Høyre vil sikre bedre psykisk helsehjelp
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT) viser en sterk vekst i psykiske plager og lidelser blant studenter.
Så mye som én av tre studenter kan ha en psykisk lidelse. Høyre vil styrke den psykiske helsehjelpen til barn, unge og studenter, gjennom å utvide lavterskeltilbudet.
– Det er svært bekymringsfullt at så mange studenter sliter psykisk og at tallene er økende. Vi må sikre bedre psykisk helsehjelp. Kapasiteten må opp, ventetidene ned, og flere må få hjelp som hjelper, sier talsperson for psykisk helse i Høyre, Sandra Bruflot.
Undersøkelsen blant 10 000 studenter viste at 4 av 10 kvinner og 1 av 4 menn oppfyller kriteriene for en pågående psykisk lidelse, hvor depresjon og angst er det vanligste.
– Studietiden byr på noen særlige utfordringer og det er viktig at det finnes tiltak rettet mot denne gruppen som et supplement til det ordinære helsetilbudet. Høyre vil fortsette satsingen på lavterskel velferdstilbud for studenter og tiltak som gjør det enklere å håndtere studiehverdagen, sier utdanningspolitisk talsperson i Høyre, Kari-Anne Jønnes.
Trang studentøkonomi er en utfordring for mange i møte med økte priser og kostnader, og tidligere SHOT-undersøkelser viser at studenter som har økonomiske vansker har dårligere helse og lavere akademiske prestasjoner.
– For mange er det aller viktigste å få god tilgang på psykisk helsehjelp når de trenger det, men vi ser og at økonomien spiller inn. Høyre mener at studentene som ønsker det skal få mulighet til å øke studiestøttens låneandel med opp til 40 000 kroner i året. Det kan gjøres umiddelbart, og hjelpe mange å håndtere trange økonomiske tider, sier Jønnes.
Høyre la før sommeren frem vår plan for å sørge for at den psykiske helsehjelpen blir bedre. Psykiske helseutfordringer er utbredt og økende. Høyres plan inneholder en rekke konkrete tiltak. Målet er at folk som har psykiske plager og lidelser skal få hjelp som hjelper.
– Det er særlig grunn til å være bekymret for barn og unge hvor stadig flere oppgir at de opplever psykiske plager. Hjelp som hjelper vil for de fleste være en lavterskeltjeneste uten henvisning, der en møter kvalifisert personell eller et digitalt hjelpetilbud, sier Bruflot.
Tiltakene Høyre foreslår i planen for å styrke innsatsen for bedre psykisk helsehjelp inneholder en rekke konkrete forslag som vil bidra til forebygging, hjelp og behandling for alle, men mange som utvikler psykiske lidelser opplever plager allerede i ung alder. Derfor er det ekstra viktig å ta grep tidlig.
– Hvis flere får hjelp gjennom lavterskeltilbud fremfor at de må legges inn med alvorlig sykdom, er det bra. Vi kan ikke la mindre problemer få vokse seg så store at flere må inn i spesialisthelsetjenesten, sier Bruflot.
For å fange opp barn og unge tidligere vil Høyre også starte forsøk med utvikling og opprettelse av Rask psykisk helsehjelp-ung, med styrket kunnskap om sosiale medier, mobbing og familie.
– Det er viktig at helsehjelpen kommer tidlig inn og hjelper til med å forebygge og håndtere utvikling av psykiske plager. Høyre mener at et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre fremover er å rulle ut “rask psykisk helsehjelp” til alle kommuner, sier Bruflot.
Noen av Høyres tiltak for bedre psykisk helse:
- Sikre gode lavterskeltilbud målrettet mot studenter
Helse- og velferdstilbudene som studentsamskipnadene tilbyr er viktige og lett tilgjengelige tjenester som bidrar med hjelp, veiledning og behandling på en rimelig og god måte til tusenvis av studenter.
- Forebygging – og gode studentmiljøer
Kunnskap om psykisk helse er like viktig som kunnskap om fysisk helse. Den forebyggende innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor studentene er og starte før de blir studenter. I studietiden må samskipnader og institusjoner bidra til et trygt, godt og inkluderende studentmiljø med gode muligheter for deltakelse i frivillighet og foreningsliv. - Digitalt hjelpetilbud
Høyre vil sikre et godt digitalt psykisk tjenestetilbud med mål om forebygging og tidlig behandling av psykiske lidelser. De aller fleste som trenger hjelp har heldigvis ikke behov for langvarig behandling. Hjelp som hjelper vil for de fleste være en lavterskeltjeneste uten henvisning, der en møter kvalifisert personell eller et digitalt hjelpetilbud. Hjelpetelefoner, chattjenester og digitale møteplasser er viktige og lett tilgjengelige lavterskeltilbud som når svært mange. - Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner
“Rask psykisk helsehjelp” dekker et behandlingstilbud som lenge manglet i Norge, og er et lett tilgjengelig kommunalt tilbud til personer over 16 år, med angstlidelser, depresjon og søvnproblemer. I dag er det kun rundt 70 kommuner og bydeler som har etablert Rask psykisk helsehjelp, dette til tross for at man vet at det hjelper for over 60 prosent av dem som går i behandling. Høyre vil at alle kommuner skal tilbud om rask psykisk helsehjelp. - Innføre rett til vurdering og møte med fagperson innen tre uker ved henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), samt utvide BUP til 25 år
Barne- og ungdomspsykiatrien har ansvar for utredning og behandling av barn og unge frem til man er 18 år. For å sikre at unge som trenger spesialisert helsehjelp ikke må starte et nytt behandlingsforløp i voksenpsykiatrien i en sårbar alder, vil Høyre utvide aldersgrensen i BUP til 25 år. Vi mener det kan gi ungdom med behov for langvarig oppfølging mer kontinuitet i behandlingen og bedre forutsetninger til å mestre egen hverdag. - Behandlingskapasiteten må økes.
Høyre mener at hjelpetilbudet må løftes over hele linjen – for alt fra lavterskel hjelp til helsehjelp psykisk helsevern. Døgnkapasiteten i psykisk helsevern må økes både innen psykisk helse for barn og unge (PHBU) og i voksenpsykiatrien (VOP). Vi foreslår en økning i tråd med den ferske framskrivningsmodellen for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling som er utarbeidet av helseforetakene.
