Barn får raskere hjelp
Nye ventetidstall viser at barn som trenger behandling for psykisk sykdom får raskere behandling enn før. Også ventetiden for voksne går ned.
Helsedirektoratet la i dag frem nye ventetidstall for 2. tertial 2018. Tallene viser at barn som har det vanskelig nå får raskere hjelp.
– Det er viktig for meg at barn og unge som har det vanskelig får rask og god hjelp. Da kan vi unngå at små problemer vokser seg store. Det gjør at barna får en bedre oppvekst, sier andre nestleder for Helsekomiteen på Stortinget Sveinung Stensland (H).
Ventetiden for barn innen psykisk helsevern har gått ned fire dager fra 2. tertial 2018 sammenlignet med samme tid i fjor.
– For alle foreldre som venter på hjelp til sine barn er det særlig to ting som er viktig: at man får hjelp så raskt som mulig, og at behandlingen er god. Vi vil jo at barna våre skal leve gode liv, sier Stensland som er fornøyd med regjeringens satsing på psykisk helse.
Også voksne venter mindre
Voksne som trenger behandling for psykiske sykdommer venter kortere enn for ett år siden.
To dager kortere ventetid innen psykisk helse kan bety mye, sier Stensland som trekker frem styrkede budsjetter, mer mangfold og sterkere pasientrettigheter som avgjørende for at den gode utviklingen skal fortsette.
Jobber for kortere ventetid
Gjennomsnittlig ventetid totalt sett var 58 dager. Det er en dag mer sammenlignet med samme tid i fjor, og kommer etter en periode med kraftig nedgang over flere år.
– I likhet med helseministeren er jeg ikke fornøyd med at ventetiden totalt sett går litt opp. Derfor er jeg glad for at Bent Høie har tatt opp utviklingen med helseregionene og understreket at vi forventer tiltak på de områdene hvor ventetiden øker, sier Stensland.
Han sier også at regjeringen jobber etter et mål om en gjennomsnittlig ventetid under 50 dager innen 2021.
– Siden 2013 har hardt arbeid fra de ansatte og bedre løsninger med mer mangfold i behandlingstilbudet redusert ventetiden med 13 dager. Det er en kraftig nedgang som har gitt mange mennesker raskere behandling, avslutter Stensland.
Høyres ti punkter for bedre og raskere behandling:
- Sikre trygge sykehus og bedre helsetjenester for alle, uansett hvor man bor i landet
- Innføre flere pakkeforløp etter modell av pakkeforløp av kreft, også innen psykisk helsevern
- Sykehusene skal i større grad styres etter kvalitetsmål og resultater for pasientene, og med mer åpenhet enn i dag
- Arbeide for å redusere unødig rapportering og skjemavelde, og forenkle hverdagen i sykehusene
- Ha bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus, der sykehusene utnytter hverandres kompetanse og kapasitet
- Sikre valgfrihet og mangfold og utvide fritt behandlingsvalg til nye områder
- Ha mer åpenhet om ventetider og gi pasientene bedre informasjon om rettighetene deres
- Øke bruken av avtalespesialister og ha bedre arbeidsfordeling mellom sykehus, poliklinikker og avtalespesialister
- Sørge for at det ansettes flere psykologer i kommunene og øke kompetansen på psykisk helse hos fastleger og øvrige tjenester
- Samarbeide mer med frivillige organisasjoner for å gi et bedre aktiviseringstilbud til personer med psykiske helseproblemer
