Skole

Høyre ønsker en skole med kvalitet og kunnskap, hvor alle elever har like muligheter og hvor innsatsen settes inn tidlig nok, slik at flere elever kjenner læringsglede og flere fullfører og består skoleløpet.

Høyre vil

Stille strenge krav til både elever og lærere

Dette vil vi gjøre

Å stille krav er å bry seg. Ved å stille krav til at elever møter på skolen, sikrer vi at de får best mulig læringsutbytte og oppfølging. Samtidig må vi stille krav til lærerne slik at undervisningen blir innholdsrik og relevant for elevene.

Sikre at alle lærere i skolen er kunnskapsrike og gode formidlere

Dette vil Høyre gjøre

En god skole krever gode lærere. Derfor må vi fortsette satsingen på læreren, og sørge for at lærerutdanningen holdes relevant og er av høy kvalitet.

Fortsette det store videreutdanningsløftet og sørge for at flere får fullført formell lærerutdanning og at alle som trenger det kan oppnå kompetansekravene.

La flinke elever "tyvstarte" neste nivå

For mange barn og unge får ikke de utfordringene de trenger i skolen. De trenger lærere som fanger dem opp og gir dem utfordringer på deres nivå.

Høyre vil legge til rette for forserte løp hvor elever på ungdomsskolen kan ta fag på videregående og få disse godskrevet.

Elever på videregående skole kan få tyvstarte på høyere utdannelse gjennom bedre samarbeid mellom fylkeskommuner og utdannelsesinstitusjonene.

Sørge for at alle elever får tilpasset undervisning

Dette vil vi gjøre

Alle barn skal oppleve mestring og læringsglede i skolen. Derfor må elever som sliter få målrettet hjelp tidlig. Samtidig må vi ta bedre vare på de som mestrer skolen godt, og sørge for at de får nye utfordringer og når sitt eget potensiale.

Vi vil legge til rette for at flere elever kan få den tilpassede undervisningen de har krav på, ved å prøve ut tidsavgrenset nivådeling i skolen

Prioritere tidlig innsats i skolen

Dette vil vi gjøre

Elever som sliter må få hjelp tidlig i skoleløpet, slik at små problemer ikke vokser seg store. Vi må derfor kartlegge barns utfordringer og behov allerede i barnehagen. På den måten sikrer vi i større grad at ingen faller fra, og legger til rette for at alle barn opplever mestring

Gjøre undervisningen mer relevant for arbeidslivet

Dette vil vi gjøre

Vi må i større grad involvere arbeids- og næringslivet i både den praktiske og teoretiske undervisningen.

På den måten vil elevene oppleve at undervisningen blir mer relevant og nyttig i møte med arbeidslivet.

Gjøre yrkesfag mer attraktivt for unge

Dette vil vi gjøre

Vi vet at vi vil trenge flere fagarbeidere i årene fremover. Høyre vil derfor gjøre det mer attraktivt for unge å velge yrkesfag. Dette gjør vi ved å heve kvaliteten i utdanningstilbudet. Det må bli lettere å bytte fra et studieforberedende til et yrkesfaglig utdanningsprogram.

Gjennomføre en ungdomsskolereform

Dette vil vi gjøre

Å gjøre endringer i ungdomsskolen er helt avgjørende på veien mot at flere elever skal fullføre og bestå videregående skole. Høyre vil gjennomføre en helhetlig ungdomsskolereform hvor vi stiller strengere krav til elevene og til skolene. Vi ønsker å øke læringen, trivselen og motivasjonen til ungdomsskoleelevene. Blant annet vil vi innføre en plikt for ungdomsskolene til å følge opp fravær som overstiger ti prosent, og kreve at alle kommuner har felles, konkrete og praktiske retningslinjer for forebygging og tiltak for elever med høyt fravær.

Dette er problemet

Mye går bra i norsk skole, men det er fortsatt store utfordringer. Mange elever får for dårlig opplæring i grunnskolen som gjør det vanskelig å klare seg gjennom videregående. Problemene starter allerede i barnehagen. Det fører til at for mange går ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig.

