Kap. 1: Høyres prinsipper

Vi har arvet et samfunn preget av tillit, åpenhet og små forskjeller, et samfunn med høy verdiskaping og med velutbygde velferdsordninger. Det er vår plikt å ivareta og videreutvikle dette samfunnet for fremtidige generasjoner. Vi vil forandre for å bevare. Med det mener vi at vi må beskytte og bevare grunnleggende verdier knyttet til menneskeverdet, demokratiet og rettsstaten. Vi må gjøre nødvendige endringer i dag av hensyn til klima og miljø, økonomisk og sosial bærekraft og fremtidige generasjoners velferd.

Høyre legger vekt på kontinuitet mellom fortid og fremtid. Vår generasjon er bindeleddet mellom tidligere og kommende generasjoner. Forvalteransvaret forplikter vår egen generasjon til å sørge for at våre etterkommere får minst like gode muligheter som vi selv har.

En forutsigbar rettsstat, der menneskers grunnleggende rettigheter beskyttes, og der loven og samfunnets institusjoner ikke undergraves eller utfordres av rene makthensyn eller av økonomiske hensyn, er en uunnværlig forutsetning for et fritt og godt samfunn.

Privat eiendomsrett og en sosial markedsøkonomi er grunnleggende forutsetninger for et demokrati som skaper velferd, mangfold og muligheter for alle. Norge må være en stabil og konstruktiv internasjonal samarbeidspartner overfor allierte og handelspartnere.

Konservativt verdigrunnlag

Høyres politikk bygger på en kristen og humanistisk kulturarv. Alle mennesker er født forskjellige, men med samme ukrenkelige egenverdi. Mennesket er politikkens hovedmål. Høyre mener at et godt samfunn bygges på tillit til og respekt for enkeltmennesket. Samfunnet er til for å styrke enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv og sin egen fremtid, basert på respekt for andre og for fellesskapet.

Samfunnet er mer enn staten. Det består av små og store fellesskap, fra familie og lokalsamfunn til nasjonale og internasjonale fellesskap. Høyre mener at samfunnet bør skapes og utvikles nedenfra, basert på frihet, ansvar og muligheter for enkeltmenneskene, familiene, bedriftene, frivillige organisasjoner og lokalmiljøet. Et bærekraftig samfunn med sterke fellesskap krever gradvise, men kontinuerlige forandringer nettopp for å håndtere en verden i endring. Høyres grunnsyn er at samfunnet bør utvikles gradvis, for å bevare grunnleggende verdier.

Tradisjoner                                                                            

Det norske samfunnet er blitt bygget gjennom generasjoner.  Norge er mer enn en geografisk plassering; vi deler verdier og normer. Gjennom tradisjon er disse blitt foredlet og overlevert oss fra dem som var her før oss. Tradisjon gir tilhørighet, bringer folk nærmere hverandre, og hindrer fragmentering.

Grenser for politikk

Samfunnet består av individer, sivilsamfunnet, markedet og staten. Balansen mellom disse delene krever grenser for politikk. Høyre ønsker en sterk, men begrenset stat som sikrer innbyggerne grunnleggende trygghet, velferd og like muligheter. Samtidig må staten begrenses for å gi rom for private initiativer og løsninger gjennom markedet og sivilsamfunnet. Enkeltindivider skal få bestemme mest mulig over sin egen hverdag. Det betyr frihet under ansvar.

Mennesket er et sosialt vesen, og kan bare realisere sine muligheter i samspill med andre. Rettigheter gir bare mening når de følges av plikten til å respektere andre menneskers rettigheter. Frihet og ansvar er to sider av samme sak.

Høyres politikk bygger på prinsippet om frihet under ansvar. Frihet inspirerer mennesker til å strekke seg lenger, og utløser skaperkraft i samfunnet. Det er derfor viktig at samfunnet ikke unødig regulerer og begrenser enkeltmenneskets frihet. Samtidig har den personlige friheten sin grense der den kommer i konflikt med andre menneskers frihet.

Vi har alle et personlig og et sosialt ansvar. Det sosiale ansvaret omfatter familie, venner, kolleger, lokalsamfunn og alle som trenger hjelp og støtte i hverdagen. Høyre tror at mennesker som vises tillit og gis frihet, utvikler større evne til å ta ansvar. Frihet er derfor en forutsetning for et sterkt personlig og sosialt ansvar, og for et varmt og inkluderende samfunn.

Ytringsfrihet

Høyre vil fremme en samfunnsdebatt som ikke undergraver det frie ord. Dette forsvaret for ytringsfriheten må beskyttes og opprettholdes, samtidig som vi legger vekt på å fremme en samfunnsdebatt som ikke undergraver det frie ord.

Mangfold og toleranse

Høyre mener at mangfold og toleranse er viktige verdier for det norske samfunnet. Mangfoldet bidrar til å utfordre og utvikle oss. Toleranse innebærer grunnleggende respekt for forskjeller relatert til kjønn, alder, nasjonalitet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. I det norske samfunnet har vi en høy grad av tillit til hverandre. Gjensidig respekt og toleranse er avgjørende for å ivareta denne tilliten også i fremtiden.

Mangfold står ikke i motsetning til fellesskap. Et mangfoldig samfunn må bygge på noen felles verdier, normer og tradisjoner. Respekten for annerledeshet må opprettholdes og beskyttes. Høyre skal sikre hver og en av oss retten til å være annerledes.

Likestilling

Likestilling er et verdifullt kjennetegn ved det norske samfunnet, som må bevares og fremmes. For Høyre handler likestilling om likeverd og like muligheter for alle. Det er ikke et mål at alle skal velge likt, men at alle har like muligheter til deltagelse og utvikling i samfunnet. Høyres langsiktige mål er at familiene selv skal få fordele foreldrepermisjonen.

Valgfrihet

Valgfrihet er nødvendig for å realisere enkeltmenneskets rett til å ta ansvar og forme sitt eget liv. Det har en egenverdi at mennesker kan fatte egne valg uavhengig av sin livssituasjon og bakgrunn. Det er derfor et mål at mennesker i størst mulig grad skal kunne bestemme over eget liv. Valgfrihet har en verdi i seg selv, og er i tillegg viktig for å sikre et tjenestetilbud som er tilpasset ulike behov. Det må derfor legges til rette for et mangfold av tjenester i offentlig og privat sektor.

