Politireformen fortsetter

Den nye organiseringen av politiet ble ferdig i 2018. Det betyr at vi har fått færre og større politidistrikt og vi har fått nye lensmannskontorer med lengre åpningstider.

2019 blir et viktig år for politireformen. Da skal kvalitetsdelen for alvor gjennomføres og politiet skal fortsette å trenes opp til å jobbe på nye måter.

Reformen er helt nødvendig

– Noen sitter kanskje igjen med inntrykket av at politireformen kun handler om nedlagte passkontor og nye organisasjonskart. Det er feil. Politireformen er en kvalitetsreform. Vi har fått nye operasjonssentraler, vi har modernisert etterforskningen og de nye bilene har blitt til rullende kontor med nytt utstyr, sier justispolitisk talsperson Peter Frølich.

Politireformen er en av de største reformene av norsk politi i historien. 17 000 ansatte skal jobbe på nye måter omstille seg samtidig som de skal løse sitt samfunnsoppdrag. Det er krevende. Samtidig er reformen helt nødvendig.

– Når kriminaliteten endrer seg så må også politiet endre seg. Vi har hatt en økning på over 75 prosent når det kommer til seksuallovbrudd. Politiet må jobbe på nye måter og være mer tilstede på nett, sier medlem i justiskomiteen Ingunn Foss.

Vi styrker politiet

Justissektoren har vært en viktig prioritet for regjeringen. Siden 2013 har vi fått over 1650 rene politistillinger og driftsbudsjettene har økt med over 25 prosent. I 2020 når vi målet om 2 politifolk per 1000 innbygger.

– I revidert budsjett bevilger vi 100 millioner til enda flere biler og nytt utstyr. I tillegg skal politiet beholde 50 millioner av gevinsten fra politireformen. Vi kommer til å fortsette arbeidet med politireformen. Vi skal ikke tilbake til et politi vi hadde på 70-tallet, avslutter medlem i justiskomiteen Frida Melvær.