Fabrikken er stengt – hvor sender vi elevene våre?

Det er på tide å gjenreise den norske fagarbeiderdrømmen.

Av Erna Solberg (partileder i Høyre) og Mahmoud Farahmand (stortingsrepresentant og toppkandidat for Telemark Høyre)

I 2025 er det 120 år siden Norsk Hydro ble stiftet på Notodden. Dette skulle bli en stor og viktig milepæl i fremveksten av industrifylket Telemark. Siden den gang har generasjoner av kvinner og menn gått inn og ut av fabrikkene i regionen vår og bidratt til å bygge Norge slik vi kjenner det i dag.

I Telemark pleide det å være sånn at man kunne fullføre grunnskolen, reise til nærmeste industriområde, få en jobb, og leve et økonomisk forutsigbart og trygt liv de neste tiårene. Langs kysten kunne man dra på sjøen, se verden og komme hjem som både bereist og rik. I mange vestlige land drømmer man seg tilbake til denne tiden.

Men drømmen tilhører en svunnen tid, og det er mange grunner til det. Industrien har omstilt seg og blitt mer høyteknologisk. Det har blitt færre jobber som kan gjøres uten formell utdanning, samtidig som tjenesteytende sektor har vokst i viktighet og størrelse.

Utviklingen er ikke negativ i seg selv. Den har gjort arbeidsplassene mer lønnsomme og vi har færre «sliteryrker» enn før. Mange flere tar høyere utdanning og finner andre gode og stabile jobber. Medaljens bakside er at porten inn i arbeidslivet har blitt smalere for enkelte. Hva er løsningen for dem som tidligere dro til sjøs eller til fabrikken, uten noen særlig utdanning? Svaret må ligge i skolen.

Dette vil Høyre gjøre

Målet må være at vi gjennom skolen gir alle barn og unge en kompetanse de kan ta med seg ut i arbeidslivet. Langt fra alle trenger å ta høyere utdanning, men der grunnskolen var grunnplanken før, har videregående opplæring overtatt denne rollen i dag. Drømmen om å bli fagarbeider går gjennom fagbrev.

Heldigvis har en del av utviklingen gått riktig vei de siste tiårene. Økt gjennomføring av videregående og økt antall søkere til yrkesfag var to av Høyres viktigste prioriteringer i skolepolitikken da vi kom i regjering i 2013.

I dag fullfører 6000 flere elever videregående hvert år, og det er flere som søker yrkesfag enn studiespesialiserende. Det er bra, men vi kan gjøre mer for å løfte yrkesfagene.

Høyre har foreslått en rekke tiltak for å fortsette den positive utviklingen. Senest i vårt alternative budsjett for 2025 foreslo vi å starte jobben med å få et obligatorisk yrkesfaglig valgfag i ungdomsskolen. Det har dobbel positiv effekt: Det gir mer praktisk og variert undervisning i ungdomsskolen, og det kan øke rekrutteringen til yrkesfag.

I tillegg til å øke rekrutteringen, kan vi også gjøre yrkesfagutdanningen bedre og mer fleksibel. Vi kan blant annet sørge for bedre tilgang til læreplasser ved å øke lærlingtilskuddet, slik at flere bedrifter har råd til å ta inn en lærling.

Høyre har også støttet fleksible løp der man for eksempel tar større deler av utdanningen gjennom opplæring i bedrift. I de forsøkene man har gjort ser vi at flere fullfører, og at både elever og bedrifter er strålende fornøyd. På den måten gjør vi veien fra ungdomsskole til fagbrev litt kortere for mange.

Kommer man seg gjennom videregående opplæring og får et fagbrev, kan drømmen vi nevnte tidligere, nås – for behovet for fagarbeidere er stort. Ifølge SSB kommer vi til å mangle 100.000 fagarbeidere i 2035.

Allerede i dag oppgir 6 av 10 bedrifter at de har udekkede kompetansebehov og aller flest oppgir at de trenger folk med fagbrev. Tall fra OECD viser at 93 prosent av alle med yrkesfaglig videregående utdanning i aldersgruppen 25 til 34 år har jobb – her ligger Norge høyest av alle landene i undersøkelsen.

Med andre ord lever den norske fagarbeiderdrømmen selv om veien til mål er noen år lenger enn før. Men hvis drømmen skal bli en realitet for flere, må vi fortsette å løfte yrkesfagene – for uten fagarbeiderne stopper Norge.