Solberg: – Jeg er opptatt av EU som freds- og demokratiprosjekt

Erna Solberg ble født inn i et delt Europa. I år markerer vi 32-årsjubileet for Berlinmurens fall. – Det er fremdeles én av de hendelsene som har preget mitt virke som politiker mest.

– Etter murens fall ble et delt Europa til et samlet Europa. EF ble til EU. Og det europeiske fellesskapet fikk blomstre. Med felles verdier – som demokrati, rettsstat og menneskerettigheter – som fundament. Kampen for disse verdiene pågår fortsatt, sa leder Erna Solberg da hun talte til Høyres sentralstyre søndag 7. november.

Hun er opptatt av at vi ikke skal ta det europeiske samarbeidet for gitt. Generasjoner har tross alt vokst opp etter murens fall.

– Vi må fortsatt bekjempe totalitære ideologier og angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Vi må vedlikeholde våre fellesskap, våre verdier og våre allianser med andre. Og vi må bekjempe hat, frykt og motsetninger og bygge opp under toleranse, frihet og menneskerettigheter, sier Solberg.

Mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre

– Norge er ikke tjent med en verden der stormaktrivalisering rår. Små land havner i skvis når omgivelsene består av maktkamp, sier Solberg.

Hun mener at et felles, overordnet rammeverk er viktig i vår egen hverdag som et lite land, hvor vi risikerer å bli stående mellom sterkere stater.

– Alle tjener på samarbeid, men de som tjener mest på det er små land uten militær og økonomisk kraft til å stå alene. Og folk og bedrifter som bor i disse landene.

Derfor mener Solberg at EØS-avtalen er grunnleggende positivt for et lite land som Norge. Samtidig vet vi at globale utfordringer krever internasjonale løsninger.

– Vi trenger et Europa der landene tar felles ansvar og samarbeider når de står overfor felles utfordringer – enten fordi de er komplekse – som migrasjon. Eller fordi de er grenseoverskridende – som klimaendringer og havforurensning.

– Jeg håper den nye regjeringen vil fortsette å føre en aktiv europapolitikk som bidrar til samarbeid og et sterkere europeisk fellesskap. Men jeg er ikke helt sikker, legger hun til.

Veien til klimakutt går gjennom internasjonalt samarbeid

Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget vårt på spill og truer fremtidig velferd og vekst.

– De menneskeskapte klimaendringene er det største problemet verden står overfor, sier Solberg.

På Høyres vakt har utslippene gått ned. I dag har vi de laveste utslippene siden 1992, og ferske tall fra SSB viser 3,5 prosent nedgang i klimagassutslippene fra 2019 til 2020. I samme periode har vi blitt flere mennesker og den norske økonomien har mer enn doblet seg.

– Dette er kjernen i høyres klimapolitikk; vi kutter klimagassutslippene, ikke samfunnsutviklingen, sier Solberg.

– Men klimaendringene kjenner ikke landegrenser. Det er en global utfordring som krever globale løsninger. Derfor går veien til klimakutt gjennom internasjonalt samarbeid, legger hun til.