Høyres politikk for små og mellomstore bedrifter
Små og mellomstore bedrifter (SMB) er ryggraden i norsk næringsliv. Det er frisøren på hjørnet, snekkerbedriften i nabolaget, bilverkstedet i bygda eller den lokale kiropraktoren.
Mange av disse bedriftene er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. Over én million mennesker jobber her, 95 prosent av alle bedrifter i Norge har mindre enn 50 ansatte, og de skaper verdier for 700 milliarder kroner årlig.
SMBene har ofte andre utfordringer enn de store, multinasjonale selskapene. I 2019 lanserte derfor Høyre i regjering en egen strategi for SMB. I utarbeidelsen av denne, lyttet vi til bedriftene for hva de var opptatt av. De temaene som oftest gikk igjen var et ønske om en reduksjon og forenkling av skatter og avgifter, en generell forenkling og mer effektivisering i møte med det offentlige, ønske om et profesjonelt og brukervennlig virkemiddelapparat, forbedring av offentlig innkjøp og et bedre samarbeid med NAV.
Høyre vil derfor følge opp denne strategien, og vi er opptatt av vårt ansvar med å tilrettelegge for å gjøre det enklere å starte, drive, omstille og fornye bedrifter.
Hva vi vil gjøre for små og mellomstore bedrifter:
- Beskatningen av bedrifter og eierskap i Norge skal være konkurransedyktig overfor sammenlignbare land, for å trygge jobbene og stimulere til at det skapes nye.
- Vi vil etablere et eget forenklingspanel etter dansk modell, hvor Næringslivet kan sende innspill til regler og hindringer de møter hos det offentlige.
- Følge opp prosjektet i Brønnøysundregistrene med mål om at bedrifter bare skal måtte levere informasjon til det offentlige en gang.
- Vi vil styrke ordningen med gunstig skattemessig behandling av kjøp av aksjer i egen bedrift.
- Vi vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital for å styrke norsk eierskap til norske jobber.
- Fortsette å øke bunnfradraget på all formuesskatt.
- Føre en konkurranse- og skattepolitikk som styrker norske bedrifters konkurranseevne i møte med internasjonale plattformbedrifter.
- Videreføre SkatteFUNN-ordningen.
- Modernisere selskapslovgivningen.
- Ha en innkjøpspolitikk som sikrer at også små- og mellomstore bedrifter får en reell mulighet til å delta i offentlige anbud. For eksempel skal hovedregelen være at offentlige anbud skal deles opp slik at ikke mindre, enkeltstående aktører blir holdt utenfor.
- Ha som mål at alle offentlige virksomheter innen utgangen av 2024 skal bruke digitale verktøy i hele anskaffelsesprosessen.
- Være en garantist for EØS-avtalen.
- I samarbeid med eksportstrategirådet sette sammen et ekspertutvalg som gi regjeringen råd om hvordan virkemiddelapparatet (aktører som f.eks Innovasjon Norge og Forskningsrådet) skal legge til rette for eksport og internasjonalisering av små og mellomstore bedrifter.
- Videreføre den sterke satsingen på næringsrettet forskning og innovasjon hvor hoveddelen av virkemidlene settes inn der de gir størst vekst og samfunnsnytte.
- Videreføre og styrke arbeidet med en offensiv strategi for foredling og eksport i samarbeid med næringslivet.
- Legge til rette for offentlig–privat samarbeid og sikre at staten gjennom sine innkjøpsstrategier fremmer innovasjon i privat næringsliv.
Hva vi har gjort for små og mellomstore bedrifter:
- Selskapsskatten er redusert fra 28 til 22 prosent, maskinskatten fases ut, opsjonsbeskatningen forbedret og skatten på arbeidende kapital er vesentlig lavere nå enn da vi overtok.
- Vi har gjort det mer gunstig å investere i oppstartsselskap. En skatteordning for opsjoner i små oppstartsselskap ble innført i 2018 og senere utvidet flere ganger. Det er også innført en skatteinsentivordning for investeringer i slike virksomheter.
- Siden 2013 har vi hatt en total økning på 55 % i budsjettene til forskning og utviklingsarbeid. Investeringen i næringsrettet forskning og innovasjon er økt fra 5 til 10 milliarder kroner.
- Regjeringen har lagt til rette for at små og mellomstore bedrifter skal få reell mulighet til å konkurrere om relevante offentlige anbud.
- Anskaffelsesregelverket som trådte i kraft 1. januar 2017, er forenklet for å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i konkurranser om offentlige kontrakter.
- Da vi kom inn i regjeringskontorene startet vi en ryddedugnad på vegne av næringslivet, Siden 2013 har regjeringen gjennomført forenklinger som gir næringslivet en årlig besparelse på 28 milliarder kroner. Det inkluderer bla. en heldigitalisering av sykemelding for bedriftene.
- Under prosjektparaplyen «Offentlig privat sektorutvikling med vekt på digitalisering» er det gjennomført flere offentlige-private samarbeid (OPS) om digitalisering av viktige prosesser i næringer som finans, landbruk, havbruk/sjømat/fiskeri og byggenæringen. Dette gjøres for å øke konkurransekraften i den enkelte næring og for å modernisere den offentlige forvaltningens digitale kommunikasjon med disse næringene.
- Vi har lagt frem en gründerplan med tiltak for mer enn 400 millioner kroner. Planen inkluderer bedre tilgang på kapital i tidlig fase (styrking av presåkornfondordningen og etablerertilskuddsordningen), økt tilgang på kompetanse (styrking av Forny2020-programmet) og andre grep som gjør Norge til et mer attraktivt gründerland.
- Vi har etablert katapultordningen som gir industrien tilgang til testfasiliteter for økt innovasjon og verdiskaping. Målgruppen er bedrifter og utviklings- og forskningsmiljø over hele landet. I statsbudsjettet for 2020 er det bevilget 130 mill. kroner til ordningen.
- Vi har lagt frem en handlingsplan for eksport. Planen skal bidra til økt verdiskaping i Norge og løfte norsk næringsliv etter koronakrisen.
- Tilgang til relevant kompetanse er viktig for SMB, derfor har Høyre i regjering prioritert yrkesfagløftet med bla. høyere lærlingtilskudd, nye ordninger for yrkesfaglærerne, styrket utstyrsstipend i skolen og et nytt praktisk og arbeidslivsrettet fag i ungdomsskolen.