Rettsstat

Rettsstaten skal ivareta enkeltmenneskets og mindretallets rettigheter og sikre grunnleggende friheter og menneskerettigheter som religionsfrihet, ytringsfrihet, privatliv, privat eiendomsrett og likhet for loven. Rettsstaten skal og må sette grenser også for flertallets politiske makt. Mindretallsvern og respekt for mindretallets rettigheter er avgjørende i et liberalt demokrati. Dette er viktig for å bevare tilliten som eksisterer mellom mennesker i et demokratisk samfunn.

Myndighetsalderen bør korrespondere med stemmerettsalderen. Det bør være én myndighetsalder, på̊ 18 år, og få statlige aldersgrenser ut over dette. Høyre ønsker et samfunn bygget på en sterk rettsstat, prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, og rettssikkerhet for innbyggerne. En viktig oppgave for en liberal rettsstat er å beskytte enkeltmennesker og minoriteter mot overgrep og vilkårlig behandling. Høyre ønsker at hatkriminalitet skal være skjerpende ved straffeutmåling.

Eiendomsrett

Retten til eiendom er grunnleggende for et godt samfunn. Den gir trygghet for den enkelte, og fremmer ansvar og skaperkraft. Inngrep i eiendomsretten, for eksempel gjennom skattlegging, ekspropriasjon eller regulering, krever derfor en særlig begrunnelse. Selveierdemokratiet er en styrke for det norske samfunnet, og en viktig del av dette er at alle skal kunne eie sin egen bolig, og at flere skal kunne bli medeier i egen bedrift.

Sosial markedsøkonomi

Økonomien og markedene skapes av sivilsamfunnet, de ulike fellesskapene, bedriftene og den enkelte. Markedene bør være så frie og åpne som mulig, med lavest mulig grad av offentlige inngrep. Staten har en plikt til å forvalte fellesskapets ressurser så effektivt som mulig. Høyre er et markedsvennlig parti, og ønsker en sosial markedsøkonomi som det styrende prinsipp for organiseringen av norsk økonomi. Markedsøkonomien fordeler økonomisk makt på flere hender og sikrer deltagelse av mange.

Maktspredning

Det norske demokratiet er bygget på maktfordelingsprinsippet. En person eller institusjon skal ikke kunne tilta seg for stor makt. Høyre ser på maktspredning som en viktig verdi for hele samfunnet og hele landet. Økonomiske og politiske maktkonsentrasjoner må unngås gjennom å spre makt og sikre velfungerende konkurranse. Makt og ansvar bør plasseres så nær den enkelte, familien og lokalsamfunnet som mulig. Høyre vil føre en konkurransepolitikk som forhindrer monopoler og maktkonsentrasjon.

Personvern

Hvert enkelt menneske har krav på beskyttelse av sitt privatliv, både overfor private interesser og offentlige myndigheter. Teknologi utvider kraftig mulighetene for samling og bruk av informasjon om enkeltpersoner. Høyre vil sikre et sterkt personvern med klare og strenge grenser for registrering, bruk og utlevering av personopplysninger. Overvåking må kun tas i bruk dersom det er strengt nødvendig av hensyn til vitale samfunnsinteresser. Alle mennesker eier sine personopplysninger. Retten til privatliv og personvern må sikres i alle deler av samfunnet.

Statsform

Det konstitusjonelle monarkiet har vist seg som en samlende og levedyktig statsform. Høyre ønsker derfor å opprettholde monarkiet.

Kap. 2: Sosial bærekraft

I et liberalt demokrati som det norske vil det være et mangfold av meninger og verdier. Samtidig er det noen felles verdier, slik de har utviklet seg gjennom norsk historie, som utgjør en grunnmur for vårt samfunn. Det må hegnes om verdier som tillit, åpenhet, frivillig engasjement, private initiativer, likestilling, og små forskjeller mellom folk. Andre viktige kvaliteter ved det norske samfunnet er et levende folkestyre med nærhet til beslutningstagere og at avstanden mellom makt og folk ikke blir for stor, verken i det offentlige eller på arbeidsplassen.  

Frihet og fellesskap, tillit og samhold

Høyres politikk springer ut fra et liberalkonservativt grunnsyn, der enkeltmennesker skal ha frihet til å tro, mene og leve i tråd med egen overbevisning. Staten må legge til rette for denne friheten og ikke regulere private forhold mer enn nødvendig. Det kulturelle og religiøse mangfoldet i samfunnet er en naturlig følge av disse frihetsverdiene.

Sosial og økonomisk bærekraft kan ikke opprettholdes av bare privat ansvar, men krever også felles velferdsordninger, som igjen avhenger av tillit og samhold.  Hvis forskjeller i levekår øker, og flere faller utenfor, samtidig som noen få får det bedre, trues den sosiale bærekraften i samfunnet. Vi må ta vare på et samfunn hvor forskjellene mellom folk ikke blir for store, og hvor alle har mulighet til å delta.

Høyre mener at tillit til og oppslutning om samfunnets normer og velferdsordninger krever fellesskap og møteplasser. Segregering langs for eksempel økonomiske, geografiske, kulturelle eller religiøse skillelinjer utfordrer dette, og må motvirkes.

Muligheter for alle

Et samfunn bygget på likeverd og god sosial mobilitet sikres gjennom arbeid, god folkehelse og gode tilbud som barnehage og utdannelse. Offentlige institusjoner og tjenester skal fremme likeverdige muligheter for alle. Vi har et særskilt ansvar for å inkludere og ta vare på sårbare grupper i samfunnet. Det er politikkens oppgave å motvirke at fattigdom går i arv.

Likestillingspolitikk skal ikke fremme resultatlikhet, men sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og plikter. Det er statens oppgave å sikre alle like muligheter, samtidig som ulikhet og den enkeltes livsvalg må respekteres.

