Høyre vil gi psykisk helsehjelp som hjelper
Flere sliter psykisk. Nå legger Høyre frem sin egen plan med en lang rekke konkrete tiltak for å sørge for at den psykiske helsehjelpen blir bedre.
– Altfor mange med psykiske helseplager får ikke hjelpen de trenger. Kapasiteten må opp, ventetidene må ned og flere må få hjelp som faktisk hjelper, sier Høyres leder Erna Solberg.
Sammen med helsepolitikerne Tone Wilhelmsen Trøen (H) og Sandra Bruflot (H) har hun lagt frem Høyres plan for bedre psykisk helse. Målet med den 46-sider lange planen som inneholder en rekke konkrete tiltak, er at folk som har psykiske plager og lidelser skal få hjelp som hjelper.
– Det innebærer at pasienten får hjelp til å mestre psykiske helseplager og at helsehjelpen blir bedre tilpasset den enkelte pasient, med bedre oppfølging, større valgfrihet, mer informasjon og raskere behandling, sier helsepolitisk talsperson Tone Wilhelmsen Trøen.
Et økende problem
Psykiske helseutfordringer er utbredt og voksende. Angst og depresjon er lidelsene som rammer flest. 1 av 4 vil få en angstlidelse i løpet av livet og 1 av 5 vil bli rammet av depresjon
– Det er særlig grunn til å være bekymret for barn og unge hvor stadig flere oppgir at de opplever psykiske plager, sier Erna Solberg.
1 av 10 ungdommer har en spiseforstyrrelse, og annenhver kvinnelig student oppgir at de har psykiske helseplager.
– De aller fleste som trenger hjelp har heldigvis ikke behov for langvarig behandling. Hjelp som hjelper vil for de fleste være en lavterskeltjeneste uten henvisning, der en møter kvalifisert personell eller et digitalt hjelpetilbud, sier Tone Wilhelmsen Trøen.
Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner innen 2030
I Høyres plan foreslås en stor utrulling av et veldokumentert behandlingstilbud for de psykiske lidelsene som rammer flest (angst og depresjon). I dag er det omtrent 70 kommuner og bydeler som tilbyr Rask psykisk helsehjelp.
– Høyre vil at alle kommuner skal ha et slikt tilbud innen 2030. I mindre kommuner der befolkningsgrunnlaget ikke legger til rette for et robust fagmiljø, foreslår vi at kommuner går sammen om å opprette og drifte tilbudet, forklarer Trøen.
For å fange opp barn og unge tidligere vil Høyre også starte forsøk med utvikling og opprettelse av Rask psykisk helsehjelp-ung, med styrket kunnskap om sosiale medier, mobbing og familie.
– Hvis flere får hjelp gjennom lavterskeltilbud fremfor at de må legges inn med alvorlig sykdom, er det bra. Vi kan ikke la mindre problemer få vokse seg så store at flere må inn i spesialisthelsetjenesten, sier Solberg.
Fem store utfordringer
I Høyres plan pekes det særlig på fem hovedproblemstillinger som trenger nye og gode politiske løsninger:
- Mange med psykiske plager oppsøker ikke hjelp
- Mange som ber om hjelp, får det ikke
- De som får hjelp, får det ofte for sent
- Mange blir kasteballer i systemet
- Det er ikke all hjelp som gir effekt
– Hjelpetilbudet må trappes opp, for alt fra lavterskeltilbud til psykisk helsevern, sier Tone Wilhelmsen Trøen.
Noen av Høyres tiltak for bedre psykisk helse:
Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner
“Rask psykisk helsehjelp” dekker et behandlingstilbud som lenge manglet i Norge, og er et lett tilgjengelig kommunalt tilbud til personer over 16 år, med angstlidelser, depresjon og søvnproblemer. I dag er det kun rundt 70 kommuner og bydeler som har etablert Rask psykisk helsehjelp, dette til tross for at man vet at det hjelper for over 60 prosent av dem som går i behandling. Høyre vil at alle kommuner skal tilbud om rask psykisk helsehjelp.
Oppbygging av kapasiteten i døgnplasser og polikliniske plasser
Høyre mener at hjelpetilbudet må løftes over hele linjen – for alt fra lavterskel hjelp til helsehjelp psykisk helsevern. Døgnkapasiteten i psykisk helsevern må økes både innen psykisk helse for barn og unge (PHBU) og i voksenpsykiatrien (VOP). Vi foreslår en økning i tråd med den ferske framskrivingsmodellen for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling som er utarbeidet av helseforetakene.
Utvide barne- og ungdomspsykologien til 25 år
Barne- og ungdomspsykiatrien har ansvar for utredning og behandling av barn og unge frem til man er 18 år. For å sikre at unge som trenger spesialisert helsehjelp ikke må starte et nytt behandlingsforløp i voksenpsykiatrien i en sårbar alder, vil Høyre utvide aldersgrensen i BUP til 25 år. Vi mener det kan gi ungdom med behov for langvarig oppfølging mer kontinuitet i behandlingen og bedre forutsetninger til å mestre egen hverdag.
ACT og FACT-team etableres mellom alle DPS’er og kommuner
Mange som er syke og trenger hjelp, møter et system som er så komplekst at man ikke klarer å be om hjelp. Høyre mener det er viktig å bygge et lag rundt de mest sårbare pasientene og foreslår å opprette ACT- og FACT team i hele landet der det er grunnlag for det, slik at pasientene opplever at tjenestene opptrer som et team rundt dem.
Systematisk selvmordsforebyggende arbeid i skolene
Høyre vil stille krav til at skolen benytter forebyggingsprogrammer som har dokumentert effekt mot selvskading og selvmord, gjennom at YAM tilbys på alle skoler.
