Vil utvide retten til å fullføre videregående skole

Regjeringen har lagt frem Fullføringsreformen – en reform for at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring. Et av de viktigste tiltakene er å utvide retten til videregående skole.   

tre elever som sitter
Regjeringen har som mål at minst 9 av 10 elever skal fullføre videregående opplæring i 2030. Foto: Getty.

– Utdanning blir bare viktigere og viktigere i et samfunn som krever mer formell kompetanse enn tidligere. I dag er det fremdeles et problem at for få elever fullfører videregående skole. Jeg er glad for at regjeringen nå kommer med forslag til hvordan vi skal legge til rette for at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring, sier stortingsrepresentant Turid Kristensen (H).   

Målet er at 9 av 10 skal fullføre videregående 

Fullføringen har økt de siste årene, men økningen skjer for sakte og det er fortsatt for mange som ikke fullfører og består. Høyre og regjeringen har som mål at minst 9 av 10 elever skal fullføre videregående opplæring i 2030, og at 5000 flere skal fullføre hvert år innen 2025. I dag er fullføringsprosenten 78,1 prosent.   

— Vi har en vei å gå. Videregående opplæring er en forutsetning for å få en varig tilknytning til arbeidslivet i Norge. Derfor er det så viktig at flere, både ungdom og voksne, får mulighet til å fullføre videregående, sier Kristensen.   

turid kristensen
– Utdanning blir bare viktigere og viktigere i et samfunn som krever mer formell kompetanse enn tidligere, sier stortingsrepresentant Turid Kristensen. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre.

Med denne stortingsmeldingen vil regjeringen fornye videregående opplæring, slik at den er bedre tilpasset fremtidens kompetansebehov, utfordringer og muligheter. I tillegg vil det også legges til rette for større grad av fleksibilitet og muligheter for bedre tilpassede opplæringsløp.   

— Alle elever, uavhengig av forutsetninger og livssituasjon, skal gis en mulighet til å lykkes i videregående opplæring, slik at de kan ta steget videre ut i arbeidsliv eller videre utdanning, legger Kristensen til.  

Fem hovedutfordringer i dagens videregående  

I Stortingsmeldingen pekes det på fem hovedutfordringer i dagens videregående opplæring:   

  • Videregående opplæring er i for liten grad tilpasset elever med svake faglige forutsetninger. Av elever som har mindre enn 3 i karaktersnitt eller mangler karakterer i halvparten av fagene fra ungdomsskolen, er det bare fire av ti som fullfører videregående opplæring.  
  • Videregående opplæring er i for liten grad tilpasset en mangfoldig elevgruppe, med et økende antall unge som opplever psykiske plager og lidelser. Selv om det ikke nødvendigvis er skolen som er årsaken, er psykiske plager og lidelser en grunn til at mange ikke fullfører.   
  • Elevene får ikke det de trenger for å bli best mulig studieforberedt. I Studiebarometeret (2018) svarer at 3 av 5 elever at de ikke er godt forberedt til de akademiske kravene de møter i høyere utdanning.  
  • Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok. Kun 41 prosent av de som begynner på yrkesfag har tatt fagbrev 6 år etter oppstart.  
  • Videregående opplæring er ikke godt nok tilpasset voksne. I dag er det rundt 500 000 voksne som ikke har fullført videregående opplæring, mens bare 16 000 er i opplæring.  

Vil utvide retten til videregående opplæring 

Et problem som ligger i bunn for disse utfordringene er hvordan retten til videregående opplæring er utformet. I dag har elever som har fullført grunnskolen som hovedregel rett på tre års videregående utdanning. I motsetning til i høyere utdanning, har retten til videregående opplæring vært strengt begrenset i tid.   

— Tidsbegrensningen i retten fører til at elever som av ulike årsaker ikke klarer å fullføre videregående opplæring i løpet av de tre årene mister retten til offentlig utdanning. Når man velger utdanningsprogram i videregående opplæring, er man bare 15 eller 16 år gammel, forklarer Kristensen.   

Tall fra SSB viser at inntil 5500 elever mister retten hvert år. Derfor vil regjeringen gi alle elever en ubegrenset rett til opplæring inntil de har fullført og bestått videregående opplæring.   

— Dette vil i større grad åpne opp for at skolene kan tilby tilpassede opplæringsløp. Gjennom mer fleksibilitet i tidsbruk og flere valgmuligheter kan elevene få tilbud som er bedre tilpasset egne talenter og ønsker for fremtiden, for eksempel kombinasjoner mellom yrkes- og studiekompetanse, sier Kristensen.    

Tilpassede løp, også for voksne 

I tillegg vil elever som har svake faglige forutsetninger eller andre utfordringer, kunne ta færre fag samtidig eller bruke mer tid.   

— Mer fleksibilitet og bedre tilpassede løp vil bidra til at flere kan fullføre med studie- og yrkeskompetanse, sier Kristensen.   

Med en utvidet rett må skolene også ta mer ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå fag på første forsøk. I dag må mange elever ta privatisteksamen for å få bestått i fag de har strøket i. Etter utvidelsen av retten skal skolene tilby den opplæringen som trengs for at de skal kunne fullføre fagene sine.  

Den utvidede retten gir også voksne en sjanse til å komme tilbake til videregående opplæring. Da skal de møtes av muligheten til å ta opplæring mer tilpasset sin livssituasjon og kompetanse – og dermed kunne gjennomføre raskere.  

Mulighet for å ta et fagbrev til  

— Norge har et stort behov for fagarbeidere i årene fremover. Elever som går yrkesfag, er i stor grad avhengig av læreplass for å kunne fullføre sin yrkesfaglige utdannelse. Å utvide retten vil gi elever større mulighet til å bruke tid på å finne en læreplass, uten at de trenger å stå helt utenfor opplæring i mellomtiden, sier Kristensen.  

Ifølge SSB kan vi komme til å mangle så mange som 88 000 fagarbeidere i 2035. Samtidig er det for få som fullfører fag- yrkesopplæringen. Av elevene som begynte på et yrkesfaglig utdanningsprogram i 2013, har fire av ti oppnådd yrkeskompetanse innen seks år.   

Med fullføringsreformen vil regjeringen legge til rette for at vi kan utdanne flere fagarbeidere. I tillegg til at det innføres en fullføringsrett, vil regjeringen innføre en rett til å ta et nytt fagbrev, ha tiltak for flere læreplasser, og forbedre tilbudet til de som ikke får læreplass.  

— For meg har det vært litt underlig at man kan ta så mange bachelor- og mastergrader man vil, men at man ikke kan få ta fagbrev hvis man har valgt feil og tatt studiespesialisering på videregående. Eller at man ikke så lett kan få tatt et nytt fagbrev dersom man har et fagbrev fra før og trenger ny kompetanse. Nå rydder vi opp i det. Det er viktig for Norge som trenger mange flere fagarbeidere, og det er viktig for den enkelte som får ta den utdanningen de ønsker seg og trenger, avslutter Kristensen.