Vi må skape mer, med mindre
Grønn vekst handler om å gjøre det mer lønnsomt å skape verdier på en miljøvennlig måte.
For oss som forbrukere kan det bety å tenke oss litt bedre om før vi kaster en umoderne sofa, eller lar være å spørre venner og familie om de kunne tenke seg å arve barneklær. Vi som enkeltmennesker kan gjøre mye, likevel mener jeg det er på tide med ny politikk for et grønnere forbruk.
Høyres mål er å gjøre Norges økonomi grønnere. Å utnytte ressursene bedre kan gi store gevinster for miljøet, økonomien og samfunnet. Det skaper arbeidsplasser, samtidig som det gir bedre miljø og økt verdiskaping.
Mudassar Kapur, leder av finanskomiteen på Stortinget.
Hvis vi skal klare den grønne omstillingen så må vi få mer vekst med mindre ressursbruk.
Derfor er det behov for økt kompetanse på nasjonalt nivå om mulighetene som finnes i å utnytte ressursene bedre. Jeg ser frem til den nasjonale strategien for sirkulærøkonomi som kommer i løpet av våren. Jeg kommer selvsagt til å bidra med mine innspill både i det arbeidet og ikke minst når de konkrete tiltakene etter hvert legges frem i forbindelse med budsjettbehandlingene.
Den totale avfallsmengden må reduseres
Jo mer jeg lærer om mitt eget og andre nordmenns forbruk, jo sikrere blir jeg; den totale avfallsmengden må reduseres. Norge har alle forutsetninger for å bli et foregangsland i utviklingen av en grønn økonomi som utnytter ressursene bedre. Vi må se dette saksfeltet i en sammenheng. Nøkkelordet er sirkulærøkonomi. På dette området har regjeringen høye ambisjoner.
Derfor valgte vi både i fjor sommer og i statsbudsjettet for 2021 å bevilge penger til tiltak som kan styrke en mer effektiv ressursutnyttelse, begrense klima- og miljøpåvirkningen, bidra til mer sirkulært forbruk og bidra til flere arbeidsplasser og bedret lønnsomhet i næringslivet. Før jul kom det en veileder med en rekke nye krav og miljøkriterier for kjøp av møbler i offentlig sektor. Det skal gjøre det enklere å jobbe for at bruken av møbler bidrar til en sirkulær økonomi.
Det aller beste med dette er at samtidig som vi behandler miljøet bedre så kutter vi også utgifter ved å ha et mer bevisst forhold til hvordan vi bruker og kjøper møbler. Det er penger å spare på å oppgradere i stedet for å kjøpe nytt. Som stortingsrepresentant vil det være viktig å følge med på det arbeidet og etter hvert høste erfaringer. Likevel tror jeg vi kan gjøre enda mer.
Offentlig sektor må gå foran
Offentlig sektor må gå foran med å etterspørre bruk av sekundære råvarer i sine anskaffelser. I Sløsesjokket lærer vi om hvordan Asker som slo seg sammen med Hurum og Røyken sparte skattebetalerne for millioner og miljøet for mer avfall ved å pusse om gamle møbler. Også i Høyre har vi en debatt om hvordan vi kan få en mer sirkulær økonomi. Et konkret forslag som jeg gleder meg til Høyre skal behandle på landsmøte i vår er å arrangere prøveprosjekt i noen utvalgte pilotkommuner for omstilling til «sirkulærøkonomikommuner». Slike kommuner skal stille krav til sirkulær økonomi ved innkjøp og investeringer.
For å tenke nytt om hvordan vi bruker tingene bør vi utvide produsentansvaret og innføre et livssyklusperspektiv på produksjon, bruk og utfasing av produkter. Etter å ha sett hvordan man lett kan bruke gamle møbler på nytt mener jeg Norge er moden for en plan for å stimulere til restaurering og gjenbruk, som kan skape nye forretningsmodeller og arbeidsplasser.
Store muligheter for verdiskapning
På sitt beste kan miljøkrav fremme innovasjon og bidra til å gjøre resirkulering og gjenbruk mer attraktivt. Her ligger det store muligheter for verdiskaping gjennom å skape en mer produktiv, ressurseffektiv og bærekraftig norsk økonomi, hvor næringslivet og forbrukere spiller en sentral rolle.
I en sirkulær økonomi er også avfall en vekstindustri med stort potensial for verdiskaping og nye arbeidsplasser. Avfall er en ressurs som kan gjenvinnes, gjenbrukes og omdannes til nye ressurser. Grønn vekst handler også om å erstatte ikkefornybare ressurser med fornybare. De fornybare biologiske ressursene kommer fra jord, skog og hav, og kan være korn, kjøtt, planter som energivekster og tømmer, villfisk, oppdrettsfisk, krepsdyr, skjell eller alger som plankton og tare.
Både i det offentlige og private er det en del nybrottsarbeid på dette feltet. Det er ingen enkle løsninger og det vil sikkert være ulike meninger om virkemidlene. Men det viktigste er at vi alle har et felles mål om å sløse mindre. Jeg ønsker at Norge skal klare å skape grønn vekst som er bærekraftig og lønnsom, som reduserer klimagassutslipp og bruker ressursene mer effektivt. I fremtidens lavutslippssamfunn må vi lykkes med å kombinere verdiskaping med bærekraft i produksjon og i forbruk av varer og tjenester.
