Norske tiåringer leser best i Norden
Over halvparten av norske femteklassinger er på de to høyeste nivåene i leseferdigheter. Det viser de nyeste tallene fra leseundersøkelsen PIRLS. Bare Finland er bedre.
PIRLS-undersøkelsen (Progress in International Reading Literacy Study) kartlegger leseferdighetene til elever rundt 10-års alder. I Norge vil det si elever i 4. og 5. klasse på barneskolen.
– Siden 2011 har Norge fått flere elever i toppsjiktet, og færre elever på de laveste mestringsnivåene. De gode resultatene bekrefter inntrykket fra forrige PISA-undersøkelse, der norske 15-åringer også gjorde det svært bra i lesing, sier kunnskapsministeren.
Kunnskapsløftet fungerte
I 2011 var det 52 prosent av de norske tiåringene som lå over middels mestringsnivå. Nå viser tallene at denne andelen har økt til hele 58 prosent i 2016.
– De gode leseresultatene er ikke tilfeldige. Med innføringen av Kunnskapsløftet fikk vi mer fokus på grunnleggende ferdigheter. I tillegg har det vært en rekke nasjonale og lokale lesesatsinger, hvor både elever, lærere og foreldre er blitt engasjert. Det har rett og slett vært en formidabel lesedugnad i skolen som nå gir resultater, understreker Røe Isaksen.
Store kjønnsforskjeller
Det er store kjønnsforskjeller med stor gutteandel på lavt lesenivå. Bare seks prosent av jentene i 5. klasse er på lavt mestringsnivå. Kjønnsforskjellene er større i Norge enn i Danmark og Sverige.
– Dette bekrefter dessverre inntrykket av at guttene sliter mer enn jentene på skolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Tidligere i år satte regjeringen ned et utvalg som skal se på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Utvalget ledes av Camilla Stoltenberg.
– Vi trenger mer kunnskap om de økende kjønnsforskjellene. Jeg ser derfor frem til at utvalget skal komme med sin rapport, understreker Røe Isaksen.
Minoritetsspråklige leser bedre
PIRLS-undersøkelsen viser at minoritetsspråklige elever i Norge leser stadig bedre, og at forskjellene har minsket. For elever som “av og til” snakker norsk hjemme, har leseferdighetene økt med 18 poeng, som tilsvarer nesten et halvt skoleår.
Undersøkelsen viser at antall bøker i hjemmet og foreldrenes utdanningsnivå har større betydning for elevenes leseferdigheter enn om de snakker norsk hjemme. Undersøkelsen viser også at barn som har gått mer enn tre år i barnehage leser best.
Les mer om Høyres skolepolitikk her.
