Nei, Høyre vil ikke kutte i sykepengene. Vi vil redusere fraværet
Arbeiderpartiet og LO har bestemt seg for å bygge valgkampen sin på usannheter om Høyres politikk. Heldigvis blir ikke en løgn mer sann av å gjenta den.
Henrik Asheim
Høyres 1. nestleder og stortingsrepresentant (Akershus) Sist oppdatert: 8. august 2025 Ca. 3 minutter lesetid
Innlegget ble først publisert i Avisa Nordland
I et innlegg med tittelen «Sykelønnsordningen: Hvem kan vi stole på?» insinuerer LO og Arbeiderpartiet at Høyre vil kutte i sykelønna. Det føyer seg inn i rekken av usannheter fra venstresiden og LO om Høyres politikk.
Høyre er ikke for å kutte i sykepengene til arbeidstakere. Det har vi ikke vært på over 20 år, noe både Arbeiderpartiet og LO vet godt. Det betyr likevel ikke at Høyre bare vil sitte stille og se på at sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet øker.
Under Støre-regjeringen har sykefraværet i Norge vokst seg urovekkende høyt. Vi har nå det høyeste sykefraværet på 16 år, og har verdens høyeste sykefravær.
Det er både alvorlig for samfunnet som taper verdifull arbeidskraft, spesielt i omsorgsyrker hvor presset på de ansatte allerede er høyt, men også for den enkelte. Vi vet dessverre at veien tilbake til arbeidslivet etter lang tids sykemelding kan være krevende. For mange ender langtidssykemeldinger med at man faller ut av arbeidslivet. Det kan være en stor påkjenning for både en selv og de man forsørger.
Høyre mener derfor det er helt nødvendig med nye og kraftfulle grep for å redusere sykefraværet og få folk tilbake i jobb. Det tror vi er mulig å klare, uten å kutte i sykepengene folk får utbetalt.
Prioriteringer som kan endres
Det første vi må gjøre er å sørge for at gradert sykmelding blir den absolutte hovedregelen. Vi vet at veldig mange mennesker blir sykere av å bli hundre prosent sykemeldt, og dermed faller helt ut av arbeidslivet. Med graderte sykemeldinger vil vi legge bedre til rette for at man kan jobbe litt, selv om man kanskje ikke kan jobbe helt som normalt.
Det andre er å endre kostnadsfordelingen for sykepengene mellom NAV og arbeidsgiver, slik at arbeidsgivere får flere og bedre grunner til å tilrettelegge for å få langtidssykmeldte tilbake i jobb raskere. I praksis vil det bety at jobben betaler mer for langtidsfravær, mot at staten betaler mer korttidsfravær. Det er tross alt enklere for en arbeidsplass å tilrettelegge for en som venter på en hofteoperasjon, enn for en som har pådratt seg influensa.
Det tredje vi må gjøre er å sikre at det lønner seg for fastlegen å følge opp eller unngå sykmeldinger. I dag kompenseres fastlegene for å skrive ut sykmeldinger, men i liten grad for oppfølgingen. Det er en veldig merkelig prioritering som vi enkelt kan endre.
Sist, men ikke minst, så vil Høyre ha en egen sykefraværskommisjon som kan skaffe oss mer kunnskap om årsakene til det høye sykefraværet og hva som står i veien for å få folk raskere tilbake i jobb. Noe kan absolutt handle om endringer i holdninger og moral, men det kan også handle om helsekøer og effekter av koronaviruset. Skal vi klare å gjøre noe med sykefraværet som har økt som følge av pandemien, må vi rett og slett vite mer.
Trygghet i jobben er noe av det aller viktigste i hverdagen. Å være lenge borte med sykdom eller skader gir både usikkerhet og uro, i tillegg til den store belastningen et høyt sykefravær har for samfunnet. Derfor må vi snu det økende sykefraværet og strømmen ut av arbeidslivet som vi har sett under denne regjeringen.
Da trenger vi ikke mer prat eller flere slagord, men løsninger som får folk tilbake i jobb.
