Vil gi fagskoler mulighet til å tilby kortere utdanninger og kurs

– For at hver enkelt av oss skal kunne lære hele livet må det finnes tilbud som lar seg kombinere med det et voksenliv ofte innebærer av jobb, boliglån og familie. Derfor må vi rigge oss om på flere områder. Ett av dem er at vi nå vil fjerne begrensningen på hvor lang en fagskoleutdanning må være, forteller forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

I dag er det krav om at lengden på en fagskoleutdanning må være minimum 30 studiepoeng, noe som tilsvarer et halvt år med fulltidsstudier. I mellomtiden kan universitetene og høyskolene ha tilbud som er langt kortere og mindre omfattende. Nå vil regjeringen foreslå å endre loven slik at det ikke er noen nedre grense for fagskoler.

Regjeringen vil legge frem en strategi for fagskolene

– Gjennom å tilby korte, yrkesrettede utdanninger svarer fagskolene allerede godt på næringslivets behov. Men vi har sett at det er noen begrensninger i lovverket. Ved å fjerne minstelengden får vi utnyttet kompetansen til fagskolene enda litt mer, sier Asheim.

I tillegg vil regjeringen legge frem en egen strategi for fagskolene i 2021.

– Fagskolene spiller en viktig rolle i kompetansepolitikken. Etter at Høyre kom i regjering har vi satt i gang flere nødvendige tiltak for å løfte fagskolesektoren. Neste steg er en egen strategi. Her vil vi også ha som langsiktig mål at vi skal øke kapasiteten, altså antallet studieplasser fagskolene tilbyr, sier Asheim.

Vi må tette kompetansegapet

Nylig la regjeringen frem stortingsmeldingen “Lære hele livet”. Et av målene med kompetansereformen er å tette gapet mellom hva arbeidstakerne har av kompetanse og hvilken kompetanse arbeidslivet etterspør.

– Arbeidslivet er i rask endring. I fremtiden vil flere av oss ha behov for faglig oppdatering for å ikke gå ut på dato i norsk arbeidsliv. Da er det viktig at utdanningssystemet vårt er rigget slik at det er mulig for alle å utdanne seg litt eller mye, uansett alder eller hvor i landet man bor. Behovet for flere kortere og mer fleksible utdanningstilbud er stort, forteller Asheim.

Fagskolene har et bredt geografisk tilbud

Fagskolene har en mer desentralisert struktur enn høyskoler og universiteter, og finnes på den måten flere steder i landet.

– Fagskolene har også et stort antall nett- og samlingsbaserte utdanninger. Derfor er fagskolene allerede godt tilgjengelige for folk flest, sier Asheim.

Seks nye treparts bransjeprogram

Fagskolene er også sentrale tilbydere av bransjeprogrammer. Bransjeprogram er skreddersydde utdanningstilbud som utvikles i et samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Staten betaler for at det utvikles og drives relevante tilbud ved universiteter, høyskoler og fagskoler, mens bedriftene og den enkelte arbeidstaker investerer sin tid.

– I år utvider vi med seks nye bransjeprogrammer. Ideene om enkelte av de nye bransjeprogrammene kom til etter at koronakrisen rammet oss. Selv om koronakrisen rammer alle bedrifter, er for eksempel reiselivet en av de næringene som nå mister grunnlaget for sin virksomhet. Dette er et godt eksempel på at vi trenger fleksible ordninger som kan fange opp nye behov raskt, forteller Asheim.

Alle de nye bransjeprogrammene skal komme raskt i gang, og tanken er at de som er permitterte og ledige innenfor bransjene også skal kunne delta.

– I tillegg vil vi forsterke bransjeprogrammet for industrien, slik at også de mange ledige i industrien kan få tilgang til opplæring, avslutter Asheim.