Ny integreringspolitikk vedtatt
Tirsdag behandlet Stortinget integreringsforliket som Høyre inngikk sammen med Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i desember 2015.
– Det er en styrke ved norsk politikk at vi kan få til brede samarbeidsløsninger i saker som har stor, nasjonal betydning, sier Høyres parlamentariske leder Trond Helleland.
Tilstrømmingen av asylsøkere høsten 2015 slo alle rekorder, og totalt kom det i overkant av 30.000 asylsøkere til Norge i fjor. Dette er mer enn tre ganger så mange som var antatt at skulle komme i løpet av 2015. En slik situasjon innebar at hele mottakssystemet kom i en krise. Derfor var det helt avgjørende da et bredt flertall på Stortinget i november 2015 ble enige om en rekke innstramminger i asylpolitikken.
– Blant dem som kommer er det mange som vil få opphold. Vi må sørge for at disse så raskt som mulig blir integrert i det norske samfunnet, sier Helleland, og fortsetter:
– En god integreringspolitikk forutsetter en streng asylpolitikk. En god integreringspolitikk forutsetter at det er en god balanse mellom plikter og rettigheter, slik at de som får opphold her både får eget ansvar og bistand til det som integrerer. En god integreringspolitikk er også forutsetning for at vi skal lykkes i Norge, både som samfunn og de menneskene som har lagt ut på flukt, og endt opp her.
Det viktigste integreringsarbeidet handler om å lære seg norsk og komme seg raskt ut i jobb. Lærer ikke innvandrerne seg norsk, er det vanskeligere å forstå det norske samfunnet. Og enda vanskeligere vil det være å omgås andre i samfunnet, skape seg venner og nettverk der innvandrerne bosettes.
– Å ta i mot en innvandrerfamilie i sitt lokalsamfunn stiller krav til hele samfunnet, til staten, til kommunen, og til innbyggerne. Men først og fremst til innvandreren selv. Det er hun som skal lære seg språket. Det er hun som skal ta nødvendig utdanning eller skaffe seg en jobb, og en inntekt det går an å leve av og forsørge seg og sine, avslutter Helleland.