Jo, elevene lærer for lite
Hvis færre hadde fryktet merkelappene «utdatert» og «gammeldags» og heller vært opptatt av forskning og dokumentasjon, hadde kanskje elevene lært mer på skolen.
Mathilde Tybring-Gjedde
Stortingsrepresentant, Oslo Sist oppdatert: 18. august 2026 Ca. 3 minutter lesetid
I Aftenposten 16. august påstår professorene Annette Hessen Bjerke og Kirsti Marie Jegstad at problemet ikke er at «elevene lærer for lite, men at de for ofte lærer uten å forstå». Jeg mener det er et feilslått læringssyn.
Forståelse er ikke et alternativ til faktakunnskap, det er resultatet av det. Forståelse og evneen til å se sammenhenger skjer når elever bygger faktakunnskap steg for steg i langtidshukommelsen, som de kan koble sammen på nye måter.
Rekkefølgen på læring er viktig. Nedprioriterer man faktakunnskap og forventer at nybegynnere skal forstå og drøfte før de har kunnskap, øker man forskjellene mellom elever som har mange bøker i bokhyllen hjemme, og elever som ikke har det.
La læreren styre
Jeg mener selvsagt ikke at elevene skal sitte ved pulten og pugge tilfeldige fakta mens læreren overfører sin kunnskap gjennom kjedelige monologer. Det er en stråmann.
Men det er et solid kunnskapsgrunnlag som viser at nybegynnere lærer best når undervisningen er lærerstyrt: der læreren eksplisitt forklarer, modellerer og driver veiledet øving sammen med elevene, før de gradvis går over til å utforske på egen hånd.
Kognisjonsforskning viser også at det er viktig at undervisningen har små og overkommelige steg for ikke å overbelaste elevenes arbeidsminne, og at elever får mulighet til å øve og repetere over tid.
Feil vi må lære av
Min bekymring er at viktigheten av lærerstøtte og den systematiske oppbyggingen av faktakunnskap er kraftig nedtonet i dagens skole.
Til og med Bjerke og Jegstad erkjenner i sitt innlegg at utforskende undervisning må gjennomføres i «passelig omfang og på riktig måte», men de reflekterer ikke over hvorvidt det er det som skjer i dag, eller hva «passelig» og «riktig» er. Samtidig sliter nå én av tre elever med grunnleggende lesing og regning.
Jeg mener at både vi politikere, Utdanningsdirektoratet og lærerutdanningene har gjort feil som vi må lære av. Det er derfor bekymringsfullt at det foreløpig er lite selvransakelse å hente i enkelte av fagmiljøene som har preget utformingen av norsk skole de siste 15 årene. Det er særlig et problem når metodebruken i lærerutdanningen fremstår for ensidig og nesten all utdanningsforskning er kvalitativ, uten måling av effekt.
Det er for eksempel påfallende at Bjerke og Jegstad ikke viser til noe forskning som underbygger at utforskende undervisning er «helt nødvendig». De bare hevder det.
Mer alene i klasserommet
Det er mange årsaker til utviklingen i norsk skole. Det er noen tunge samfunnstrender som slår innover skolen, blant annet mer sammensatte elevgrupper og sosiale medier, som har svekket elevenes konsentrasjon og utholdenhet. Samtidig gjør en presset kommuneøkonomi at lærerne står mer alene i klasserommet.
Det trengs større grep for å snu trenden. Tydeligere læreplaner, mer effektforskning og en uavhengig granskning av kvaliteten i lærerutdanningen er noen av dem.
Høyre ønsker en skole som bygger på kunnskap om hva som virker, med lærere som har tid til å undervise. Da vil elevene både lære og forstå mer.
