– Ambisjonen er enda kortere ventetider

– Vi skaper pasientenes helsetjeneste. Vi flytter makt og innflytelse fra systemet og behandlerne, og over til brukerne, pasienter og de pårørende, sa Høie.
Helseministeren fortalte landsmøtet at 2016 var et historisk år!

– Nå er det 80 000 færre mennesker i helsekø enn for fire år siden. Ventetidene er historisk lave, sa en stolt helseminister.

– For første gang er den nasjonale gjennomsnittlige ventetiden under 65 dager. Det skyldes dyktige ansatte som organiserer seg annerledes. Det skyldes styrkede pasientrettigheter og det skyldes en regjering som lar alle gode krefter bidra, sa Høie.

Helseministeren mener at 61 dager er bra, men ikke godt nok. Ventetiden må ytterligere ned. Hans ambisjonen er at i løpet av neste stortingsperiode skal ventetidene ned til under 50 dager i gjennomsnitt i hele landet, men helseministeren nøyet seg ikke bare med den ambisjonen.

– Det er utrolig viktig at sykehuset holder avtalene. Pasientene skal få en tid for undersøkelse eller behandling som de kan stole på.

Han viste til at i år vil alle sykehus for første gang bli målt på dette. Og at han ønsket at landsmøtet skulle gi et nytt løfte til pasientene.

– Innen utgangen av 2021 skal ikke bare ventetidene være kortere. Men sykehusene skal også holde 95 % av avtalene, sa helseministeren.

– Vi skal redusere ventetidene til sykehusene. Og vi skal redusere ventetidene i sykehusene. Slik skaper vi pasientenes helsetjeneste, sa Høie.

Pasientens helsevesen

Han understreket videre at selv om helse-Norge har dyktige ansatte, har de ikke eksamen i hvordan hver enkelt opplever sin helse.

– Men det trenger de heldigvis ikke. For det har pasienten selv, sa helseministeren.

– Sannheten er at ingen behandler kan hjelpe pasienten til å mestre eget liv, uten først å ta et skritt tilbake og spørre pasienten: “Hva er viktig for deg?”

Høie viste til helseregionen Vestre Viken hvor brukerutvalget reagerte på at legene stod oppreist og så ned på pasientene under visitten. Det gjorde det vanskeligere for dem å stille spørsmål, og de fikk ikke med seg alt legen sa.

– Da kom de på det som kanskje er årets største innovasjon i helse, sa Høie

– Nå må dere holde dere fast – det var en krakk. Brukerutvalget foreslo rett og slett at sykehuset skulle kjøpe inn oransje visittkrakker. At legene skulle sette seg ned under besøket – snakke med pasienten i øyenhøyde, smilte helseministeren.

Han fortalte at resultatene med krakken er veldig positive. Pasientene tør å stille de vanskelige spørsmålene. Og legene får høre viktig informasjon fra pasientene. Derfor tas krakken nå i bruk på flere sykehus.

Flere pakkeforløp

Høie fortsatte sin tale med å fortelle om de 28 ulike pakkeforløpene for kreftpasienter som regjeringen har innført.

– Pakkeforløpene viser at Høyres løsninger virker. De gir pasientene en slags billett gjennom helsesystemet. Det betyr at din reiserute er klar. Du vet hva du skal gjennom, når og hvor. Og du får med deg en pasientkoordinator som reiseleder, sa Høie.

Helseministeren fortalte så historien til Eva som fikk vite at hun hadde brystkreft. –To dager etter diagnosen fikk hun en kreftkoordinator ved Ahus. Så gikk det raskt. Legebesøk, undersøkelser og samtaler, fortalte Høie.

– Hun opplevde at systemet “snakket” sammen. Og det ga en enorm trygghet i en ellers usikker tid. Pakkeforløpene er en suksess, sa Høie.

Men han sa at han er ikke tilfreds før alle pasienter har samme opplevelse som Eva.

– Når vi vinner valget til høsten skal vi innføre pakkeforløp på flere områder. Ingen pasienter skal være kasteballer i helsesystemet. Høyres løsninger skal gi dem trygghet. Forutsigbarhet. Og mulighet til å mestre eget liv, sa Høie.

Behandling – ikke straff

Helseministeren viste så landsmøtet en kort film om Jenny Beate, en tidligere rusmisbruker, og kom med en innrømmelse:

– Jeg har endret standpunkt. Jeg har møtt veldig mange mennesker som er eller har vært narkotikabrukere. Jeg har også møtt mange aktive og engasjerte organisasjoner som jobber med narkotikabrukere. Høie sa at det er meningsløst at ungdom som er i en vanskelig situasjon og begynner med narkotika skal få et kriminelt rulleblad og større vanskeligheter med å skaffe seg arbeid og utdanning og at det verken hjelper dem eller samfunnet. Han mener dem som tas for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk først og fremst trenger å få oppfølging og en vei videre.

– Å bli tatt for narkotikabruk bør bli et vendepunkt. Det bør ikke være første av mange stopp på en kriminell løpebane. Etter dette landsmøte, håper jeg Høyres stemme er tydelig. Rusavhengige må få mulighet til å mestre eget liv. Rusavhengige trenger hjelp – ikke straff, sa Høie.

Leve hele livet

– Det er for store systematiske forskjeller i kvalitet i eldreomsorgen i norske kommuner.

Han fortalte om hvilke grep som alt er iverksatt for å kunne øke kvaliteten.

– Vi er i gang med et stort kompetanseløft. Om et par år vil mellom 20 og 30 000 ansatte i kommunehelsetjenesten ha fått etter- og videreutdanning, vi stiller tydelige krav til ledelse og vi utdanner flere ledere, vi har innført indikatorer som måler kvaliteten i eldreomsorgen, vi prioriterer bygging av flere nye sykehjemsplasser, og vi stiller krav om legemiddelgjennomgang på sykehjem, sa han.

Høie fortalte at dette er viktige tiltak, et godt fundament, men han mener det ikke er nok.

– Nå går vi et skritt videre, vi har startet arbeidet med en annerledes eldrereform – “Leve hele livet.” For det er selve livet det handler om. De helt grunnleggende tingene: God mat og gode måltidsopplevelser, få god helsehjelp som henger sammen, det å være sammen med andre og få dyrket sine interesser.

Helseministeren forklarte at reformen også skal handle om de pårørende som i dag ofte opplever å ta et større og større ansvar etter hvert som foreldrene blir eldre.

– Til slutt opplever de at ansvaret blir for stort – at de nesten blir desperate etter å skaffe en sykehjemsplass, sa Høie.

– Resultatene er ofte at en blir utslitt, frustrert, sint og har dårlig sannvittighet. Målet med denne reformen er at eldre kan mestre eget liv. Pårørende kan bidra uten å bli utslitt. Og de ansatte skal kunne bruke hele sin kompetanse, sa helseministeren.

Les mer om vår helsepolitikk her

Her kan du se talen