Bare 1 av 4 omvendte voldsalarmer er i bruk: – Må senke terskelen

Nye tall viser at bare en av fire voldsalarmer som politiet har til rådighet, er i bruk. Høyre mener Stortinget må se på reglene på nytt.

Mari Holm Lønseth
Mari Holm Lønseth er justispolitisk talsperson i Høyre. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

– I altfor mange saker er det offeret som tar ansvaret og belastningen det er å bære voldsalarm. Mange føler seg utrygge og er redde for at politiet ikke rekker å komme frem i tide etter at alarmen er utløst. Ansvaret for volden må plasseres der den hører hjemme; hos voldsutøveren, sier Høyres justispolitiske talsperson Mari Holm Lønseth. Hun og Høyre vil senke terskelen for bruk av omvendt voldsalarm.

En omvendt voldsalarm er altså en elektronisk bøyle som festes rundt ankelen til voldsutøveren, i motsetning til tradisjonell voldsalarm, som bæres av offeret. Hensikten er å sikre at voldsutøveren holder seg unna offeret etter å ha blitt ilagt besøksforbud eller andre restriksjoner.

– I noen saker betyr det at voldsutøveren må flytte til et annet sted i landet. Det er riktig at det er voldsutøveren som må flytte på seg, ikke at offeret må flytte og starte livet på nytt, sier Holm Lønseth.

Voldsalarm

Mer vold i nære relasjoner

I fjor ble 17 personer drept av en partner eller eks-partner. Kripos har ytret bekymring for økningen av vold i nære relasjoner, og i april innførte regjeringen nye regler som skulle gjøre det enklere å ta i bruk omvendt voldsalarm. Reglene ga politiet mulighet til å ta beslutningen selv, uten å måtte fremme saken for retten først.

Til tross for de nye reglene, skrev NRK i forrige uke at bare én av fire omvendte voldsalarmer brukes. Av de 300 alarmene politiet har til rådighet, var bare 70-80 alarmer i bruk. Til NRK sier politijurist Magnar Pedersen at omvendt voldsalarm kun kan brukes når alt annet er prøvd og gjerningspersonen er farlig. Ifølge Pedersen blir politiets beslutning om fotlenke ofte klaget inn for retten.

Høyre mener derfor at Stortinget må se på reglene på nytt. De vil undersøke om loven og rettspraksis hindrer at omvendt voldsalarm brukes nok.

– Vi må se på om terskelen for å gi omvendt voldsalarm er for høy. Det bør også bli enklere å pålegge en voldsutøver evigvarende kontaktforbud. Hensynet til offeret må vektlegges mer, sier Mari Holm Lønseth.