Det er for store kvalitetsforskjeller mellom skoler, kommuner og fylker. Dårlige forutsetninger fra barneskolen forfølger elevene gjennom ungdomsskolen og videregående. Det er derfor ikke akseptabelt å bortforklare de store kvalitetsforskjellene i skolen. Viktige grep er åpenhet om resultater i skolen, å utdanne og videreutdannet flere og bedre lærere, og å sørge for at alle barn møter en lærer med fordypning i faget det undervises i.

Selv om flere og flere fullfører videregående skole, er det fremdeles 1 av 5 som ikke har fullført etter fem-seks år.

Fraværet i skolen går ned, men er fremdeles høyt. 9 000 av elevene i tiende klasse er borte fra skolen i mer femten dager, og systemene for fraværsoppfølging er varierende og mangelfulle.

Dette er Høyres løsning

Vi må sørge for at skolen skaper muligheter for alle, uavhengig av hvor man bor eller hvilken familie man kommer fra. Et løft for tidlig innsats i skolen vil gi mindre frafall og mindre utenforskap. Det er forebyggende og gir alle en mulighet til å klare seg videre i livet.

Vi må også sørge for å redusere fraværet på ungdomsskolen, og bidra til at flere fullfører videregående. Vi må stille strenge krav til både elever og lærere, og videreføre fraværsgrensen.

Slik skiller vi oss fra venstresiden

Prioriteringer

Høyre

For Høyre er det viktigere å prioritere kunnskap i skolen fremfor skolemat. Foreldre kan kjøpe brød i butikken, men de kan ikke kjøpe en god lærer. Gode lærere er skolens ansvar, skolemat bør være foreldrenes ansvar.

venstresiden

Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil “gradvis innføre et daglig sunt, enkelt skolemåltid”. SV vil også bruke milliarder av kroner på skolemat.

Fraværsgrense

Høyre

Skal elevene få nytte av flere og bedre lærere i skolen må man møte opp. Det å stille krav er å bry seg. Fraværsgrensen på videregående er en suksess og må videreføres.

venstresiden

Det er usikkert hva Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil gjøre med fraværsgrensen. I Hurdalsplattformen skriver de at de vil “bedre dagens fraværsreglement slik at det blir mindre rigid og byråkratisk”.

Kartlegging

Høyre

Høyre mener det er viktig at lærere kan teste og kartlegge hva elevene sliter med. Kun slik vil de kunne legge opp undervisningen på en best mulig måte, og hjelpe de elevene som sliter i ett eller flere fag.

Det vil også gi lærere mulighet til å gi større utfordringer til de elevene som mestrer undervisningen godt.

venstresiden

Ap, Sp, og SV vil alle svekke dagens kartleggingssystem. Ap og Sp-regjeringen vil “endre nasjonale prøver i dialog med partene”. Selv om det er uklart hva de mener med det, er det bekymringsverdig at de muligens vil ta bort viktige verktøy for både lærere, skoler og myndigheter.

Tillit

Høyre

Høyre er opptatt av å sikre institusjoner som leverer utdanning og forskning av høy kvalitet. Derfor leverte vi en strukturreform som gav sterkere universiteter og høyskoler.

Høyre er opptatt av å ha tillit til at institusjonene vet best selv hvordan de kan levere god utdanning og forskning, og hvordan de best skal organisere seg.

venstresiden

Ap og Sp-regjeringen forholder seg ikke til styringsmodellen hvor institusjonene selv bestemmer hvor de ønsker å ha campus.

Opposisjonen har fremmet forslag om å overkjøre blant annet Nord universitet i deres arbeid for å styrke campus Mo i Rana og satsingen på høyere utdanning på Helgeland. I Hurdalsplattformen slår Ap- og Sp-regjeringen fast at de vil “reetablere en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon på Nesna”.

