Dette er problemet

Domstolene i Norge har i lang tid blitt kritisert for lang saksbehandlingstid, svake fagmiljøer og dårlig ressursutnyttelse. Riksrevisjonen mente situasjonen var så alvorlig at det kunne gå ut over enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse. Situasjonen var særlig alvorlig i barnesakene.

For å styrke domstolene og rettssikkerheten i Norge, gjennomførte Høyre i regjering en domstolsreform i 2021. Reformen var en strukturreform, som blant annet innebar at antall tingretter ble redusert fra 60 til 23, men at ingen av rettsstedene ble lagt ned. Antall jordskifteretter gikk fra 34 til 19. Målet var å etablere sterkere fagmiljøer, øke saksinntaket i tingrettene og gjøre det lettere å flytte dommere mellom rettsstedene.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å reversere domstolsreformen. Det vil føre til en alvorlig svekkelse av rettssikkerheten i Norge. Domstolene har behov for å styrkes med mer personell, bedre digitale tjenester og oppgraderte rettslokaler, ikke kostbare og unødvendige reverseringer.

Dette er Høyres løsning

Høyre vil bevare dagens domstolstruktur. Domstolsreformen har allerede gitt sterkere fagmiljøer og bedre ressursutnyttelse, og en reversering vil føre til lengre saksbehandlingstid og svekke borgernes rettssikkerhet. Høyre mener vi bør lytte til domstolene og fagpersoner som ber om at domstolsreformen ikke reverseres. Domstolene bør få ro til å la reformen virke, og heller fokusere på å levere gode tjenester. 

I stedet for å bruke ressurser på reversering av domstolene, mener Høyre at ressursene burde blitt brukt til å ansette flere dommere, økt digitalisering og å ruste opp rettslokalene. Høyre vil øke kapasiteten ved domstolene for å håndtere økt saksmengde, både i sivile og strafferettslige saker, og korte ned tiden mellom lovbrudd og eventuell varetektsfengsling, domfellelse og soning i straffesaker.