Bedre diabetesoppfølging
Høyre/FrP-regjeringen har nå for første gang lansert en nasjonal diabetesplan.
– Dette er et viktig steg i riktig retning for å bedre arbeidet meg å endre levevaner både hos personer som har diabetes, og i grupper av befolkningen med høy risiko for å utvikle diabetes, sier helsepolitisk talsperson i Høyre, Sveinung Stensland.
Diabetes er en av de vanligste folkesykdommene, hos både barn, ungdom og eldre. Mange er i risikosonen for å få det.
Planen skal blant annet bidra til at kvaliteten i fastlegenes diagnostisering og oppfølging av personer med diabetes økes og at ulikhet i helse og variasjon i behandling reduseres. Samtidig er det viktig at de som lever med diabetes får økt mestring og bedre egenbehandling, og at oppmerksomheten mot de med særlig utfordringer økes.
«Den som har diabetes, lever med sykdommen hele eller stor deler av livet. For noen er det ganske uproblematisk, for andre er det mer krevende. Diabetesplanen skal hjelpe personer med diabetes til å mestre hverdagen bedre, sier Stensland.
Bedre oppfølging av unge med diabetes
Ungdomstiden kan være ekstra utfordrende for de som har diabetes. Puberteten er fasen i livet hvor kroppen trenger mest insulin, men det er akkurat i denne perioden ungdommer med diabetes blir overført fra barneavdelingen til voksenavdelingen på sykehuset, der oppfølgingen blir mindre og foreldrene involveres i mindre grad. Det kan føre til dårligere kontroll med blodsukker, mangelfull medisinbruk og større helsevansker for ungdommene.
Regjeringen har derfor bedt Helsedirektoratet om å utvikle to veiledningsprogram. Et er rettet mot helsepersonell i barneavdelingene, slik at ungdom får oppfølging som er bedre tilpasset alderen deres, og tar høyde for de særskilte utfordringene unge med diabetes har. Det andre er rettet mot foreldre, og skal få dem til å passe ekstra godt på samtidig som de unge får økt selvstendighet og frihet.
-Med denne planen vil vi bidra til et bedre tilbud for alle personer med diabetes og spesielt i overgangen fra barn til voksen,» påpeker Stensland.
Bakgrunn:
Det finnes to hovedformer for diabetes, og strategien har tiltak for begge pasientgrupper. Diabetes type 1 (inntrer gjerne mens man er ung) skyldes, enkelt sagt, mangel på insulin og behandles med insulininjeksjoner. Diabetes type 2 kommer gjerne når man blir eldre, har mer sammensatte årsaker og behandles annerledes. Endringer i livsstil fungerer bra for å forebygge og bedre tilstanden. De fleste som rammes av diabetes i Norge har diabetes type 2.