Utenforskap kommer ofte av mangel på utdannelse og arbeid eller som følge av fattigdom og ekskludering. Alle skal kunne ta høyere utdannelse uavhengig av bakgrunn, økonomi og bosted. En aktiv inkluderingspolitikk innebærer at de som faller utenfor, får en ny sjanse. Staten må aktivt fremme toleranse og bekjempe diskriminering og rasisme.

Sivilsamfunn

Det selvstendige og selvhjulpne menneske er best i stand til å ta ansvar for seg selv og andre. Høyre mener at alle mennesker har et selvstendig ansvar for sitt eget liv. Det skal være en høy terskel for at det offentlige skal ta fra enkeltindivider dette ansvaret. Den sosiale bærekraften styrkes av et aktivt samfunnsengasjement fra den enkelte. Dersom det offentlige overtar oppgaver som naturlig hører inn under den enkeltes personlige ansvar, kan det redusere menneskets ansvarsfølelse og selvrespekt, og føre til mindre personlig initiativ og trygghet.

Mennesket har en naturlig tilhørighet og forankring i sitt opphav, sin familie, i vår kulturelle fellesarv og i nedarvede kunnskaper. Individet har rett til å verne om seg selv og denne forankringen. Høyre mener at familien utgjør samfunnets viktigste fellesskap, uavhengig av om familiemønstre og samlivsformer er i stadig endring.

Mangfoldige velferdstjenester

Velferdssamfunnet er mer enn staten. Velferden skapes i et samspill mellom privat, frivillig og offentlig sektor. De norske velferdstjenestene er i stor grad basert på skattefinansierte universelle ordninger, men også målrettede ordninger for dem som trenger det mest. Velferdsordninger må utvikles i takt med endringene i samfunnet for å kunne være rettferdige og bærekraftige.

Høyre ønsker mangfold innen velferdstjenestene. Mangfold bidrar til innovasjon, og gir den enkelte mulighet til å velge mellom tilbud og tjenester som er tilpasset deres behov. Det må derfor legges til rette for private og ideelle aktører i tillegg til tilbudene fra det offentlige, og sikres fritt brukervalg innen viktige velferdstjenester. Det er et politisk ansvar å legge til rette for innovasjon og sosialt entreprenørskap.

Likeverd og inkludering

Alle som bor i Norge, skal ha like muligheter til å bidra og delta i fellesskapet, uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering og funksjonsevne. Likestillingspolitikk skal ikke fremme resultatlikhet, men sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og plikter. Det er statens oppgave å sikre reelle like muligheter, men samtidig må ulikhet og den enkeltes livsvalg respekteres. Statlige tiltak som gir fordeler eller favoriserer enkelte grupper, bør også begrenses. Fordeler for noen blir ulemper for noen andre. Høyre mener derfor at kvotering og statlige tiltak som gir fordeler eller favoriserer enkelte grupper, bør begrenses.

Fri forskning og immateriell eiendomsrett

Forskningen skal være fri og politisk uavhengig. Politikken må begrense seg til fordeling av ressurser og definering av etiske grenser for forskning og bruk av forskningsresultater. Det er viktig å opprettholde forsknings- og kulturinstitusjonenes frihet, og bidra til alternative finansieringsmuligheter ut over offentlige budsjetter.

Eiendomsretten er et uttrykk for personlig uavhengighet og begrensning av statens makt. Eiendom er også en forutsetning for ethvert marked. Det gjelder også immateriell eiendom.

Migrasjon og integrering

Norge har plikt til å hjelpe mennesker i nød og gi beskyttelse mot forfølgelse. Høyre vil føre en streng, rettferdig og forutsigbar flyktning- og asylpolitikk, Det legger et godt grunnlag for å lykkes med integreringspolitikken.

De som kommer hit, skal få et godt utgangspunkt for å etablere et nytt liv i Norge. Språkopplæring, kvalifisering, kjennskap til det norske samfunnet og respekt for våre verdier er avgjørende forutsetninger for god integrering. Mennesker med lovlig opphold skal møte forventninger om å bidra og delta i det norske samfunnslivet. En god integreringspolitikk betyr også å ta alvorlig utfordringene til minoritetsungdom og andre som står i spenningsfeltet mellom to kulturer. Alle som lever og bor i Norge, skal ha rett til å bestemme over eget liv, og ingen skal utsettes for negativ sosial kontroll.

Internasjonalt samarbeid er nøkkelen til å motvirke at mennesker må flykte. Det er også sentralt for å få og beholde kontroll over yttergrensene i Europa og stabilisere Europas urolige nærområder. Norge skal bidra aktivt i internasjonale prosesser for å fremme tiltak som støtter opp om kontrollert og regulert migrasjon, og begrense irregulære ankomster av migranter som ikke har beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for lovlig opphold.

Hvert enkelt land har rett til å regulere sin innvandring og ha kontroll over hvilke krav som bør stilles for å få komme til landet. For å bevare asylinstituttet og for å bevare evnen og viljen til å ta imot mennesker med beskyttelsesbehov i vårt samfunn må vi vurdere hvem som har behov for vår beskyttelse. De som ikke har behov for beskyttelse, må returneres.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Samer og nasjonale minoriteter i Norge skal få utvikle sitt eget språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Samene har status som urfolk i Norge. Som nasjonale minoriteter regnes jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, romanifolk/tatere og romfolk. Samenes og de nasjonale minoritetenes språk og kultur bidrar til et positivt mangfold, som skal ha mulighet til å eksistere og utvikle seg i storsamfunnet.

Bioteknologi

Høyre legger til grunn at alle mennesker har en iboende og ukrenkelig egenverdi. Av dette følger det at alle mennesker har samme verdi, uavhengig av egenskaper, evner og funksjonsnivå. Menneskeliv kan derfor ikke graderes eller rangeres. Det følger også av dette at ingen mennesker skal brukes som middel for andre mennesker. Den enkelte skal ha stor frihet i private spørsmål. Høyre legger til grunn at det er legitimt å regulere forhold som også berører andre menneskers rettigheter og andre viktige samfunnshensyn, som vern av barns rettigheter og hensynet til fremtidige generasjoners livsbetingelser.

