Nytt drosjeregelverk: Næringen får nødvendig fornyelse til glede for forbrukerne

De siste årene har det vært mye fokus på reguleringen av drosjene. Konkurransen i drosjemarkedet har ikke fungert optimalt.

– I gjennomsnitt står drosjene stille 65 prosent av tiden. Det er ikke bra for de som skal ha dette som levebrød. Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel er for dårlig. Endringene vi gjør i regelverket vil legge til rette for en bedre konkurranse i de områdene det er grunnlag for det, sier Orten.

Endret regelverk 1. november

Den nye drosjereguleringen trådde i kraft 1. november 2020, etter å ha blitt utsatt på grunn av koronapandemien.

– Det var viktig for oss å gi aktørene ekstra tid til å tilpasse seg det nye regelverket. Derfor utsatte vi iverksettelsen fra 1. juli til 1 november, sier Orten.

Enklere etablering, økt valgfrihet og flere arbeidsplasser

Den største endringen er fjerning av antallsbegrensningen på drosjeløyver, noe som betyr at det ikke lengre vil være et fast antall aktører i næringen. Dette gjør det enklere å etablere seg i bransjen, og de som kjører drosje får mer valgfrihet, fordi de selv kan velge hvordan de vil organisere seg. Det kan også skape flere arbeidsplasser i næringen, over hele landet.

– Vi viderefører krav om drosjeløyve, men lemper på innholdet i løyvekravet for de næringsdrivende. Samtidig innfører vi et fagkompetansekrav for fører av taxi. For den næringsdrivende blir det lettere å få løyve, mens kravene skjerpes for sjåfører. Alle taxiselskap må være registrert i Norge og følge norske lover og regler. Alle taxiturer skal loggføres, sier Orten.

– Det vi ønsker er et mer velfungerende marked, med innovasjon og fornyelse, samtidig som vi sikrer tilbudet i hele landet – også i distriktene. Fylkeskommunene får muligheten til å tildele eneretter der det ikke er grunnlag for konkurranse, legger han til.

Fortsatt trygg og seriøs næring

De nye reglene skal bidra til at taxi-markedet fungerer bedre enn i dag, også for dem med henda på rattet. Alle som skal være i denne næringen må følge norske lover og regler. For ansatte sjåfører gjelder det alminnelige rammeverket for arbeidsforhold som følger av arbeidsmiljøloven.

– Det er gjort en grundig jobb i vurderingen av de ulike hensynene i arbeidet med regelendringene. Drosjenæringen skal være en trygg næring både for sjåfører og kunder, sier Orten.

Hovedpunktene i endringene:

• Opphever antallsreguleringen med tilhørende driveplikt, tildelingskriterier basert på ansiennitet og fylkeskommunens skjønn og krav om hovederverv for drosjeløyver.
• Opphever reglene om løyvedistrikt og stasjoneringssted – drosjevirksomhet kan drives i hele landet.
• Gir fylkeskommunene adgang til å tildele eneretter for drosjetransport i kommuner med innbyggerantall og befolkningstetthet under en viss terskelverdi.
• Viderefører krav om drosjeløyve, men lempe på innholdet i løyvekravet ved å fjerne kravet om faglig kompetanse for løyvehavere og lempe på kravene til økonomi.
• Innfører ett drosjeløyve for all persontransport med kjøretøy med åtte sitteplasser i tillegg til fører.
• Innfører 10-årige drosjeløyver.
• Opphever sentraltilknytningsplikten for drosjer og innføre en plikt til loggføring av alle drosjeturer.
• Innfører fagkompetansekrav for fører av drosje.
• Innfører krav om at søker til kjøreseddel må ha hatt alminnelig førerkort i klasse B i minst to år før vedkommende kan tildeles kjøreseddel for drosje.
• Innfører krav til merking av kjøretøyet som drosje og synlig kjøreseddel inne i bilen.
• Frivillig med taxi-taklykt.
• Viderefører kravet om at alle drosjer må registreres i kjøretøyregisteret som drosje.

– Disse endringene skal ta vare på tryggheten til de reisende og bidra til en ryddig og seriøs drosjenæring, avslutter Orten.

Lurer du på noe mer? Se spørsmål og svar om nytt drosjeregelverk her.