Skattesystemet må gi mer kraft

Regjeringen strøk på første test. Høyre klarer ikke å rette alle regjeringens feil i vårt alternative budsjett, men vi jobber nå med å finne alternative innretninger som gir mer kraft og mindre skade.

Nikolai Astrup på plattform
Nikolai Astrup på besøk hos Hywind Tampen tidligere i år.
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Det er for tiden lite å glede seg over. Krig i Ukraina, inflasjon, økte renter, mulig resesjon og en global energikrise er umiddelbare, store utfordringer som må løses her og nå. Samtidig har vi denne sommeren fått en kraftig påminnelse om at politikere ikke bare kan reagere på det som skjer, men i tillegg må løse utfordringene vi som samfunn møter på sikt. 

Nylig la Verdens Naturfond frem en rapport som anslår at 70 prosent av verdens artsmangfold er forsvunnet siden 1970. Hvis denne trenden fortsetter er det en eksistensiell krise, noe vi snakker altfor lite om, og gjør for lite for å bremse. Klimaendringene vil bidra til å forsterke tapet av biologisk mangfold.

Tre kriser vi må løse

Denne sommeren har vi opplevd at klimaendringene nå er sterkere og mer synlige, og de kommer langt tidligere enn det selv klimaforskere har trodd. Vi har hatt ekstrem tørke på tre kontinenter samtidig. Deler av USA har vært rammet av den verste tørken på 12 000 år, og i uttørkede elveleier ble det funnet dinosaurspor som antakelig aldri før er sett av mennesker – rett og slett fordi det har vært vann i elvene så lenge menneskene har vandret på jorden. Kina er nå inne i sin andre ekstreme tørkeperiode for året. Samtidig har Pakistan opplevd den verste flommen noensinne, som la over 30 prosent av landarealet under vann, og utløste en humanitær katastrofe som rammet 33 millioner mennesker. 

Når det gjelder energi-, klima- og naturkrisene, er det ikke noe enten eller. Vi må løse alle tre. Det finnes ikke noe annet alternativ. Her hjemme har vi gode forutsetninger for å bidra, og de årlige statsbudsjettene er blant de viktigste verktøyene vi har. 

Regjeringen strøk dessverre på sin første store test. 

Norge trenger mer kraft

Et virkemiddel som bidrar til å løse både noen av de kortsiktige og de langsiktige utfordringene, er å bygge ut vesentlig mer fornybar kraftproduksjon så raskt som mulig. Mer kraft vil bidra til lavere priser, bedre forsyningssikkerhet og gjøre det mulig å gjennomføre et grønt skifte. Ikke minst har NVE påpekt at vi har behov for mer effekt i kraftsystemet vårt når mer uregulerbar kraft, som vind og sol, skal fases inn. 

Regjeringen fastholder at dette er et mål, men foreslår likevel å innrette kraftbransjens økte bidrag til fellesskapet på en slik måte at det effektivt stanser nye investeringer i effektutvidelser, pumpekraftverk og nye kraftverk. Når bransjen påpeker dette, blir den beskyldt for å bløffe. På seg selv kjenner man andre.

Vi er mange som har stilt spørsmål til regjeringen om hvilke konsekvenser de foreslåtte endringene har på investeringene i ny kraftproduksjon og effektutvidelser. Svarene vi har fått, tyder på at regjeringen verken har gjort grundige beregninger eller utredninger av dette sentrale spørsmålet. De har rett og slett foreslått å øke skattene med 30 milliarder kroner for kraftbransjen, dels med tilbakevirkende kraft, uten å forstå hvilke konsekvenser det vil ha. Ifølge Justisdepartementet, er regjeringens forslag om å øke skattene på vannkraft med tilbakevirkende kraft «nær Grunnlovens yttergrense». 

Alle skal på dugnad, unntatt staten

Alle erkjenner at det er behov for å finne inndekning for store uventede utgifter i statsbudsjettet, blant annet til strømstøtte og krigen i Ukraina, og at dette ikke kan finansieres gjennom økt oljepengebruk. Regjeringen har invitert til dugnad, der alle skal bidra bortsett fra staten. Høyre er imidlertid helt enige i at kraftbransjen kan og må bidra mer, i en tid der kraftprisene har vært helt ekstreme. Men djevelen ligger i detaljene. Og det er der regjeringen går seg vill.  

Når regjeringen velger å innføre en merskatt på topplinjen til kraftselskapene, får det helt andre konsekvenser enn om du legger merskatten på bunnlinjen. Det er grunnen til at EU har styrt unna den modellen regjeringen nå velger. 

Et høyprisbidrag som gjør investeringer i effektutvidelser ulønnsomme, og samtidig svekker selskapenes incentiver til å disponere kraftressursene på en samfunnsmessig rasjonell måte, er ingen god måte å skattlegge på. I verste fall bidrar det til å forlenge kraftkrisen og svekke forsyningssikkerheten i en tid der vi trenger den som mest. I tillegg er det utvilsomt slik at det blir vesentlig mindre kapital tilgjengelig til nye investeringer i kraftproduksjon.

Vindkraftselskapene opplever også en kraftig skatteskjerpelse. Den foreslåtte grunnrenteskatten for vindkraftselskapene er ikke nøytral. Verdien av negativ grunnrente kommer ikke til utbetaling med en gang, men fremføres mot fremtidig positiv grunnrente. Det kan tyde på at departementet selv tviler på om det er noen grunnrente å hente inn. Når ferdigstilte prosjekter ikke får skattemessig fradrag i grunnrenten for historiske investeringer, men i stedet kraftig økt skatt, betyr det at evnen til å betjene gjelden i selskapene blir vesentlig forverret. Mange av vindkraftverkene i Norge selger strømmen sin på lange kontrakter til faste, lave priser. Disse har ingen superprofitt fra de skyhøye strømprisene vi ser nå. Sjefen i Finans Norge, Idar Kreutzer, påpekte i finanskomiteens høring 17. oktober at flere selskaper nå risikerer å gå konkurs hvis forslaget ikke endres. 

Kraftbransjen må bidra, men…

Det har vært et godt prinsipp i norsk forvaltning at vi utreder først og vedtar senere. Det er det gode grunner til. Her forsøker regjeringen seg på en snarvei. Høyre er helt enige i at kraftbransjen må bidra mer i den situasjonen vi står i. Men det må gjøres på riktig måte. Innretningen på regjeringens skatteforslag bidrar paradoksalt nok verken til å løse energikrisen, som henger tett sammen med inflasjonen og krevende tider for norske bedrifter og husholdninger, eller det grønne skiftet som nå må skyte fart. 

Regjeringen svarer på alle innvendinger med at alternativet er å rasere velferden. Det er useriøst. Alternativet er å ta innvendingene på alvor. Kraftbransjen må bidra mer nå. Det er ikke økt skatt i seg selv som er problemet, men at skattene er innrettet slik at de motvirker våre felles mål om mer tilgjengelig kraft og effekt i kraftsystemet vårt. Høyre klarer ikke å rette alle regjeringens feil i vårt alternative budsjett, men vi jobber nå med å finne alternative innretninger som gir mer kraft og mindre skade.