Høyre ser positivt på at genterapi og genredigering kan gi bedre medisinsk behandling av en rekke sykdommer og tilstander. Høyre vil ikke tillate genterapi og genredigering som ikke har et medisinsk formål, men kun tar sikte på å forbedre menneskelige evner og egenskaper. Genterapi i kjønnsceller, embryo eller befruktede egg som innebærer varige endringer i arvelige anlegg, utgjør et betydelig etisk dilemma, på grunn av potensiell risiko for uoverskuelige og uheldige konsekvenser for fremtidige generasjoner.

Høyre ser positivt på de teknologiske fremskrittene som gjør det mulig for ufrivillig barnløse å få barn. Enkeltmennesker bør ha stor frihet til selv å forme sitt familieliv og ta valg for seg selv og sine. Reguleringen på dette området må imidlertid også ta utgangspunkt i barnets rettigheter og behov for vern. Høyre mener at tilbudet om assistert befruktning må utvides til enslige dersom vilkårene for å gi barnet trygge og gode oppvekstforhold er oppfylt i det enkelte tilfelle. Eggdonasjon kan gi kvinner og par med fertilitetsproblemer mulighet til å få egne biologiske barn. Eggdonasjon må, som ved sæddonasjon, bare tillates med kjent donor. Foreldre til barn som er unnfanget etter egg- eller sæddonasjon, plikter å fortelle barnet om det så snart det er tilrådelig. Vilkårene for eggdonasjon må reguleres.

Fosterdiagnostikk kan gi viktig informasjon om fosterets helsetilstand eller genetiske egenskaper. Dette må skilles fra undersøkelser som er ledd i svangerskapsomsorgen, for eksempel rutinemessig ultralydundersøkelse. Høyre mener at det fortsatt skal være tilbud om rutinemessige undersøkelser som ledd i svangerskapsomsorgen, der hensikten er å følge barnets utvikling. Det offentlige skal ikke tilrettelegge for rutinemessig screening av egenskaper, tilstander eller sykdom hos et foster hvis det ikke foreligger en særskilt risiko som tilsier at det bør gjøres.

Menneskeverd

Mennesker er født forskjellige, og alle har samme verdi. Likeverd innebærer å sikre like muligheter til personlig utvikling, deltagelse og livsutfoldelse for alle.

Respekten for menneskeverdet gjør at Høyre mener alle har rett til en verdig død, men sier nei til aktiv dødshjelp. Alle skal oppleve trygghet og få en verdig avslutning på livet, med god, lindrende pleie.

Spørsmål om svangerskapsavbrudd berører både prinsippet om selvbestemmelse og retten til liv. Dagens lovgivning sikrer en hensiktsmessig balanse mellom disse hensynene.

Fellesskapet kan aldri frarøve enkeltmennesket dets grunnleggende rettigheter. Alle mennesker har rett til å be om hjelp når de trenger det, også når det skjer i form av tigging.

Retten til et fritt liv innebærer også at ingen har rett til å eie et annet menneske. Høyre er imot alle former for slaveri og menneskehandel, og er forkjemper for menneskets rett til å eie sin egen kropp. Det innebærer en grunnleggende rett til å ta valg om egen kropp, kjønnsidentitet, seksualitet og reproduktive helse.

Høyre ønsker et offentlig sikkerhetsnett og et system hvor samfunnet hjelper mennesker som faller utenfor. Derfor bør ruspolitikken styres etter prinsippet om skadereduksjon, opplysning og hjelp – ikke straff.

Kap. 3: Økonomisk bærekraft

Økonomisk bærekraft er avgjørende for å sikre velferdsordninger som gir hver enkelt frihet, muligheter og trygghet. Hver generasjon har ansvar for å sikre at den neste får et minst like godt utgangspunkt som vi har fått. Politikken må derfor innrettes slik at vi ivaretar bærekraften i velferdssamfunnet.

Høy arbeidsdeltagelse er en forutsetning for velferden. Det innebærer at det må stilles krav om arbeidsdeltagelse til alle som kan bidra. Velferdsordninger må i større grad stimulere til arbeid, og må løpende være gjenstand for vurderinger med det som utgangspunkt. Offentlig regulering må legge til grunn at ingen skal kunne velge å motta offentlige ytelser dersom de kan delta og bidra i arbeidslivet, ei heller av religiøse eller kulturelle årsaker. Det bør derfor stilles krav til aktivitet for å motta offentlige ytelser når det er mulig.

Av hensyn til fremtidige generasjoner og bærekraften i velferdssamfunnet vil det være begrenset rom for nye kostbare velferdsordninger. Målrettede ordninger for dem som trenger det mest, må derfor prioriteres fremfor nye generelle ordninger. Samtidig skal vi ha et skattesystem som gjør det attraktivt å jobbe mer.

Skape lønnsomme jobber

Økonomisk stabilitet og vekst er avgjørende for å sikre trygghet for den enkelte og for velferdssamfunnets bærekraft over tid. Det er vår felles arbeidsinnsats som er bærebjelken i en stabil økonomisk vekst. Høyre er for et reelt trepartssamarbeid og et godt organisert arbeidsliv. Samtidig anerkjenner Høyre at arbeidstagere velger å være uorganiserte.

Lønnsomme bedrifter er en forutsetning for trygge arbeidsplasser. Det må legges til rette for at flere kan være medeier i sin egen arbeidsplass. Gode vilkår for gründere og selvstendig næringsdrivende vil også bidra til etablering av flere trygge arbeidsplasser i hele landet. Arbeidsplassene i offentlig sektor er avhengige av lønnsomme, private bedrifter som genererer skatteinntekter. Samtidig er en velfungerende offentlig sektor også viktig for private arbeidsplasser.

Norge har rike naturressurser på land og i havet, som har vært forvaltet på en god måte. Det har skapt grunnlag for verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting i hele landet gjennom generasjoner. Norsk fornybar energi vil også fremover være viktig for verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting.

