsplasser og muligheter. Det er en tålegrense for hvor mye vanlige folk har råd til å betale av skatter og avgifter for at vi skal lykkes med det grønne skiftet.
Klimapolitikken er ikke bærekraftig hvis den bidrar til økt ulikhet, og at folk faller utenfor.
Flere partier på venstresiden overbyr hverandre med klimamål som kan føre til økt ulikhet og utenforskap. For Høyre er det viktig å redusere forskjellene og sikre en klimapolitikk som gjør hverdagen enklere for deg og meg.
Høyre skal kutte 50-55 prosent av utslippene våre her hjemme innen 2030. Det er et bærekraftig og realistisk mål, som også sikrer at vi fortsatt har noe å leve av. Vi tror på økonomiske insentiver for å få folk til å velge grønne løsninger, og vrir skatte- og avgiftspolitikken slik at forurenser betaler. Klimapolitikken skal gjøre at også de som ikke tror på klimaendringer skal velge klimavennlig fordi det lønner seg. Næringslivet skal ta den største kostnaden, ikke folk flest. Norge skal være verdens rikeste land – også etter det grønne skiftet. Med små forskjeller mellom folk, og et godt velferdstilbud.
Løses på tvers av landegrenser
Klimautfordringen kan bare løses gjennom globalt samarbeid. Norge har og skal selvfølgelig ta et stort ansvar for å kutte egne utslipp betydelig, raskt og tilstrekkelig. Men vi skal også jobbe sammen med andre land for å lykkes.
Derfor vil Høyre jobbe sammen med andre land om forpliktende klimasamarbeid slik som vi har gjennom Parisavtalen og EUs egen klimaavtale.
I februar 2020 ble Norge det tredje landet i verden til å melde inn et forsterket klimamål til Parisavtalen. Der meldte vi at Norge vil kutte mellom 50 og 55 prosent av utslippene våre. I desember 2020 fulgte EU opp, toppmøtet i Brussel vedtok at EU skal kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene sine innen 2030, en seier for Norge og for klimaet.
Det skal lønne seg å velge miljøvennlig
Hvert år gjør regjeringen det dyrere å forurense. Når det blir dyrere å slippe ut klimagasser, blir det også mer lønnsomt å utvikle og bruke teknologi som reduserer utslipp. Hver gang prisene går opp, sender det et tydelig signal til alle bedrifter i Norge om at det lønner seg å ta grep for å bytte til grønne løsninger. Derfor går mange bedrifter foran i det grønne skiftet.
Høyre vil stanse utslippene, ikke utviklingen. Det betyr ikke at vi skal slutte å fly, men at vi skal fly uten klimagassutslipp. Vi skal fortsatt skal kunne ha fabrikker og industri, men at vi skal gjøre det med karbonfangst- og lagring for å forhindre utslipp. Og at vi skal ta i bruk løsningene som gjør at vi får flere grønne arbeidsplasser som er bra for klimaet, miljøet og fremtiden.
“Hvorfor slutter vi ikke bare med oljen?”
Mye av kunnskapen vi har lært oss i løpet av snart femti år med oljeproduksjon kan brukes videre i nye fornybarprosjekter, slik som vindkraftprosjektene våre.
Equinors havvind-prosjekt «Hywind Tampen» er et eksempel på hvordan vi kan utnytte og overføre kompetanse i olje- og gassektoren til å utvikle ny teknologi. Enova vil støtte dette demonstrasjonsprosjektet med 2,3 milliarder kroner.
Norge har en unik mulighet til å ta en ledende rolle internasjonalt innen utviklingen av vindtubiner til havs, takket være kompetansen vi har bygget opp i olje- og gassindustrien over flere år. Høyre ønsker en omstilling, ikke en avvikling av oljeindustrien. Det er slik vi kan bevare velferden, arbeidsplassene og vår verdensledende kompetanse, samtidig som vi utvikler nye grønne innovasjoner.
Her kan du se hvordan vi jobber med grønn omstilling:
Forpliktende klimaplan
Regjeringen la 8. januar 2021 frem en Klimaplan, som viser hvordan Norge skal lykkes med å halvere utslippene innen 2030. Denne planen inneholder Norges første helhetlig utslippbudsjett som viser hvor mye vi skal kutte år for år, og med konkrete virkemidler for å oppnå akkurat det. 2021 er det første året Norge har et konkret utslippsbudsjett, med et tak som setter en grense for hvor mye klimagasser vi kan slippe ut.
Transport
Transport står for omtrent én tredel av norske klimagassutslipp. Personbiler, busser, fritidsbåter, hurtigbåter, ferger og annen næringstransport må bli utslippsfri. Regjeringen legger opp til en betydelig satsing på klima- og miljøvennlige transportløsninger. Det investeres i jernbane, kollektivtransport, og gode løsninger for sykkel og gange i de største byområdene.
Det vi gjør er at vi skaper etterspørsel etter klimavennlige produkter og løsninger. Sånn som vi har gjort med:
Elbiler
I 2014 var hver tiende nye personbil nullutslippsbil. I 2020 var over halvparten av alle nye personbiler som ble solgt i Norge en elbil. Det skyldes at vi både har gjort det billigere å kjøpe bilene og at vi har sørget for gode muligheter for å lade. Vårt mål er at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025.
