Elevene er mer på skolen, lærer mer og presterer bedre

– Jeg er veldig glad for at fraværsgrensen har gjort at flere elever møter på skolen. Den beste læringen skjer sammen med andre elever og lærerne på skolen, derfor er det viktig for regjeringen at elevene faktisk deltar i opplæringen, sier statsminister Erna Solberg (H).

– Sammen med en rekke andre tiltak, som blant annet tidlig innsats og satsing på skolehelsetjenesten, er målet vårt at dette skal bidra til at enda flere gjennomfører videregående opplæring, legger Solberg til.

27 prosent mindre fravær

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Fafo i samarbeid med Statistisk sentralbyrå evaluert fraværsgrensen fra den ble innført i 2016 og ut 2019. Formålet var å skaffe kunnskap om fraværsgrensens innvirkning på utviklingen av fravær og frafall i den videregående skolen.

Forskerne fant frem til at fraværsgrensen har vært en suksess når det gjelder den store majoriteten elever og at tallenes tale er overbevisende: Fraværet er i snitt redusert med 27 prosent.

– Evalueringen viser at fraværsgrensen har fungert. Det er ikke aktuelt å fjerne den, og jeg håper at andre partier ser verdien av å beholde den, sier stortingsrepresentant Turid Kristensen (H).

Alle elever kommer bedre ut

Rapporten viser at alle elevgrupper har redusert fraværet sitt, men den største reduksjonen finner man i elevgruppene som hadde høyest fravær fra før og som hadde de svakeste karakterene.

– Jeg er glad for at alle elever er mer til stede på skolen, men særlig for at de elevene med høyest fravær har fått redusert sitt fravær mest. Det er positivt på veien mot at flere skal fullføre og bestå skoleløpet, sier Kristensen.

Bedre resultater

Forskerne fant også frem til at elevene i snitt har forbedret karakterene etter fraværsgrensen ble innført. Tendensen er at karakterene blir bedre for elever på alle klassetrinn.

– Det kan tyde på at økt tilstedeværelse i skolen gjør at elevene lærer mer og presterer bedre, sier Kristensen.

De sårbare elevene

Rapporten viser også til mulige utfordringer med fraværsgrensen, særlig når det gjelder de mest sårbare og utsatte elevene som har høyt fravær fra før. Selv om forskernes analyser viser at det ikke er flere elever som får ikke vurdert (IV) nå enn før reglene ble innført, viser tallene at flere med høyt fravær får IV i flere fag.

– Løsningen for elevene med høyt fravær er ikke å fjerne fraværsgrensen. Å stille krav er å bry seg. Krav om tilstedeværelse er også en viktig kompetanse elevene trenger når de skal ut i videre utdanning og arbeidsliv. Når elevene er mer på skolen, lærer de mer og det øker sjansen for å få karakterer og fullføre og bestå videregående opplæring, sier Kristensen.

Forskerne konkluderer med at fraværsgrensen verken er løsningen eller problemet for de mest sårbare elevene, ettersom utfordringene til disse elevene er langt mer sammensatte.

– De sårbare elevene må også hjelpes med andre verktøy enn fraværsgrensen. Å bygge et sterkere lag rundt dem er en av Høyres viktigste prioriteringer. Heldigvis viser rapporten at fraværsgrensen har gjort det lettere å fange opp elever som sliter. Nå bruker skolehelsetjenesten og rådgiverne mer tid på disse elevene, legger Kristensen til.

Utfordringer med fraværsgrensen

Regjeringen er i gang med en ny stortingsmelding om videregående opplæring. Med den vil de fornye videregående opplæring slik at den er bedre tilpasset fremtidens utfordringer og muligheter. Dessuten satser Høyre i regjering betydelig på skolehelsetjenesten og andre rådgivningstjenester i skolen.

Andre utfordringer med fraværsgrensen det pekes på i rapporten, er ulik praktisering av fraværsgrensen mellom lærere og skoler, samt utfordringer med legeerklæring.

– Dette er utfordringer vi må ta med oss i den videre oppfølgingen av evalueringen, avslutter Kristensen.

Fakta om fraværsgrensen:

• I 2016 innførte regjeringen en fraværsgrense som innebærer at en elev som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, ikke vil ha rett til å få karakter i faget. I spesielle tilfeller kan rektor bestemme at en elev som har inntil 15 prosent, likevel skal kunne få karakter.
• Fravær som skyldes helse- og velferdsgrunner (typisk sykefravær), arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte, representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå eller religiøse høytider kan unntas fraværsgrensen dersom fraværet dokumenteres. Fra 1. august 2019 gjelder dette også deler av trafikkopplæringen for førerkort klasse B.
• Målet med fraværsgrensen var todelt. Redusere fraværet og øke nærværet i undervisningen, og på lengre sikt bidra til å øke gjennomføringen i videregående opplæring.
• Dette er den siste av tre rapporter som har sett på implementeringen og konsekvenser av innføringen av fraværsgrensen.