Arbeidsplasser er en viktig forutsetning for bosetting. Næringspolitikken er derfor en bærebjelke i distriktspolitikken. Omstilling, innovasjon og gründerskap vil stå sentralt for å skape stadig nye, lønnsomme arbeidsplasser. Norske bedrifter har behov for gode og forutsigbare rammebetingelser. Eiere og bedrifter bør ha minst mulig særnorske byrder når de skal konkurrere med utenlandskeide bedrifter. Skatt på norsk privat eierskap og dermed på norske arbeidsplasser skal reduseres. Formuesskatten bør på sikt fjernes helt.

Det må tilstrebes bredere skattegrunnlag og lavere satser i utviklingen av skattesystemet. Fremtidens skattesystem må også tilpasses endrede virksomhetsformer. Skattesystemet bør innrettes slik at det fremmer klima- og miljøvennlig adferd og stimulerer til arbeid og investeringer i norske arbeidsplasser. Staten skal ikke engasjere seg i kommersielle interesser og produksjon av varer og tjenester der det er mulig å etablere et fungerende marked uten statlig medvirkning. Unntak fra dette må ha en særskilt begrunnelse. Det statlige eierskapet i næringslivet er stort i Norge, og til dels historisk betinget. Høyre ønsker større maktspredning, og vil legge til rette for et størst mulig privat eierskap. Det gjelder særlig selskaper hvor staten kun har forretningsmessige mål for sitt eierskap, og hvor det ikke foreligger markedssvikt.

Høyre ønsker også å gjøre norsk næringsliv mest mulig uavhengig av direkte subsidier fra det offentlige. Staten skal drive en offensiv politikk for økt verdiskaping, og det aller viktigste er å legge et godt grunnlag gjennom skole, utdannelse og forskning, moderate skatter, stabile rammebetingelser og utbygging av nødvendig infrastruktur.

Redusere utenforskapet

Et godt og velorganisert arbeidsliv er ikke bare produktivt, men også inkluderende. Den største sløsingen med ressurser er at mennesker blir stående utenfor arbeidslivet. Et godt arbeidsliv muliggjør deltagelse uavhengig av psykiske eller fysiske utfordringer.  Offentlige og private arbeidsplasser og sivilsamfunnet må ta ansvar for at flest mulig får en ny sjanse i arbeidslivet. Det skal alltid lønne seg å jobbe.

Digitalisering og automatisering

Bruk av digitale løsninger og innovativ teknologi forenkler folks hverdag, videreutvikler velferden, skaper nye jobber, og kan bidra til å sikre et bærekraftig samfunn. Det må legges til rette for at markedet kan få frem de beste løsningene.

Delingsøkonomien har utviklet nye markeder med lavere terskler for etablering enn mange eksisterende tjenestetilbud. På en positiv måte bidrar den til å gjøre det enklere å dele ressurser. Lovverket må tilpasses denne utviklingen.

Digitalisering og automatisering gir oss store gevinster gjennom bedre og mer brukerrettede tjenester og økt produktivitet. For et høykostland som Norge er dette viktig. Samtidig må de negative konsekvensene for enkeltmennesker håndteres slik at ulempene ikke overskygger fordelene. Digitaliseringen utfordrer det tradisjonelle arbeidslivet. Det betyr at vi må tilpasse arbeidslivets rammer til denne utviklingen. Offentlige tjenester bør også i større grad se på muligheter til å bedre brukernes hverdag ved å bruke digitale og teknologiske løsninger for et mer effektivt og inkluderende samfunn.

Automatisering kan føre til at flere mister jobben. For andre vil arbeidsoppgavene endres. Automatisering vil også føre til at mange nye jobber oppstår, i tillegg til en stor vekst i tradisjonelle yrkesgrupper rettet mot digitalisering. Vi må unngå at noen «går ut på dato» på grunn av manglende kunnskap eller kompetanse. Derfor har arbeidsgiversiden, arbeidstagerne og det offentlige i fellesskap et ansvar for å løfte kompetansen hos arbeidstagerne.

Vår digitale sikkerhet

Teknologisk utvikling medfører utfordringer knyttet til sikkerhet og personvern. Høyre legger til grunn at etikk og verdier skal sette rammene for bruk av teknologi. Samtidig må også etiske hensyn og verdier drøftes og avveies i lys av samfunnsutviklingen og de mulighetene teknologien gir.

Norge må ha et effektivt og helhetlig forsvar mot de økende utfordringene knyttet til digitale trusler. Det må legges til rette for at nasjonale myndigheter og aktører som følger norsk lov og ivaretar personvernet, sikres muligheter til å nyttiggjøre seg stordata og utvikle ny kunnskap og konkurransedyktige tjenester. Bruk av stordata kan både gi kommersielle muligheter og styrke viktige samfunnsoppgaver. Staten skal ikke ha generell anledning til å lagre eller benytte overskuddsinformasjon.

Effektiv offentlig sektor

Offentlig sektor er til for å løse viktige fellesoppgaver. En effektiv offentlig sektor skaper legitimitet og tillit hos befolkningen. Av hensyn til skattebetalerne, som finansierer offentlig sektor, må oppgavene løses på en så effektiv måte som mulig. Offentlig sektors pålegg om administrative byrder på næringslivet og privatpersoner bør begrenses til det høyst nødvendige. En effektiv offentlig sektor vil være et konkurransefortrinn for norske virksomheter og bidra til et lavere skatte- og avgiftsnivå.

Høyre ønsker et samfunn som utvikles nedenfra, og vil derfor desentralisere makt og ansvar. Et sterkt lokalt selvstyre gjør kommunene bedre i stand til å løse de store velferdsoppgavene. For å sikre innbyggerne likeverdige og gode tjenester er det nødvendig med større kommuner, som har kompetanse og kapasitet tilpasset det ansvaret kommunene har. Vi mener at to forvaltningsnivåer er tilstrekkelig i Norge. En kommunereform krever god lokal forankring, men det er Stortinget som til slutt skal ta beslutningene om lokal inndeling.

Nye digitale betalingsmåter byr på muligheter og utfordringer. På den ene siden kan penger overføres mellom mennesker og bedrifter på tvers av hele verden på få sekunder, på den annen side kan teknologien skjule finansiering av ulovlige handlinger og unndragelse av skatt. Høyre er positiv til ny teknologi som blokkjede og kunstig intelligens, men den må reguleres i takt med tiden.

