Støre-regjeringen svikter tryggheten i Oslo

Siden 2021 har ungdomskriminaliteten i Oslo økt med alarmerende 41 prosent. Høyre vil prioritere annerledes og sette inn støtet er behovet er størst, skriver Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide.

Av Erna Solberg (partileder i Høyre) og Ine Eriksen Søreide (stortingsrepresentant og toppkandidat for Høyre i Oslo)

Kriminaliteten øker på regjeringens vakt. De siste årene har ungdomskriminaliteten økt kraftig over hele landet. På landsbasis har det i perioden mellom 2021 og 2024 vært en økning på 32 prosent i antall anmeldte forhold der lovbryteren er mellom 10 og 17 år.

I Oslo er dessverre utviklingen enda mer alarmerende. Både den generelle kriminaliteten og ungdomskriminaliteten øker mer i Oslo enn i resten av landet:

Antall anmeldte forhold i Oslo har økt med nesten 30 prosent siden 2021, og ungdomskriminalitet har økt med 41 prosent. Aller verst er utviklingen hos den yngste aldersgruppen mellom 10-14 år, der økningen har vært på hele 70 prosent. 

I samme periode har oppklaringsprosenten i Oslo falt fra 35 til 31 prosent. Til tross for den voldsomme økningen i kriminaliteten, har det blitt færre politifolk i Oslo politidistrikt sammenlignet med oktober 2021 da Støre-regjeringen overtok.

Det er helt tydelig at Oslo-politiet ikke får ressursene som er nødvendig for å møte Oslos voksende kriminalitets- og hovedstadsutfordringer.

Samtidig har Støre-regjeringen prioritert å åpne 18 politikontorer i områder med lite kriminalitet og få mennesker. Samlet i regjeringsperioden har de brukt om lag 250 millioner kroner på gjenåpningen av politistasjoner som politiet selv ikke har bedt om. Regjeringen har også brukt beløp i hundremillionersklassen på å reversere domstolsreformen og gjenåpne passkontorer.

Støre-regjeringen har sovet på vakt og glemt det som burde være deres hovedfokus i justissektoren, nemlig å bekjempe kriminaliteten.

Stort samfunnsproblem

Det er to grunner til at økningen i ungdomskriminalitet er alvorlig: For det første går det utover tryggheten til folk i Oslo. Flere blir redde for å bli utsatt for kriminalitet selv, eller er bekymret når barna skal gå hjem om kvelden eller være i byen.

For det andre gir den økende ungdomskriminaliteten flere unge et dårlig utgangspunkt i livet. Ifølge en studie fra Oslo Economics i 2022, har unge som er straffet lavere sannsynlighet for å gjennomføre videregående skole. De har også økt sannsynlighet for å bli mottagere av sosialhjelp og uføretrygd.

Dette betyr ikke at vi skal unngå å straffe unge lovbrytere, men det viser at vi må ta utviklingen i Oslo og andre steder i landet på alvor. Ungdomskriminalitet er ett av mange områder som viser at Norge trenger en ny politisk kurs. For å ta tak i problemet må vi både forebygge ungdomskriminaliteten bedre, og reagere tydeligere når den skjer. 

Mer politi og forebygging

Noe av den viktigste forebyggingen er et synlig og tilstedeværende politi, men siden 2021 har det ifølge politiets bemanningsstatistikk blitt 300 færre politifolk i politidistriktene. Vi mener det er feil vei å gå i møte med økt kriminalitet. Senest i vårt alternative budsjett for 2025, som vi la fram i slutten av november, foreslo Høyre penger til å ansette 705 flere i politiet enn det Støre-regjeringen foreslo. 

Når politiet må prioritere knappe ressurser, blir ofte arbeidet med forebygging prioritert ned. I områdene rundt Oslo har vi dessverre sett flere eksempler på at politiets forebyggingsenheter for unge legges ned og nedbemannes som følge av Støre-regjeringens nedprioritering av politiet. Samtidig må politiet flere steder bruke de begrensede politiressursene på å bemanne nye politistasjoner der behovet er lite.

Her vil Høyre prioritere annerledes, og la politiet få prioritere kriminalitetsbekjempelsen der behovet er størst.

Strengere og raskere reaksjoner

Når straffbare handlinger er begått må de møtes med tydelige reaksjoner. 

Høyre har flere ganger foreslått nye tiltak for å reagere hurtigere og strengere, særlig mot gjengangere. Statistikken viser at knappe 2 prosent av gjerningspersonene under 18 år står bak nesten 20 prosent av de straffbare forholdene. I Danmark har de gjort noe så ressurskrevende som å fotfølge de mest aktive ungdomskriminelle. Vi mener at det er grunn til å lære av våre naboer i sør, og ønsker å sørge for én-til- én oppfølgning av unge i faresonen.

Vi har flere ganger foreslått og satt av penger til et hurtigspor i domstolene for unge lovbrytere, men også dette er et område der regjeringens arbeid går for sakte. Hvis unge lovbrytere raskere får en straff og reaksjon kan det hindre dem i å begå ny kriminalitet og bidra til å stoppe rekruttering til kriminelle nettverk.

Det er lett å bli bekymret i møte med den økende kriminaliteten. Men utfordringene kan løses. Legger vi bort symbolpolitikken og fokuserer på det vi vet fungerer, er det ingen grunn til at vi ikke kan få kontroll på kriminaliteten igjen. Det krever en ny kurs og en ny handlekraftig regjering som er villig til å prioritere politiet. Vi håper at velgerne gir oss tillit til å ta tak i utfordringene i 2025.