Høyre vil ha slutt på dårlig spesialundervisning
To tredeler av videregåendeelevene som trenger ekstra hjelp i undervisningen blir tatt ut av klasserommet. Dette mener Høyre det må bli en slutt på.
De elevene som trenger å være en del av det faglige og sosiale felleskapet aller mest blir nå satt i egne klasserom. Der går de glipp av den faglige og sosiale utviklingen. Høyre mener dette er en gammeldags måte å organisere spesialundervisningen på og at de som taper på det er elevene selv.
– Denne måten å organisere spesialundervisningen på rammer de elevene som trenger å være en del av det faglige og sosiale fellesskapet aller mest. Vi må bygge et lag rundt elevene, ikke ta dem ut av klasserommene, sier Høyres utdanningspolitiske talsperson, Kent Gudmundsen.
Antallet elever som får spesialundervisning varierer stort mellom fylkene
Det er store variasjoner mellom fylkene på hvor mange elever som mottar spesialundervisning, viser en ny rapport fra NIFU. Det er lite sannsynlig at det er et større behov for å ta elevene ut av klasserommene og inn i egne “spesialklasser” i noen fylker enn i andre fylker. Rapporten viser også at det er langt flere elever som mottar spesialundervisning på yrkesfagene enn det er på studiespesialiserende. En tredjedel av elevene med spesialundervisning er heller ikke tilknyttet et bestemt trinn. Dette gjør det enda vanskeligere for elevene å føle seg inkludert i klassen og på skolen.
– Det er alvorlig at elevenes postnummer kan avgjøre om du blir satt i egne spesialklasser og at det er så store variasjoner mellom fylkene. Forskning viser at elever som har tilhørighet i ordinære klasser oppnår bedre resultater enn de som havner i egne spesialklasser. Idealet må være at alle elever som trenger spesialundervisning kan få dette uten å bli satt i egne klasser. Denne rapporten viser at vi har en vei å gå for å nå dette målet, fortsetter Gudmundsen.
Høyre vil at hjelpen skal komme tettere på elevene
Elevene som mottar spesialundervisning i dag, får ofte dette av personer uten rett kompetanse. Det vil si at de elevene som trenger hjelp aller mest ikke får det. Det stilles ofte lavere forventninger til elever som har behov for spesialundervisning, og konsekvensene av dette er at elevene ofte blir hengende enda mer bak og faller utenfor det faglige og sosiale fellesskapet i skolen.
– Det farligste vi kan gjøre er å stille lavere forventninger til elevene fordi de trenger spesialundervisning. Det de trenger er litt ekstra hjelp og tilrettelegging av lærere med spesialisert kompetanse, ikke lave forventninger og undervisning av assistenter som ikke kan faget de skal undervise i. Det er å gjøre disse elevene en bjørnetjeneste som de til syvende og sist taper på, sier Gudmundsen.
Flere rapporter viser at den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjenesten) bruker for mye tid til å skrive sakkyndigrapporter, når tiden heller burde vært brukt på å hjelpe elevene. Nordahl-rapporten peker på at enkelte bruker opp mot 80 prosent av tiden på dette, mens andre evalueringer viser at enkelte bruker opp mot 50 prosent.
– PP-tjenesten må bruke mer tid sammen med elevene og hjelpe dem ute i klasserommene der elevene er, ikke på å skrive rapporter. De må jobbe forebyggende for å forhindre at små utfordringer som elevene opplever vokser seg til store problemer, hvor de til slutt blir satt i egne spesialklasser, fortsetter Gudmundsen.
Statsministeren og kunnskapsministeren skal legge frem nye forslag
Fredag 8. november lanserer statsminister, Erna Solberg og kunnskapsminister Jan Tore Sanner en ny stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. En av utfordringene i skolen i dag er nettopp måten vi organiserer det spesialpedagogiske tilbudet på.
– Jeg har store forventninger til den kommende stortingsmeldingen, og håper den kommer med konkrete tiltak for å gjøre spesialundervisningen bedre. Vi må ha en skole med like muligheter for alle, uansett hvilke utfordringer elevene har, avslutter Gudmundsen.
