Høyre-forslag: Vil ha ungdomsskolereform

Å gjøre endringer i ungdomsskolen er et helt avgjørende steg på veien mot at flere elever skal fullføre og bestå videregående skole. Nå fremmer Høyre i Stortinget et representantforslag om en helhetlig ungdomsskolereform. 

Portrettbilde av Jan Tore Sanner
– Skolen må i større grad imøtekomme og tilpasse seg elevenes behov og i større grad lykkes i å engasjere og motivere alle ungdomsskoleelever, mener Jan Tore Sanner. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre

– Høyre har fått gjennom mye bra politikk i skolen i våre åtte år i regjering. Skolepolitikken har handlet om kunnskap, læringsglede og mestring. Vi har bl.a. gjennomført tiltak for tidlig innsats i barnehage og grunnskole, nye læreplaner som fornyer innholdet i skolen, et løft for yrkesfag, fraværsgrense i videregående skole, bekjempe mobbing og et stort lærerløft. Nå fremmer vi forslag som skal løfte ungdomsskolen, sier Jan Tore Sanner, Høyres skolepolitiske talsperson. 

Høyre gikk til valg på å få gjennomføre en helhetlig ungdomsskolereform og programfestet dette. Nå følger vi opp og fremmer et representantforslag i Stortinget for å få igangsatt arbeidet med dette. 

– Å gjøre endringer i ungdomsskolen er viktig får å øke læringsgleden og helt avgjørende for å hjelpe enda flere unge til å fullføre og bestå videregående skole. Vi vet nemlig at elever med svakt utgangspunkt fra ungdomsskolen har mye lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole. Derfor må vi ta tak i problemene før de får vokse seg store, sier Sanner. 

Fem hovedutfordringer  

Høyre peker på fem hovedutfordringer i ungdomsskolen som hindrer elevenes læring og mestring i dag:  

  • Det er fortsatt for mange elever som går ut av ungdomsskolen med svake grunnleggende ferdigheter. Det er betydelige kjønnsforskjeller i elevenes resultater.  
  • Det er et stort sprik mellom elevenes faglige nivå på ungdomsskolen, og skolen klarer ikke å tilpasse undervisningen til hver enkelt.   
  • Elevers motivasjon og opplevelse av mestring faller på ungdomsskolen.  
  • Det er for høyt fravær på ungdomsskolen.  
  • Ungdomsskolen gir ikke elever en god nok forberedelse til videre utdanning, særlig inn mot yrkesfaglige utdanningsløp. 

– Elevene på ungdomsskolen går gjennom store livsforandringer i løpet av sine tre år på ungdomsskolen. Mange av elevene starter som barn og går ut som unge voksne, og elevene på ungdomsskolen er i ulik utvikling hvor de prøver å finne ut hvem de er. Skolen må i større grad imøtekomme og tilpasse seg elevenes behov og i større grad lykkes i å engasjere og motivere alle ungdomsskoleelever, sier Sanner. 

Høyt fravær  

I 2019 kom statistikk for fravær i 10.klasse. Den viser at nærmere 9000 tiendeklassinger er borte fra skolen mer enn 15 dager. Sammenlignet med første året på videregående har de tre fraværsdager mer, mens timefraværet er tre timer lavere. 

– Vi må unngå at elever blir hengende etter i fag, eller er mye borte fra undervisningen og skolen. Systemene for fraværsoppfølging er varierende og mangelfulle. Vi må gjøre mer for å øke motivasjonen og læringsutbyttet til elevene, og vi bør stille strenge oppfølgingskrav til skoleeiere og lærere om å følge opp alle elever som opplever motivasjonsfall, er borte fra skolen eller som trenger tilpasset opplæring i fag, sier Sanner. 

Viktig steg på veien 

Stadig flere fullfører videregående opplæring. Nå fullfører 79,6 prosent på normert tid. Høyres mål er at 9 av 10 elever skal fullføre videregående skole innen 2030. 

– Å fullføre videregående skole blir bare viktigere og viktigere i et samfunn som stadig krever mer formell kompetanse. En helhetlig ungdomsskolereform blir et viktig steg på veien for at flere skal få et vitnemål eller fagbrev i hånden, sier Sanner.  

Les mer om Høyres skolepolitikk her: