Energi for fremtiden
Energi for fremtiden – her er Høyres plan for å sette norsk energi i arbeid 👇
Norge har alle forutsetninger for å lykkes med det grønne skiftet, samtidig som vi skaper nye jobber over hele landet. Men da må ambisjonene heves og tempoet opp.
Norge er en stolt energinasjon. Det har vi vært i mer enn hundre år. Vannkraften la grunnlaget for industrialiseringen av Norge, og har gitt norske hjem ren og rimelig kraft i mange tiår.
Da det ble funnet olje på slutten av 60-tallet, startet et nytt kapittel i fortellingen om energinasjonen Norge. Olje og gass har gitt enorme inntekter til fellesskapet og gode, lønnsomme jobber til hundretusener av nordmenn. Industrien har også drevet frem banebrytende teknologi og sterke kompetansemiljøer. Norske gassressurser vil fortsatt være en helt nødvendig bro til en fornybar fremtid.
Nå skal vi skrive enda et kapittel.
Mye har skjedd siden i fjor sommer, da Høyre i regjering la frem stortingsmeldingen Energi til arbeid. Derfor kommer vi nå med vår egen oppdaterte plan, hvor vi går gjennom behovet for ny kraft, hvor kraften kan komme fra, og ikke minst – hvordan vi kan sette denne energien i arbeid til glede for land og folk.
Verden skal gjennom en enorm omstilling. Vi skal kutte over halvparten av utslippene våre innen 2030, og være et nullutslippssamfunn innen 2050. Fossil energi skal erstattes med fornybar. Grønn industri skal vokse frem. Kraft er den strategiske innsatsfaktoren.
Det blir krevende, men Norge har alle forutsetninger for å lykkes.
Vi har kompetansen, vi har ressursene og vi har kapitalen. Det vi mangler er en regjering med høyere ambisjoner og større gjennomføringsevne. Krigen i Ukraina har fått våre europeiske naboer til å tråkke på gassen og på alvor setter fart på det grønne skiftet. Her hjemme tråkker Støre-regjeringen på bremsen.
Det er en tapt mulighet.
Hva er så Høyres plan?
For det første: Det må bygges ut svært mye kraft de neste årene, og det må skje langt hurtigere enn det regjeringen legger opp til.
Det virkelig store potensialet er innenfor havvind.
I Nordsjøen finner vi Europas beste vindressurser. Et relativt beskjedent område med havvind på 70 km x 70 km på norsk sokkel kan gi kraft tilsvarende all norsk vannkraftproduksjon. Potensialet er mye større enn som så. Norge har alle muligheter til å bli ledende på flytende havvind i Europa – og resten av verden.
I disse dager bygges verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, utenfor kysten av Norge. La det være startskuddet på et nytt energieventyr på norsk sokkel.
Men det haster. Resten av Europa har økt ambisjonsnivået innen havvind, og vi risikerer at de industrielle ringvirkningene, arbeidsplassene og verdiskapingen havner i land med langt dårligere utgangspunkt enn Norge. Så langt har regjeringens svar vært å halvere satsingen fra den forrige regjeringen, og skyve den ut i tid.
Det holder ikke. For å sikre industrielle ringvirkninger og tilstrekkelig kraftproduksjon fra havvind, må vi tenke stort og gi aktørene forutsigbarhet.
Høyre vil derfor at det skal lyses ut 3 GW nytt areal for havvind – hvert eneste år fra og med 2025. Det innebærer 15GW innen 2030 og 30 GW innen 2035. For å få til det må vi ha gode prosesser med fiskeriene og andre berørte næringer, og sette i gang med kartlegging av viktige miljøhensyn.
Litt enkelt forklart, vil 3 GW med havvind dekke strømforbruket til nesten en million husstander, og 30 GW utgjør ca. hele Norges vannkraftproduksjon. Dette vil også legge til rette for over 35 000 nye jobber i utbyggingsperioden.
Vi må også korte ned tiden fra utlysning til turbinene produserer strøm. Vi har ikke tid til at ting skal ta så lang tid som det gjør i dag. Derfor går Høyre inn for å effektivisere konsesjonsplanene og at detaljerte planer skal kunne leveres samtidig.
Det kan halvere saksbehandlingstiden for disse to leddene i prosessen og vi får opp tempo.
Det er tilsvarende behov for raskere behandling av søknader om alle former for ny produksjon, og for etablering av nytt nett og tilkobling av nytt forbruk. NVE må rigges for en ny tid.
Vi må sette kraften i arbeid. Rekken er lang av nye spennende industriprosjekter. Høyre mener at vi trenger et hurtigspor for større industriprosjekter.
Hvis et nærings- eller industriprosjekt som bidrar med nye jobber og lokale ringvirkninger ønsker å etablere seg i Norge, skal prosjektet inn i hurtigsporenheten og prioriteres.
Norsk sokkel må utvikles som energiressurs for Norge og Europa. Norsk gass vil være en nødvendig bro til en fornybar fremtid, og krigen i Ukraina understreker viktigheten av stabile gassleveranser fra Norge de neste årene.
Høyre mener derfor det bør vurderes om gass skal være hovedprioriteringen i letepolitikken fremfor olje.
Men norsk gass vil også være viktig for å produsere blått hydrogen, altså hydrogen fremstilt fra naturgass med fangst og lagring av CO2. Hydrogen har store muligheter som energibærer i transportsektoren og som erstatning for fossil energi i industrien og kraftsektoren.
Blått hydrogen vil også kunne bane vei for mer grønt hydrogen, som produseres av fornybar energi.
Starten på noe bedre
Vi skal gjennom en stor samfunnsendring de neste tiårene. Spiller vi kortene våre rett blir det ikke slutten på noe godt, men starten på noe bedre.
En av de viktigste ingrediensene vil være politisk vilje og gjennomføringsevne.
Det er heldigvis en fornybar ressurs.
