Nå må vi få flere i jobb
Korona-krisen førte til at vi gikk fra en rekordlav arbeidsledighet til den største ledigheten siden 30-tallet på kun et par uker. På det meste var nesten en halv million nordmenn helt eller delvis arbeidsledige.
Nå som smittespredningen er under kontroll, er tiden inne for å få fart på norsk økonomi igjen. Veien ut av krisen handler om å skape mer og inkludere flere; vi må legge til rette for nye arbeidsplasser og få folk tilbake i jobb.
– Hvis vi klarer å sikre at bedriftene overlever denne krisen, vil mange ha en jobb å gå tilbake til, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.
Likevel går vi en krevende tid i møte, og regjeringen gjort alt den kan for å sikre at den rekordstore arbeidsledigheten ikke biter seg fast. Et av disse tiltakene, er lønnstilskudd.
– Det betyr at bedrifter får et kontanttilskudd per ansatt som tas tilbake fra permittering, slik at folk kommer raskere tilbake i jobb. Ordningen skal være enkel å forstå, målrettet og effektiv, fortsetter Isaksen.
I tillegget utvidet regjeringen permitteringsordningen, samtidig som staten tok over mye av regningen fra arbeidsgiverne. Dette bidro til å unngå oppsigelser, og hjalp arbeidsgivere økonomisk i en periode med lite jobb.
– Det er folk i arbeid og næringslivet som skaper verdiene vi senere skal fordele. Vi trenger at alle som kan, har en jobb å gå til i tiden fremover. Da må vi legge til rette for flere jobber i privat sektor og tette kompetansegapet. Ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv.
Det var allerede mange som stod utenfor arbeidslivet før korona, til tross for en rekordlav arbeidsledighet. Statsråden sier at det først og fremst ikke er en krise for bunnlinjen på statsbudsjettet, men for den det gjelder.
– En jobb er så mye mer enn en lønnsslipp. En jobb gir mestring, et fellesskap og ikke minst en grunn til å komme seg opp og ut av huset. Alle trenger å føle at vi bidrar til samfunnet og alle fortjener en sjanse til å bidra med det de kan.
Skape mer
De fleste som nå står uten arbeid er permitterte, og mye av ledigheten vil gå ned nå som Norge gradvis åpnes opp igjen.– Hvis vi klarer å sikre at bedriftene overlever denne krisen, vil mange ha en jobb å gå tilbake til, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.
Likevel går vi en krevende tid i møte, og regjeringen gjort alt den kan for å sikre at den rekordstore arbeidsledigheten ikke biter seg fast. Et av disse tiltakene, er lønnstilskudd.
– Det betyr at bedrifter får et kontanttilskudd per ansatt som tas tilbake fra permittering, slik at folk kommer raskere tilbake i jobb. Ordningen skal være enkel å forstå, målrettet og effektiv, fortsetter Isaksen.
I tillegget utvidet regjeringen permitteringsordningen, samtidig som staten tok over mye av regningen fra arbeidsgiverne. Dette bidro til å unngå oppsigelser, og hjalp arbeidsgivere økonomisk i en periode med lite jobb.
Inkludere flere
Utfordringene vi hadde før koronakrisen ikke har forsvunnet, og vi må ikke miste de langsiktige perspektivene av syne. Velferdsmodellen vår var allerede under press som følge av lavere oljeinntekter og færre i arbeidsfør alder før korona.– Det er folk i arbeid og næringslivet som skaper verdiene vi senere skal fordele. Vi trenger at alle som kan, har en jobb å gå til i tiden fremover. Da må vi legge til rette for flere jobber i privat sektor og tette kompetansegapet. Ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv.
Det var allerede mange som stod utenfor arbeidslivet før korona, til tross for en rekordlav arbeidsledighet. Statsråden sier at det først og fremst ikke er en krise for bunnlinjen på statsbudsjettet, men for den det gjelder.
– En jobb er så mye mer enn en lønnsslipp. En jobb gir mestring, et fellesskap og ikke minst en grunn til å komme seg opp og ut av huset. Alle trenger å føle at vi bidrar til samfunnet og alle fortjener en sjanse til å bidra med det de kan.
Dette har vi gjort for å få folk ut i jobb:
- Utvidet permitteringsordningen samtidig som staten tok over mye av permitteringsregningen fra arbeidsgiverne. Dette bidro til å unngå oppsigelser, og hjalp arbeidsgivere økonomisk i en periode med lite jobb.
- Gjorde det mulig å kombinere dagpenger med utdanning. Dette gjelder alle typer kurs og opplæring – også dem med studiepoeng.
- Sikret nødvendig arbeidskraft til jordbruket, gjennom en ordning hvor dagpengemottakere kan ta jobb i jordbruket, og bare føre halvparten av timene på meldekortet.
- Åpnet opp for dagpenger til faglærte tredjelandsborgere som permitteres. Dette er nyttig kompetanse som Norge trenger, også etter korona.
- Kompensasjonsordningen for næringslivet forlenges i tre måneder til og med august. Men det gjøres en gradvis reduksjon i både kompensasjonsgrad og maksimalt støttebeløp fra og med juni (fra dagens 80 prosent kompensasjonsgrad reduseres den til 70 prosent for juni og juli og 50 prosent for august)
- 4 mrd. kroner til lønnsstøtte for bedrifter som tar egne permitterte tilbake.
- 4 mrd. kroner til tiltak for å holde aktiveten oppe i bygg- og anleggsbransjen.
- 1,8 mrd. kroner til tiltak for kultur- og idrettssektoren.
- 500 mill. kroner til tiltak for reiselivet.
- 120 mill. kroner til tiltak rettet mot verftsnæringen.
- 250 mill. kroner til utvidet programtid for deltakere i sluttfasen av introduksjonsprogrammet (6 måneder). De skal også få rett til behovsprøvd karriereveiledning.
- 161 mill. kroner til å utvide opplæring i norsk og samfunnskunnskap (seks måneder).
- 25 mill. kroner for å styrke tilskuddsordningen Jobbsjansen.
- 10 mill. kroner til karriereveiledning for deltakere i introduksjonsprogram.
- 10 mill. kroner til tilskuddsordning for å øke bruken av nettbasert norskopplæring. Ordningen skal bidra til mer fleksibilitet og innovasjon i det kommunale norskopplæringstilbudet.
Høyres mål i arbeidspolitikken er høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Les mer om Høyres arbeids- og sosialpolitikk her.