Arkivert artikkel

Fremtidens fiskeripolitikk

Høyre ønsker en fiskeripolitikk med fiskeren i sentrum som yrkesutøver, og en trygghet for fremtiden. Det skriver Stortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen i denne kronikken.

Stortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen (H) har skrevet denne kronikken.

Hvordan norske fiskerier og norsk fiskeripolitikk skal se ut i fremtiden diskuteres nå. Kvotemeldingen peker ut en fremtid med forenkling, og mer forutsigbarhet. Høyre ønsker en fiskeripolitikk med fiskeren i sentrum som yrkesutøver, og en trygghet for fremtiden.

De fleste som snakker om fiskeripolitikk snakker om hva vi skal oppnå på ryggen av fiskernes slit. Det er et vell av målsetninger, om distrikt og forvaltning og politikk, men sjelden rettes fokuset på hvordan en skal legge til rette for at fiskeren kan drive trygt, forutsigbart og lønnsomt. Det er jo selve grunnlaget for alle andre gode ønsker, og for at vi hver dag kan få til lands et høykvalitets eksportprodukt som hele verden etterspør.

Fiskeren er som bonden

En viktig del av en ny fiskeripolitikk, er derfor å øke forutsigbarheten for fiskeren. Fiskeren er som bonden, han høster ikke den dagen han sår, og investeringer med lang horisont, tjener både fiskerne, samfunnet og den bærekraftige forvaltningen av våre fiskeriressurser.

Fiskeriene må være lønnsomme. Ellers vil ingen drive med dem. Når en diskuterer hva vi skal bruke ressursen til er det viktig at dette ligger som forutsetning. Vi ønsker at fiskeren skal ha et godt utkomme, som gir stabil aktivitet og trygge fartøy. Derfor ønsker vi ikke at fiskeren skal ha det som bomulls-produsenten som får 4 øre av de 100 kronene du betaler for plagget. Fiskeren skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen. Det har vi lykkes med, og det er forutsetningen for å lykkes i fremtiden. Det gjelder også de som ikke har egen båt og kvote, men som jobber for andre. Lønnen deres er for en stor del som andel av fangstverdien (lott), så de er også en del av kvote-eierskapet.

En variert flåte gir mest lys i husene

Forutsigbarhet betyr stabilitet mellom flåtegruppene. Vi ønsker en variert flåte for å ha en struktur for alle dager. En variert flåte sikrer en flåte som fisker på alle ressurser i all slags vær, men også en flåte som tåler skiftende økonomiske og politiske vinder. Derfor skal vi ha fartøy i alle størrelser.
En variert flåte gir også aktivitet i hele landet. Noen steder ligger det til rette for sjarkfiske, andre ressurser må tas med ringnot, og atter andre med trål. En variert flåte gir mest lys i husene.

En variert flåte sikrer også råstoff til de som lager matretter av den runde fisken. Noen av oss fikser det sjøl, men for de fleste må fisken bearbeides før den havner i kjøkkenet verden rundt. Tørrfisk og klippfisk er like sentral i noen kulturer som juletorsken er her i vest. Men bearbeiding går langt videre enn det. Helsekost og legemidler kommer ut fra sjøen.

Klippfiskprodusentene bruker frosset råstoff og jevner dermed ut sesongen, og sørger for arbeid hele året. Tradisjonell filetindustri leverer alt fra råstoff for fiskekaker til den skreien kokken i Paris serverer sine blaserte gjester. Pelagisk sektor (sild, makrell, kolmule etc.) har kanskje noen av de mest imponerende bearbeidingsgradene, spesielt på sild, men også på kolmule hentet vest av Irland og bearbeidet til sildemel og oljer langs kysten i Norge.

Vi tjener på frihandel

Det er sentralt at fiskeripolitikken legger til rette for bearbeiding av fisk i Norge, det skaper arbeidsplasser og skatteinntekter.

Du kan høre mange, spesielt på Nei til EU-siden som sier at fisken vår vil de ha uansett. Men det er klart at vi trenger bedre, ikke dårligere markedsadgang for norsk fisk. For hver fisk vi selv spiser, eksporterer vi 30, som rund fisk og som bearbeidet sjømat. Derfor er målsetningen å bedre markedsadgangen, redusere tollen og fjerne tekniske handelshindre som gjør vår eksport vanskeligere og mindre lønnsom. Vi tjener på frihandel.

Uten bærekraft, ingen fangst

Samtidig er det viktig at fiskeriene er bærekraftige. Uten bærekraft, ingen fangst. Det betyr at det må satses på lavere utslipp også i denne sektoren. Fra neste år kommer det CO2-avgift også i fiskeriene, som hittil har sluppet unna. Den blir ordnet med en kompensasjonsordning der du får tilbake det innbetalte basert på fangst. Da vil de som slipper ut mye per kg fisk måtte betale, mens de som slipper ut lite vil tjene på det. Dette vil føre til reduserte utslipp og at ny, utslippsreduserende teknologi vil bli lettere å få inn i fiskeriene.

Som alltid tror vi fiskerne vil ta utfordringen.