Stå lenger i arbeid

Stadig flere eldre har evne og vilje til å bidra i samfunnet også etter normal pensjonsalder. Alder i seg selv skal ikke gi grunn til oppsigelse. Det bør derfor ikke være aldersgrenser i arbeidslivet. Det er nødvendig at pensjonssystemet oppdateres. Særaldersgrenser må fjernes, og opptjeningen av pensjon må tilpasses muligheten til å arbeide lenger.

Lavere skattebyrde

Skatt er et viktig virkemiddel for å finansiere våre felles velferdstjenester, drive sosial utjevning og sikre vår felles trygghet og sikkerhet. Samtidig er skatt et virkemiddel som griper inn i den private eiendomsretten. Et lavere skatte- og avgiftsnivå bidrar til økt økonomisk selvstendighet for den enkelte og familiene, og stimulerer til arbeid og jobbskaping. Høyre ønsker derfor lavere skatter.

Å beholde mer av egne penger gir mer velferd for den enkelte og for familiene. For å motivere til at flere velger å få barn, må det legges til rette for gode ordninger og valgfrihet for barnefamiliene. Statens tiltak bør fremme yrkesdeltagelse og likestilling.

Pensjonsfondet

Statens pensjonsfond utland er et virkemiddel for å fordele petroleumsinntektene over mange generasjoner. Bruken må derfor begrenses til realavkastningen, slik at verdiene i fondet består. I forvaltningen av fondet skal hovedformålet være å oppnå en høyest mulig finansiell avkastning innenfor en akseptabel risiko.

Fondet er langsiktig, og den langsiktige avkastningen svekkes om selskapene tiltar seg kortsiktig profitt på bekostning av samfunnet, f.eks. ved å gjøre skade på miljøet, bryte universelle menneskerettigheter eller internasjonale konvensjoner. Derfor bør vi som langsiktig eier fremme verdier og beslutninger som tjener langsiktig verdiskaping, som også kan utvikle det internasjonale finansmarkedet i en positiv retning.

Kap. 4: Kulturell bærekraft

Høyres kulturpolitikk skal balansere to hensyn: å bevare kulturarven og dannelsesidealer og å ha et kulturliv med minst mulig statlig innblanding. Vi ønsker en balanse mellom disse to hensynene. Kulturen skal være fri og politisk uavhengig.

Ytringsfrihet og trygghet for innbyggerne til å kunne praktisere den er blant demokratiets mest sentrale verdier. Kunsten skal være fri. Det er et mål at flere kunstnere skal kunne leve av sin kunstneriske virksomhet.

Staten skal ikke ha en religion. Av historiske grunner er likevel Den norske kirke i en særstilling blant tros- og livssynssamfunn.

Det norske språk er den fremste bæreren av vår felles identitet, og må gis nødvendig beskyttelse og bevares gjennom aktiv bruk.

Kultur

Kultur, idrett og frivillig deltagelse beriker menneskers liv. Kunst og kultur forankrer oss i vår felles historie, utfordrer oss og åpner opp for det ukjente. Høyre ønsker et kulturliv preget av nyskaping, kvalitet og talentutvikling. Det krever sterke kulturinstitusjoner, økt mangfold av aktører og god talentutvikling. Den norske kulturarven må ivaretas.

Idretten er Norges største folkebevegelse. Deltagelse bidrar til god folkehelse og inkludering. Frivilligheten skaper lokalt engasjement og fellesskap. Høyre ønsker å legge til rette for størst mulig frivillig engasjement i idrett, frilufts- og kulturliv. Gjennom frivilligheten oppnår vi sosial tillit, inkludering og hverdagsintegrering. Økonomisk situasjon og sosial bakgrunn skal ikke være til hinder for deltagelse og frivillig innsats.

Kulturarven er en del av nasjonens identitet, og skaper tilhørighet. Et mangfoldig kunst- og kulturliv bidrar i samfunnsdebatten, kan virke som et korrektiv, og beriker menneskers liv. Kulturlivet utfordrer og påvirker den norske kulturen. Samtidens kunst og kultur er morgendagens kulturarv. Kulturlivet må utvikles på egne premisser og være fritt.

Kunnskap om egen kultur gir trygghet og gode forutsetninger for å møte dagens mangfold av impulser utenfra på en sjenerøs og konstruktiv måte. Kulturarv handler om vern, bevisstgjøring og om at arven brukes i ny virksomhet. Høyre mener kulturarven ivaretas best gjennom bruk og forvaltning. Kunnskap ivaretas også best gjennom bruk, spesielt nedarvet kunnskap om folkekulturen og håndverkstradisjonene. Vår evne til samfunnsdeltagelse er særlig knyttet til språket. Godt språk er derfor ikke bare en kulturpolitisk målsetning, men en forutsetning for vår deltagelse i demokratiet.

Medier

Et åpent og opplyst demokrati trenger fri presse med sterke og uavhengige redaktørstyrte medier. Kritisk og undersøkende journalistikk og nyhetsformidling fra ulike samfunnsområder er nødvendig for å opplyse borgerne og fremme gode demokratiske beslutninger og en god offentlig samtale. Innsyn i offentlig sektor er av stor demokratisk verdi. Det er viktig å avdekke ressursmisbruk og maktmisbruk.

Pressen skal være fri, og staten skal tilrettelegge for et reelt mediemangfold. En god og fremtidsrettet mediepolitikk skal stimulere til innovasjon og nyskaping og samtidig opprettholde den frie pressens tradisjoner og grunnverdier. Mediestøtten må være forutsigbar, ubyråkratisk og plattformnøytral. Den teknologiske utviklingen muliggjør at store, globale selskaper har forretningsmodeller som baserer seg på omfattende innhenting av personopplysninger fra hver enkelt bruker. Søkemotorer, netthandel og medier blir skreddersydd hver enkelt bruker. Det kan føre til at vi får en svært snever tilgang på informasjon, uten at vi selv er klar over det. Høyre mener det er nødvendig med regulering av måten våre persondata registreres og benyttes på. 

