Vår aller viktigste jobb er å bekjempe årsakene til fattigdom

Det var god stemning på Høyres gruppekonferanse i Oslo tirsdag. Der samlet Høyres stortingsgruppe og regjeringsmedlemmer seg for å diskutere politikk, neste års valgkamp og løsningen på sosiale forskjeller.

Statsminister og partileder Erna Solberg innledet konferansen. Der presenterte hun Høyres langsiktige strategi for å bekjempe fattigdom og sosiale forskjeller.

Se talen her (kun lyd de første minuttene)

– Høyre skal ha en politikk som ser på årsakene til at noen faller utenfor, sa Solberg.

Hun oppsummerte strategien i 6 punkter:

1. Tidlig innsats

Det er en sammenheng mellom det å fullføre videregående skole og det å få seg jobb senere i livet. I 2018 gikk om lag 8000 elever ut av grunnskolen med et svært dårlig utgangspunkt. Av disse kan så mange som 5500 elever – to av tre – ende opp med ikke å fullføre videregående.

Sannsynligheten for at du selv fullfører øker jo høyere utdanningsnivå foreldrene dine har. Og minker, jo lavere utdanningsnivå foreldrene dine har.

– Det er sånn fattigdom går i arv i Norge, sa statsministeren.

For å gi alle barn den samme muligheten til å lykkes må vi starte tidlig. Derfor har vi lovfestet plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever på 1.-4. trinn hvis de sliter med lesing, skriving og regning. Samtidig har vi innført krav om femårig masterutdanning for å bli lærer, og gjennomført tidenes satsing på etter- og videreutdanning

Mye går i riktig retning i norske barnehager og skoler med Høyre i regjering. Elevene lærer mer og færre faller fra. Likevel har vi fremdeles en jobb å gjøre. Derfor har Høyre satt som mål at 9 av 10 skal fullføre videregående skole.

– Skal vi lykkes, så trenger vi mer Høyrepolitikk. Ikke mindre, sa statsministeren.

Det betyr at vi fortsatt trenger fraværsgrensen. Vi må fortsatt stille krav til at lærerne skal ha utdanning i faget de underviser i og hvem som blir lærere. Vi må ha åpenhet om skolens resultater. Og vi trenger fortsatt en skole som har forventninger til elevene, hvor lesing, skriving og regning står i sentrum.

2. Kompetansepolitikk

Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å inkludere flere i arbeidslivet. For å få flere i jobb må vi sørge for at fler får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger.

– 400.000 voksne nordmenn har så svake grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og IKT, at de har problemer med å fungere i arbeids- og samfunnslivet, sa statsministeren.

Derfor har vi doblet bevilgningene til Kompetansepluss. Det er en støtteordning hvor arbeidsgiver kan søke om midler for å gi de ansatte opplæring i grunnleggende ferdigheter. Enten det er lesing, regning eller IKT. Ordningen kan også brukes til norskopplæring.

Den andre siden av kompetansepolitikken handler om de som har utdanning i bunn. Men som vi må passe på at ikke ramler ut, fordi kompetansen blir utdatert. For Høyre er det viktig at vi gir de som mangler formell kompetanse en mulighet til å få det. Vårt mål er du skal få oppdatere kunnskapen din gjennom hele arbeidslivet.

– Derfor trenger vi fremover støtteordninger som gjør det mulig for de som trenger litt kompetansepåfyll å få det, sa hun.

3. Integrering

Hovedårsaken til økt fattigdom i Norge er innvandring. Mange innvandrere lykkes godt i samfunnet, men det er også en del som blir sittende fast.

– For å bekjempe fattigdom er det viktig å sørge for at flere innvandrere kommer seg inn i arbeidslivet, forklarte statsministeren.

Høyre mener vi må ha tiltak for den enkelte, slik at man kommer raskere i jobb. Det å lære norsk er helt avgjørende. Derfor har vi sagt at vi vil stille samme krav til de som skal undervise innvandre i norsk som til de som underviser norske barn i norsk.

For å hindre at innvandrerbarn vokser opp i fattigdom må vi få foreldrene ut i jobb. Vi må få ned tiden det tar fra man kommer til Norge til man er kvalifisert for jobb.

Det er en viktig del av integreringsstrategien, som finansminister Jan Tore Sanner (H) la frem i 2018.

– De siste 20 årene har alle store integreringssatsinger og krafttak skjedd under Høyres ledelse. Det skal vi fortsette med, sa Solberg.

4. Satsning på rus og psykiske helse

Alle kan møte utfordringer i livet som gjør at man blir borte fra arbeid eller utdanning lenge. Helsemessige utfordringer er en av hovedårsakene til store forskjeller og fattigdom i Norge. Derfor må vi hjelpe folk til å mestre arbeidslivet, også de som har utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Dette har alltid vært sentralt for oss i Høyre.

Disse utfordringene skal vi møte med lavterskeltilbud, bedre oppfølging, forebygging og enklere tilgang til hjelp i en tidlig fase. Vi har allerede satset på lavterskeltilbud ute i kommunene, sånn at flest mulig kan få hjelp der de bor.

Vi har sørget for 400 flere psykologer i kommunene som jobber med forebygging og behandling. 62 kommuner og bydeler har nå tilbud om rask psykisk helsehjelp. I tillegg til 70 oppsøkende team som følger opp mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser der de bor.

– Dette er helt i tråd med det viktigste stikkordet i vår helsepolitikk gjennom syv år, nemlig pasientens helsetjeneste.

Rusfeltet er også viktig for å bekjempe sosial ulikhet og fattigdom. Helseminister Bent Høie (H) la i 2015 frem en opptrappingsplan for rusfeltet. Vi lovet å bruke 2,4 milliarder kroner for å styrke arbeidet innen rusfeltet. Dette ble overoppfylt i statsbudsjettet 2020. Nå kommer stadig flere rusavhengige i aktivitet og får jobb. Det skal vi være stolt av.

5. Bolig

Boligpolitikk er også en viktig del av det å bekjempe fattigdom. Et av målene for regjeringen er at alle skal ha et trygt og godt sted å bo. Høyre vil ha en målrettet boligpolitikk, som hjelper dem som trenger det mest. Et godt og trygt sted å bo er noe av det aller mest grunnleggende. Det gir ro, stabilitet og kontinuitet. Det er viktig for at folk skal mestre andre deler av livet.

– Jeg er stolt av at vi fra 2012 til 2016 har redusert antall bostedsløse med en tredjedel. Det betyr at 2350 flere personer har et fast tak over hodet, sa statsministeren.

Høyre mener at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig, dersom de selv ønsker det. For å oppnå det ønsker vi blant annet å legge bedre til rette for leie-til-eie-ordningen.

6. Arbeidsmarkedet

Samarbeid med arbeidsgivere er viktig i enhver strategi for å bekjempe fattigdom. Derfor jobber regjeringen stadig med inkluderingsdugnaden. For å bekjempe fattigdom trenger vi et arbeidsmarked hvor det er rom for inkludering. Også for de som ikke står først i døren.

Se oversikt over sosiale tiltak regjeringen har gjennomført mellom 2013 og 2019 her (PDF).