Flertall for Fullføringsreformen uten at det blir omfattende kutt i fellesfagene

Høyre, Venstre, KrF og FrP på Stortinget er enige om at fellesfagene fortsatt skal ha en sentral plass i videregående opplæring og hvordan den videre prosessen med en gjennomgang av fag- og timefordelingen bør gjennomføres.  

De fire partiene sikrer nå flertall for regjeringens Fullføringsreform. Fullføringsreformen er den største reformen i videregående opplæring siden Reform 94, og samfunnet har gjennomgått store endringer i løpet av disse nesten 30 årene. Skolen har ikke vært gjennom den samme endringen.  

– Videregående opplæring må fornyes slik at den er bedre tilpasset fremtidens kompetansebehov, utfordringer og muligheter. Elevene skal få mulighet til større fordypning, samtidig skal det klare formålet om allmenndannelse fortsatt ligge i bunnen, sier stortingsrepresentant Turid Kristensen (H).  

Ikke omfattende kutt i fellesfagene – ikke nytt fremtidsfag  

Etter regjeringen la frem Fullføringsreformen har det pågått en debatt om fellesfagenes rolle og fremtid i videregående opplæring.   

– Fellesfagene har – og skal fortsatt ha – en sentral plass i videregående opplæring. Fellesfagene har, sammen med programfagene, en viktig allmenndannende funksjon og de har en egenverdi det er viktig å ta vare på, sier Kristensen.  

De fire partiene ønsker derfor ikke omfattende kutt i fellesfagene.  

Det blir heller ikke et nytt fremtidsfag i videregående opplæring, slik først foreslått av regjeringen, noe Kunnskapsministeren også har kunngjort at hun ønsket å skrinlegge. 

Mer valgfrihet for elevene  

Samtidig som det er enighet om å ikke gjennomføre omfattende kutt i fellesfagene, er de fire partiene enige med regjeringen i at det er viktig å legge til rette for mer valgfrihet for elevene. De viser til Lied-utvalget som har pekt på at elever, særlig på studiespesialisering, har en stor andel obligatoriske fellesfag og at disse utgjør nesten 70 prosent av det totale timetallet.  

Lied-utvalget peker også på at mange elever opplever at de ikke har får gått nok i dybden på viktige temaer. Elevene forteller at videregående i dag oppleves for mye som en fortsettelse av ungdomsskolen, og at de møter for lite nytt og har for lite valgfrihet.   

– Vi ber derfor regjeringen om å se på ulike tiltak for å skape mer valgfrihet for elevene, for eksempel ved å øke timetallet, endre inndeling av skoleåret og ha en annen plassering av fagene i de ulike skoleårene, fortsetter Kristensen.

Vil høste erfaringer fra Fagfornyelsen før gjennomgang av fag- og timefordelingen 

Høsten 2020 ble alle læreplaner fornyet som en del av regjeringens “Fagfornyelse”, hvor også noe av målet er å styrke elevenes dybdelæring og forståelse. Høyre og de tre andre partiene på Stortinget mener at det er viktig at man ser hvordan den slår ut før man bestemmer seg for endringer i fag- og timefordelingen.   

– Innføringen av de nye læreplanene vil gi verdifulle erfaringer som kan bidra konstruktivt inn i en prosess rundt fag- og timefordelingen. Skolene har stått, og står, i en svært krevende situasjon under koronapandemien, og vi har vært opptatt av å lytte til tilbakemeldinger fra utdanningssektoren, sier Kristensen.  

– For å oppfylle målet med Fullføringsreformen, mener vi at det er klokt å gjennomføre en gjennomgang av fag- og timefordelingen når skolene er tilbake i mer normal drift og hvor vi har fått høstet noen erfaringer fra Fagfornyelsen. En slik gjennomgang må gjennomføres i en god og inkluderende prosess som involverer organisasjonene og hele sektoren, sier Kristensen.   

En viktig reform 

Regjeringen har som mål at minst 9 av 10 elever skal fullføre og bestå videregående opplæring innen 2030. Nå er det 78,1 prosent av elevene som fullfører videregående skole i løpet av fem-seks år. 

Fullføringen i videregående skole har økt de siste årene, men økningen skjer for sakte og det er fortsatt for mange som ikke fullfører og består, spesielt er dette et problem på yrkesfaglige løp. 

— Vi har en vei å gå. Videregående opplæring er en forutsetning for å få en varig tilknytning til arbeidslivet i Norge. Derfor er det så viktig at flere, både ungdom og voksne, får mulighet til å fullføre videregående, avslutter Kristensen.