Det er viktig med et ikke-kommersielt almenkringkastingstilbud av høy kvalitet, som når ut til hele landet. NRK skal bidra til å ivareta det norske språk og ha et stort spekter av både smalt og bredt innhold. Det samiske språket er en viktig bærer av samenes felles identitet og av kulturell formidling, og må derfor bevares gjennom aktiv bruk. Finansieringen skal bidra til at NRK kan ivareta sitt oppdrag som almenkringkaster og sikre redaksjonell uavhengighet og legitimitet. NRK skal være bevisst sine konkurransefortrinn og bidra til mer, ikke mindre, mediemangfold.

Internett og sosiale medier har endret vilkårene for offentlige ytringer. Hatefulle ytringer kan ha alvorlige konsekvenser både for den det gjelder, og for samfunnet som helhet. Som samfunn må vi derfor bekjempe hatefulle ytringer.

Skolen som fellesarena

Barnehage og skole er samfunnets viktigste fellesarenaer for dannelse, utdannelse og sosial mobilitet. Utdannelsessystemet skal gi alle like muligheter til å utvikle seg som mennesker gjennom kunnskap og mestring.

Et velfungerende utdannelsessystem er avgjørende for samfunnets utvikling og velstand og for den enkeltes velferd. Staten har ansvar for å sørge for at utdannelsessektoren utvikles og ivaretas på en forsvarlig måte.

Valgfrihet og handlingsfrihet forutsetter informasjon og kunnskap om konsekvenser av valg. Utbredelse av kunnskap gir maktspredning i samfunnet og trygghet så vel som muligheter for individet. Kunnskap formidler kultur og identitet, skaper holdninger og gir åndelig og materiell vekstkraft til individ og samfunn. Høyre legger stor vekt på å gi alle landets innbyggere gode og likeverdige muligheter til utdannelse.

I et omskiftelig samfunn blir det vanskeligere å forutse hva slags kunnskap vi trenger i fremtiden. Det betyr at grunnleggende ferdigheter blir viktigere, men også at skolen skal gi rom for dybdelæring, refleksjon og kritisk tenkning.

Kap. 5: Økologisk bærekraft

Forvalteransvaret forutsetter en politikk som tar vare på naturen og forvalter samfunnsverdier i et generasjonsperspektiv. Enhver generasjon har ansvar for å utvikle samfunnet og ikke overforbruke ressurser. Høyre mener vi har ansvar for at våre etterkommere skal få overta et samfunn i bedre stand enn det vi selv overtok. Vern og bruk må i hovedsak bygge på lokal tilslutning og forvaltning, med sikte på å bevare artsmangfoldet i naturen.

Forvalteransvar

Høyre legger til grunn at forurenser skal betale, og at man skal være føre var.  Høyre mener innsatsen for et bedre miljø må settes inn der den gir de beste resultatene. Det er imidlertid viktig at Norge også avsetter betydelige ressurser og øker innsatsen for å gjøre det norske samfunnet mer klima- og miljøvennlig. Prinsippet om å unngå irreversible, varige og alvorlige klimaendringer må ligge til grunn i klima- og miljøpolitikken. Klimagasskuttene må skje samtidig med en stabil økonomisk vekst. Et grønnere skatte- og avgiftssystem vil gjøre markedet i stand til å håndtere samfunnets miljøkostnader. De mest kostnadseffektive klimatiltakene skal alltid prioriteres først for å nå klimamålene. Satsing på forskning og utdannelse er avgjørende virkemidler for å løse fremtidens miljøutfordringer.

Økt bruk av fornybare ressurser vil være avgjørende for et vellykket grønt skifte. Bærekraftig bruk er den beste form for vern.

Privat eiendomsrett er en forutsetning for et samfunn med frihet og utvikling. Gjennom generasjoner har mennesker tatt vare på og forvaltet natur- og miljøverdier. Høyre legger derfor stor vekt på respekt for den private eiendomsretten og for den lokale råderetten.

Markedsløsninger og teknologioptimisme

Høyre tror på fremtiden og menneskenes evne til å finne nye løsninger på felles utfordringer som fattigdom, sykdom, klimagassutslipp og miljøødeleggelser. Menneskenes evne til å ta ansvar og til å skape gjennom ny kunnskap og teknologi gir grunnlag for optimisme.

Høyres klimaløsninger skal være fremtidsrettede, markedsbaserte og teknologidrevne. For å lykkes med en grønn omstilling må̊ det brukes kunnskapsbaserte virkemidler som stimulerer til og forenkler muligheten til å kunne velge grønne løsninger.

Grenseoverskridende utfordringer

Miljø- og klimautfordringer er grenseoverskridende, og må møtes aktivt og forpliktende både lokalt, nasjonalt og globalt. Økonomisk vekst, handel og utvikling har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom. Samtidig øker verdens befolkning, og flere mennesker vil ha et voksende behov for mat og energi. Grønn omstilling handler derfor om å frikoble vekst fra utslipp, fordi vekst også har gitt oss menneskeskapte klimaendringer.

Klimaendringene er reelle og farlige. De representerer en grunnleggende utfordring for vårt samfunnssystem og vår økonomi. Globalt er trusselen størst for fattige mennesker i utviklingsland, der værforandringer allerede gjør livsvilkårene vanskeligere. Klimakampen er derfor både et nasjonalt og globalt anliggende, og innebærer en moralsk forpliktelse.   

Norge skal ha en ledende rolle i bekjempelsen av klimaendringene og utviklingen mot et grønt samfunn.

Kap. 6: En bærekraftig utenrikspolitikk

Høyres mål for norsk utenrikspolitikk er å fremme norske interesser og bidra til avspenning og økt internasjonalt samarbeid. Det er spesielt viktig med samarbeid for å løse grenseoverskridende utfordringer knyttet til klima, fattigdom, migrasjon og terrorisme. Som et lite, men strategisk viktig land med en åpen økonomi er vi tjent med å bidra til gode rammer for internasjonal handel og sikring av en internasjonal rettsorden.

