Målrettet jakt på kunnskap

Vi får stadig nye og positive tegn på at vi er på rett vei i skolepolitikken, blant annet denne ukens PISA-resultater. 15 åringene som deltok i PISA- testen 2015 er de første som scorer over gjennomsnittet på alle tre fagområder i PISA. Det har ikke kommet av seg selv.

 

Helt siden Høyre fikk ansvaret for kunnskapspolitikken i 2001 har vi vært motoren i arbeidet for å få mer kunnskap i skolen. Allerede for 15 år siden gikk alarmklokkene i skole-Norge. For få elever lærte ikke grunnleggende ferdigheter på skolen, for mange droppet ut av videregående skole og for mange ble stående utenfor videre utdanning og arbeid. Derfor er noe av den viktigste sosialpolitikken en god skole som løfter alle elevene og som gir muligheter for alle.

 

Det vært viktig for oss å ta grep i skolen for å sikre at alle elevene kan nå sitt potensial. Internasjonale studier og nasjonale prøver er ikke noe mål i seg selv, men de er et viktig verktøy for å tilpasse skolen slik at vi er sikre på at vi får med oss alle og setter inn innsatsen der den trengs mest. Det er lærerne som har den største delen av æren for disse resultatene, og de fortjener en stor takk for den flotte innsatsen de har gjort i alle disse årene. Vi vet at den viktigste faktoren for elevenes læring er å møte en engasjert, motivert og faglig oppdatert lærer i klasserommet. Dem har vi heldigvis mange av i den norske skolen.

 

Vi har også stilt noen nye krav i skolen de siste årene. Vi har sagt at man må ha karakteren 4 i den enkleste matematikken fra videregående for å komme inn på lærerutdanningen, innført krav om at alle lærere skal ha fordypning i fellesfagene de underviser i og vi endrer lærerutdanningen til en 5-årig masterutdanning fra og med høsten 2017. Vi har også innført en fraværsgrense som sier at elevene i videregående skole ikke kan være borte mer enn 10 % uten gyldig grunn. Så langt viser tallene at fraværet i skolen også faller dramatisk og det betyr mer tid til læring.

 

I begynnelsen av desember så vi at Norske 5. og 9. klassinger hevder seg godt sammenlikning med andre land i matte og naturfag, mobbingen går ned, uroen i klasserommene går ned, frafallet i videregående skole har gått ned og vi ser at fraværsregelen har en effekt. Og nå fikk vi altså vite at norske 15-åringer for første gang ligger over gjennomsnittet i matte og naturfag, og at vi er blant de beste når det gjelder lesing.

 

Foreldrene, elevene, lærerne og fremtidige arbeidsgivere kan alle være fornøyd med retningen, men vi er ikke i mål enda. Fortsatt henger guttene nesten et skoleår etter jentene i lesing, selv om det er hos guttene den største forbedringen skjer. Skolen trenger fortsatt satsing på kunnskap og et løft for tidlig innsats slik at elever som sliter med å knekke lese-, skrive og regnekodene gjør det tidlig i skoleløpet. Vi må rett og slett legge til rette for en skolepolitikk som gir alle elver muligheten til å bli utfordret og nå så langt de kan – i et trygt skolemiljø med høy trivsel. Det må vi gjøre med den skolepolitikken vi vet virker.

 

 

 

Her kan du lese den Norske PISA-rapporten