Dette har vi gjort

Satset på lesing, skriving og regning

Vi har innført en lovfestet plikt til intensiv opplæring i lesing, skriving og regning fordi tidlig innstas er nøkkelen for å hjelpe de elevene som sliter med grunnleggende ferdigheter. Alle elever skal oppleve mestring i skolen, og det viktigste vi gjør da er å sette inn hjelp raskt til de elevene som begynner å henge etter.

Ny mobbelov

Høyre-regjeringen fikk på plass en ny mobbelov som setter eleven i sentrum, styrker barnas rettigheter og gir raskere hjelp. Det å gi barn en trygg og god barndom og oppvekst er det viktigste forebyggende tiltaket vi har.

Innført fraværsgrense i videregående skole

I 2016 innførte Høyre-regjeringen en fraværsgrense i videregående skole. Fraværet i videregående ble redusert med 27 prosent etter innføring av grensen, elevene er mer på skolen og oppnår bedre resultater. 

Fagfornyelse av lærerplanene

Solberg-regjeringen endret læreplanene i alle fagene på skolen. Med fagfornyelsen sørget vi for at flere fag ble mer praktiske og utforskende, og gir barn og unge mulighet til å være mer aktive og skapende. Høsten 2019 innførte vi også et nytt praktisk valgfag i ungdomsskolen som gir elevene en mer praktisk skole og et bedre grunnlag for valg av studieretning på videregående. 

Kompetansekrav for lærere

Solberg-regjeringen innførte kompetansekrav for lærere i norsk, matematikk og engelsk for å sikre at flere lærere er faglig oppdaterte og har nok fagkompetanse. Alle elever skal være sikre på at de blir undervist av en lærer i norsk, matte og engelsk som faktisk har studiepoeng i faget. Kompetansekravene har ført til at studenter med høyere gjennomføringsevne søker seg til lærerutdanningene, og flere lærerstudenter som fullfører utdanningen.

Masterutdanning for grunnskolelærere

Solberg-regjeringen innført en femårig masterutdanning for grunnskolelærere og skjerpet opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningen. Det er en viktig del av læreløftet som styrker lærerrollen og statusen til yrket.

SFO har blitt billigere for lavinntektsfamilier og gratis for foreldre barn med særskilte behov

Solberg-regjeringen reduserte foreldrebetaling for lavinntektsfamilier på SFO 1. og 2.trinn og innførte gratis SFO for elever på 5.-7.trinn med særskilte behov. Vi slo fast at maks 6 prosent av inntekten skal måtte brukes til å betale SFO. Vi har varslet også at vi ville innføre en egen rammeplan for SFO for å sikre et mer likeverdig tilbud over hele landet.

Storsatsing på videreutdanning av lærere

Solberg-regjeringen gav flere lærere muligheten til å oppdatere seg faglig. Fra 2013 til 2021 gav vi tilbud om videreutdanning til ca. 50 000 lærere, og nesten alle som tok videreutdanning mener de har blitt en bedre lærer av det. Lærerspesialistordningen vi innførte gir flere karriereveier for dyktige lærere slik at de ikke forsvinner ut av klasserommet.   

Masterutdanning innen karriereveiledning

Solberg-regjeringen la til rette for opprettelsen av en masterutdanning i karriereveiledning for å forbedre kvaliteten på rådgivningstjenesten i skolen. En god rådgivningstjeneste er viktig for at elever skal kunne ta gode valg.    

Løft for yrkesfagene

Solberg-regjeringen har løftet yrkesfagene. Vi gjorde det enklere å ta inn lærlinger gjennom økt lærlingtilskudd, innførte krav om lærlinger ved offentlige anbud og en egen merkeordning for lærebedrifter. De siste årene slo vi alle rekorder i antall læreplasser som er registrert siden målingene startet. I 2019 fikk omtrent 80 prosent læreplass mot 70 prosent i 2013 – dette i en tid hvor også antallet søkere som får læreplass steg hvert år.

Innført rett til påbygging til studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring

Solberg-regjeringen innførte rett til påbygging til studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring, og utvidet ungdomsretten fra 21 til 24 år for å tette hullet mellom ungdomsretten og voksenretten. Dette fordi det skal være enklere å bygge på utdanningen sin.