Norske 15-åringer i toppsjiktet i lesing
For første gang er norske elever bedre enn OECD-gjennomsnittet i både lesing, regning og naturfag.
– Mye tyder på at vi er på rett vei. Vi må takke lærere og rektorer for den viktige jobben de gjør, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, etter at det er klart at norske elever gjør det for første gang bedre enn OECD-gjennomsnittet i alle fagområdene PISA måler – lesing, matematikk og naturfag.
– PISA-undersøkelsen viser at mye går bra i norsk skole. Regjeringen vil fortsette satsingen på et godt læringsmiljø, og på å styrke de grunnleggende ferdighetene i skolen, legger han til.
Les gjerne: Høyres skolepolitikk
Matematikk
I matematikk er Norge blant de landene med størst fremgang siden forrige PISA-undersøkelse i 2012. Flere elever er på høyt nivå, samtidig som også færre er på lavt nivå – sammenlignet med 2012. Ifølge PISA har andelen elever på de laveste nivåene i matematikk gått ned fra 22 prosent i 2012, til 17 prosent i 2015.
– Regjeringen la i fjor høst frem en ny realfagsstrategi, og vi har innført flere timer i naturfag på barneskolen. PISA-resultatene viser at mye går riktig vei. Nå må vi jobbe for at enda færre elever skal havne på de laveste nivåene i matematikk og naturfag, understreker Røe Isaksen.
TIMSS-undersøkelsen, som ble offentliggjort 29. november, viste også en positiv utvikling i matematikk. Halvparten av de norske elevene på 5. trinn var på høyt eller avansert nivå. Svært få elever var på laveste nivå.
Kunnskapsløftet
I naturfag har resultatene vært stabile siden 2009, men det er en liten fremgang sammenlignet med 2006. Norge er et av bare to OECD-land som har hatt signifikant fremgang i naturfag i denne perioden. Fra 2009 til 2012 er resultatene stabile.
De norske elevene utmerker seg spesielt når det gjelder lesing. Her er 15-åringene i Norge blant de beste i hele OECD.
– Jeg mener det ikke er tilfeldig at det har vært en positiv utvikling i skolen. En viktig årsak er innføringen av Kunnskapsløftet, som ble vedtatt av Stortinget i 2004. Kunnskapsløftet la mer vekt på grunnleggende ferdigheter og hva elevene faktisk lærer, forklarer kunnskapsministeren.
Det er blitt betydelig mer arbeidsro i norske klasserom fra 2003 til 2015. I 2003 rapporterte hele 41 prosent av elevene om bråk og uro i timene, og i 2015 hadde denne andelen sunket til 25 prosent.
Les gjerne: PISA er viktig for norsk skole
Kjønnsforskjeller
Det er imidlertid fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing. Andelen gutter på de laveste nivåene er hele 21 prosent, mens andelen jenter er ni prosent.
– Det er grunn til å glede seg over de gode resultatene i lesing. Her har skolen lykkes med mye, men vi må jobbe videre for å gjøre også guttene til bedre lesere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Forskjellen i leseferdigheter mellom jenter og gutter er ifølge PISA 2015 et helt skoleår.
Les gjerne: Jenter flinkere på skolen