Norsk utenrikspolitikk skal bidra til at vi når FNs bærekraftsmål, sikrer internasjonal avspenning, gir respekt for menneskerettighetene større global utbredelse, og skaper en friere verdenshandel. Vi skal være en forutsigbar og pålitelig partner for våre allierte. Målet med norsk bistand er å bekjempe fattigdom, forebygge krig og flyktningestrømmer og hjelpe andre nasjoner og deres innbyggere til å bli selvhjulpne.

Internasjonalt medansvar

Det internasjonale samfunnet er avhengig av stater som forvalter sin suverenitet med ansvarlighet. Samtidig er det internasjonale samfunnet annerledes enn det nasjonale, fordi det i mindre grad har maktmidler som kan sette sanksjoner bak vernet om liv, frihet og verdighet. Det gjør verdenssamfunnet sårbart. Derfor er det viktig å kombinere respekt for nasjonenes egenart med forpliktende internasjonalt samarbeid.

Når de globale utfordringene vokser, krever det samarbeid på tvers av nasjonale grenser i langt sterkere grad enn før. Derfor mener Høyre det er viktig å bygge opp og støtte opp om sterke, effektive og demokratiske internasjonale institusjoner som bidrar til et fredelig og rettferdig verdenssamfunn, og som ser utvikling og økonomi i sammenheng.

Høyre mener at en fri og rettferdig verdenshandel som gir like muligheter for alle land, er en grunnleggende forutsetning for nasjonal selvstendighet, økonomisk vekst og velferd. Derfor vil Høyre støtte opp om utviklingen av en rettferdig global markedsøkonomi og et felles sett av regelverk gjennom WTO, bekjempe ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse, og støtte det internasjonal arbeidet for en bedre og mer effektiv beskatning av internasjonale selskaper.

Høyre mener også at Norge har plikt til å bidra til rettsstatsutvikling, demokratiutvikling og til å fremme likestilling i verden.  Norge må yte målrettet bistand som bidrar til å bekjempe fattigdom, sykdom og miljøødeleggelser, ivareta minoriteters rettigheter og til å bygge sivile samfunn og bærekraftige styresett. Høyre mener det er spesielt viktig å bidra til å løfte jenters mulighet til utdannelse på verdensbasis for å bidra til varige endringer og vekst..

Høyre legger avgjørende vekt på beslutninger tatt i FNs sikkerhetsråd, og vil at Norge gjennom andre internasjonale samarbeidsorganer, som blant andre EU, OSSE og NATO, skal delta i arbeidet for å fremme demokrati og sikkerhet – om nødvendig også gjennom militære operasjoner.

Verden er ikke tjent med en handelskrig der enkeltland setter opp tollbarrierer. Tollbarrierene må reduseres, og Norge må støtte utviklingen av en rettferdig global markedsøkonomi og et felles sett av regelverk gjennom WTO. Den frie handelen sikrer gjensidig avhengighet mellom land, og bidrar til avspenning og økonomisk utvikling.

Europeisk integrasjon

I Europa har vi i stor grad et felles verdigrunnlag og felles demokratiske, økonomiske og kulturelle tradisjoner. Derfor er det i vår verdensdel naturlig å søke tettest mulig samarbeid for å løse felles utfordringer for våre innbyggere og land når det best ivaretar de verdier og tradisjoner vi ønsker å beholde. Norge bør søke medbestemmelse og medansvar for samarbeidet i Europa.

EØS-avtalen og tilgang til EUs indre marked er en viktig forutsetning for å sikre arbeidsplassene og velferden i det norske samfunnet. Høyre mener vi bør søke deltagelse i de europeiske fora som vil tjene norske interesser, særlig innen justis-, forsvars-, migrasjons- og klimaområdene. Høyre mener Norge må bli et fullverdig medlem av EU.

Nordisk samarbeid

Norden er en av verdens mest integrerte regioner, og det nordiske samarbeidet har lange og gode tradisjoner. Norges forhold til sine nordiske naboland er en strategisk styrke, og har en kulturell egenverdi. Høyre mener vi er tjent med et varig og tett nordisk samarbeid på de fleste samfunnssektorer. Det sikrer norsk verdiskaping og sysselsetting, og gir oss bedre konkurransekraft og evne til økonomisk omstilling. Med våre nordiske naboer deler vi språk, kultur, verdisyn og interesser. I internasjonalt samarbeid er vi hverandres nærmeste venner og partnere. Regionalt samarbeid og samhold styrker vår gjennomslagskraft og evne til å håndtere vår tids store felles utfordringer. 

Et sterkt forsvar

Statens viktigste oppgave er å ivareta innbyggernes trygghet og sikkerhet. Et sterkt forsvar og alliansesamarbeid er en forutsetning for et fritt og selvstendig Norge. Beredskap er viktig og innebærer et troverdig forsvar, god kommunikasjon og stabil matforsyning. 

Høyre ser fred og frihet som en avgjørende forutsetning for å opprettholde vårt demokrati og vår rettssikkerhet. Forsvaret skal være en forsikring for Norge, uavhengig av den aktuelle militære trussel. Høyre erkjenner at en militær trussel kan oppstå langt raskere enn man kan bygge opp militær evne og organisasjon. Forsvarets stridsevne må være på et nivå som tar hensyn til det.

Den enkelte borger har plikt til å forsvare fedrelandet mot ytre trusler. Den alminnelige verneplikt må ha en troverdig og meningsfull utforming, og være lik for alle den omfatter. Almen verneplikt bevarer forsvarsviljen, som det tydeligste uttrykk for enkeltborgerens plikt overfor storsamfunnet.

Vår sikkerhetsgaranti som medlem av NATO-samarbeidet er avgjørende for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk så vel som for landets trygghet i både fred, krise og krig. På samme måte som allierte er forpliktet til å stille opp for Norge om det skulle kreves, plikter også vi å bistå i forsvaret av våre allierte. For at NATO-samarbeidet skal bestå som en effektiv og troverdig forsvarsallianse, erkjenner Høyre at det må være en rimelig byrdefordeling innad i alliansen. Det er avgjørende at Norge lojalt følger opp sine allianseforpliktelser og bidrar til at de øvrige land gjør det samme.