Næringstransport
Regjeringens mål er å utvide suksessen fra elbilene til flere transportsegment, slik som tyngre kjøretøy og næringstransport. Derfor har vi lansert “Nullutslippsfondet” for næringstransport.
I 2020 fikk vi verdens første hydrogendrevne lastebiler til Norge. Prosjektet eies av Asko, men fikk støtte til å starte et pilotprosjekt med hydrogenlastebiler med tilhørende infrastruktur og verdikjede.
Ferger og hurtigbåter
I 2013 hadde vi ikke én ferge eller hurtigbåt med lavutslippsteknologi. Ampére ble verdens første batteridrevne ferge i 2015, og Lote-Anda ble landets første helelektriske fergesamband i 2018. Nå er 70 elferger på vei inn norske fjorder på løpende bånd, takket være strenge klimakrav i offentlige anbud, og støtteordninger som også setter fart på privat kapital.
I 2021 få vi også verdens første bil og- passasjerferge drevet på hydrogen i Rogaland. Høyres mål er å halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030.
Kollektivtransport
Stadig flere tar tog, buss og bane. De siste par årene har det vært en historisk økning i antall kollektivreiser. Antall passasjerer på jernbanen har økt med over 30 prosent og bevilgningene til jernbanen er mer enn doblet siden 2013. Regjeringen har også lagt frem en handlingsplan for fossilfri kollektivtrafikk innen 2025. Tiltakene i handlingsplanen gjelder buss, ferge, hurtigbåt og jernbane.
Engangsplast og marin forsøpling
Regjeringen har innført forbud mot engangsartikler av plast i 2021. Det innebærer engangsplast som plastbestikk, emballasje, bomullspinner i plast og sugerør. Norge har tatt på seg ledertrøyen i verden, og vi fører en offensiv politikk for å begrense marin forsøpling. I FNs miljøforsamling har Norge fått gehør for et nytt vedtak om marin forsøpling. Der har vi satt som mål om å stoppe tilførsel av plast til verdenshavene.
Forbud av bruk av mineralolje
1. januar 2020 ble det forbudt å bruke mineralolje til oppvarming av bygninger. Bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket blir forbudt fra 2025. Oljefyrforbudet er beregnet å redusere utslippene med minst 340 000 tonn CO2 årlig, i gjennomsnitt over perioden 2016-2035.
Innovasjon og klimainvesteringer
Vi har mange måter å bidra fra statens side til teknologiutvikling; Enova, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, NOx-fondet og Nysnø støtter utvikling av ny teknologi og utbygging av nødvendig infrastruktur.
I Norge har vi sett mange eksempler på dette.
Regjeringen har satt i gang Norgeshistoriens største klima- og industriprosjekt, Langskip. Langskip handler om å få på plass fangst og lagring av karbondioksid (CCS). Karbondioksid er den klimagassen vi slipper ut aller mest av, og selv om vi allerede har kuttet mye av disse utslippene fra fossildrevne biler, er det vanskelig å gjøre tilsvarende kutt fra fabrikker og industri. Derfor er CCS utrolig viktig for å skape utvikling, samtidig som vi kutter utslipp.
Enova, Nysnø og Innovasjon Norge har investert og bidratt med penger til små bedrifter som vil realisere sine grønne teknologi-ideer. Dette har resultert i alt fra solcellepaneler hos privatpersoner, til byggingen av verdens største flytende havvindanlegg, Hywind Tampen.
Landbruk
Jordbruket er en viktig del av klimakampen, både gjennom å redusere utslipp og gjennom å øke opptaket av karbon gjennom planter og vekster som tar opp CO2 via fotosyntesen. Vi har nå en historisk avtale mellom regjeringen og landbruksorganisasjonene som tydeliggjør jordbrukets ansvar for bidrag til utslippsreduksjoner og opptak i perioden, og hva regjeringen kan jobbe med som kan bidra til reduserte klimagassutslipp.
Det offentlige må prioritere grønt
Det offentlige skal gå foran som et godt eksempel i klimakampen. Derfor har vi skjerpet inn kravene i offentlige anskaffelser, slik at klima må vektes sterkere.
Kommunene kan få støtte til omstilling
Alle kan bidra med noe i klimakampen, men ikke alle kan bidra med det samme. Derfor innførte Høyre i regjering i 2016 støtteordningen, Klimasats. En støtteordning for klimatiltak i kommunene. Pengene skal brukes til lokal omstilling på veien mot lavutslippssamfunnet og har vært med å støtte alt fra innkjøp av utslippsfrie ferger til sykkelveier.
Fremover vil Høyre at alle kommuner skal sette seg egne klimabudsjetter slik at vi kutter utslipp både nasjonalt og lokalt.
Bærekraftig prosessindustri og fossilfrie byggeplasser
Regjeringen har etablert Prosess21 for å få strategiske råd og anbefalinger om hvordan Norge best kan få en utvikling i retning av minimale utslipp fra prosessindustrien i 2050, og samtidig legge til rette for at virksomheter i prosessindustrien har bærekraftig vekst i denne perioden. I samarbeid med bransjen, vil regjeringen legge til rette for fossilfrie bygge- og anleggsplasser i 2025.
