Gode lærere er viktigere enn mange lærere
Etter fire år med borgerlig styre, er norsk skole på vei i riktig retning. Elevene lærer mer, er mer til stede og flere fullfører videregående skole.
Vi har likevel fortsatt en jobb å gjøre. Fremdeles er det for mange elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt nok. Mellom 15 og 20 prosent av elevene går ut av grunnskolen med så svake ferdigheter at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning og arbeidsliv. Etter 10 års skolegang kan 10 000 elever stå i fare for ikke å kunne skrive en fullverdig og god jobbsøknad.
Forskning viser at hvis vi setter inn tiltak tidlig i opplæringsløpet, så vil det ha høyere effekt på elevenes læring og personlige utvikling enn tiltak senere i opplæringsløpet. Og vi er bekymret for at gapet mellom elever som har forventet lese- og regneutvikling og de som ikke har det, vil øke for hvert år vi venter med å sette inn tiltak. Derfor blir Høyres viktigste sak i neste periode et løft for tidlig innsats.
Allerede i mars i år la jeg frem stortingsmeldingen Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. I dag debatteres den i Stortinget. Lærelyst-meldingen markerer startskuddet for arbeidet med å innfri et løft for tidlig innsats. I meldingen foreslår regjeringen blant annet at skolene skal ha en plikt til å sette inn tidlig innsats med en gang elever blir hengende etter. På mange skoler gjøres dette allerede i dag ved at elevene tas ut til intensivopplæring i mindre grupper for en kort periode. Men med vårt forslag skal det ikke lenger være tilfeldig om elevene får ekstra hjelp. Med vårt forslag vil alle skoler ha plikt til å sette inn tiltak når eleven trenger det – ikke når det er for sent.
De fleste tiltakene i meldingen vil få tilslutning. Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske kritiserer likevel regjeringen for at Lærelyst-meldingen ikke omtaler hvordan vi skal få flere lærere. Han hevder til og med at det har blitt færre lærere på tross av at regjeringen og samarbeidspartiene har bevilget penger til nettopp flere. Det kan jo bero på en misforståelse, eller det kan bety at Trond Giske i sedvanlig stil ser bort fra fakta fordi det nærmer seg en valgkamp.
Svært lite tyder på at klassestørrelse i seg selv er det viktigste for hvor mye elevene lærer. Snarere er gode lærere viktigere enn mange lærere. De aller fleste er likevel enig om at hvis vi skal få til et løft for tidlig innsats – hvis det rent praktisk skal være mulig å få til f.eks. intensivopplæring i grupper – så trenger vi flere lærere på de laveste trinnene.
Nettopp derfor har regjeringen sammen med Venstre og KrF allerede bevilget 1,3 milliarder kroner til flere lærere på 1.-4.trinn, og tallene viser det motsatte av hva Giske hevder. På tross av en kraftig vekst i antallet elever på disse trinnene, har gruppestørrelsen for de yngste elevene på 1.-4.trinn har gått ned. Det blir med andre ord færre elever per lærer.
Arbeiderpartiet slåss i sin regjeringsperiode med nebb og klør mot SVs forslag om en nasjonal lærernorm. Etter å ha vinglet i skolepolitikken i fire år, er partiet nå klare til å gå til valg på et lærerforslag som tillitsvalgte lærere kaller «bleikt». Det spørs om velgerne lar seg overbevise av det.
Foran kommunevalget i 2015 lovet partileder Jonas Gahr Støre at Ap skulle innføre en lese-, skrive-, og regnegaranti gjennom å ansette flere lærere «i alle kommuner der Arbeiderpartiet har innflytelse». Nå har Ap ordføreren i over 200 av landets 426 kommuner. Til tross for løftet Gahr Støre gav, viser en oversikt som TV2 har utarbeidet, at APs ordførere er dårligst i klassen til å bruke midlene det borgerlige flertallet har bevilget til å faktisk ansette nye lærere. Så mye er altså Støres løfter verdt.
Sist Høyre hadde kunnskapsministeren gjennomførte vi Kunnskapsløftet. I denne perioden har min viktigste jobb vært å gjennomføre Lærerløftet. Det innebærer en tredobling av antall videreutdannede lærere og en helt ny 5-årig mastergrad som løfter både lærernes kompetanse, status og ikke minst lærernes startlønn.
I neste periode skal Høyre i regjering gjennomføre et løft for tidlig innsats. Skole har lenge vært Høyres viktigste valgkampsak og 2017-valget er intet unntak. Arbeiderpartiet har i mange år snakket om at de skal komme på banen i skolepolitikken. I praksis har det blitt med ordene.
Innlegget ble først publisert hos VG den 13.06.2017
Les mer om Høyres skolepolitikk her.
